Finne en connection

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg skal starte, men jeg har vært singel i ca ett år nå. Jeg har datet ett par menn, og alle har vært hyggelige/bra menn. 

Men jeg har ikke funnet noen jeg virkelig har connected med. Jeg har kun én gang tidligere hatt en virkelig connection med en mann, og det var han siste jeg hadde et forhold med. Forholdet vårt fungerte ikke fordi familien hans ikke godtok meg pga kulturforskjeller (de var veldig konservative muslimer, men vær så snill å ikke la dette skli ut i en debatt om muslimer). Jeg har akseptert valget hans og er over han, selv om jeg alltid kommer til å være veldig glad i han.

Men jeg ønsker å finne det vi hadde med en annen. Altså den kjemien vi hadde. Vi klikket fra første stund og i de to årene vi var sammen var vi bestevenner, elskere og partnere. Vi hadde samme humor, noe som er viktig for meg, og lo sammen så og si hele tiden. Takhøyden var stor og vi begge var oss selv fullt ut. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det nøyaktig, men enkelt sagt så hadde vi en helt spesiell connection fra første stund.

Det jeg sliter med nå er at jeg som sagt har møtt flere menn som ut fra det jeg har sett er veldig flotte menn. Men jeg har ikke opplevd en slik connection igjen, og heller ikke før eksen. Det jeg rett og slett lurer på er om jeg er for kravstor? Er dette kanskje noe jeg ikke kan forvente å finne igjen? Burde jeg heller bare finne meg en god og flott mann jeg kan ha det bra med, men hvor gnistene ikke flyr fra første stund og ikke alt klaffer fra første stund? 

Jeg har aldri vært så forelsket som det jeg var, men det kan jeg kanskje heller ikke forvente å finne igjen? Skal jeg "nøye" meg på en måte, og være fornøyd med å finne en snill, god, oppegående og stabil mann?

Jeg er 30 år og har lyst til å finne en å dele livet med snart. Men lurer på om det de verdt det eller i det hele tatt vits å vente på "den store kjærligheten"? Er det urealistisk å finne dette på nytt igjen?

Ikke for å virke selvgod, men jeg mener selv jeg er et relativt godt catch. Jeg har ingen problemer med å tiltrekke meg menn, og jeg kunne enkelt vært i et forhold nå om det var mitt eneste ønske. Jeg er en dame med mye humor, et stort hjerte, veldig selvstendig, har utseendet med meg (selv om alle har ulike preferanser selvfølgelig), og jeg har en mastergrad. Dette er ikke for å skryte av meg selv, men jeg mener selv at jeg ikke er noe håpløst tilfelle. Men har jeg kanskje for høye forventninger?

Kanskje litt dårlig forklart det her, men håper dere har noen innspill og evt egne erfaringer.

Anonymkode: 3b988...2d4

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 3b988...2d4

[risari]

Hei TS!

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Jeg har selv tenkt mye av de samme tankene når jeg har vært singel. Men jeg har etter hvert forstått at det er ikke mennene jeg må forvente mye av, men det er meg selv jeg må forvente mye av. For å kunne få noe til å fungere så må du altså ha høye forventninger til deg selv og ikke han eller forholdet i seg selv.. Noen ganger opplever man at man kan få en slik "connection" med noen med en gang, andre ganger ikke. Men det betyr ikke at den ikke kommer til å komme! Bare gi det tid neste gang du møter noen

Også må man heller ikke tro at hver forelskelse skal være helt perfekt. For det finnes jo kun på film.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Min erfaring og observasjon er at man bare finner en eller to ila livet man har den ultimate connectionen med 

Anonymkode: 0869a...5c5