Problematisk å jogge med samboeren

[AnonymBruker]

Jeg anser meg selv for å være i god form. Jeg trener en kondisjonskrevende idrett 3 ganger i uken, i tillegg til at jeg trener styrke 3 dager i uken. Det blir også et par løpeturer, som regel. 

Men når jeg skal løpe med samboeren, er problemet at han har mye lengre bein enn meg, og jeg må ta tre skritt for hvert av hans. Han ser ut som han daffer av gårde, mens jeg må slite for å holde følge. Jeg ligger som regel på 160+ på hele turen, som regel over 165 også. Dette er ikke behagelig på en 5+ km joggetur, for meg. Samboeren ligger gjerne på 110-140 hele turen. Han er typen høy og undervektig (legen kjefter på ham, det er ikke min synsing, altså), mens jeg er kortere og normalvektig. Jeg veier da et par kg mer enn ham, så det er uansett tyngre for meg å løpe. 

Han sier jeg skal bestemme tempo, men det ender alltid med at han løper et par meter foran meg, åkke som. Selv om jeg prøver å drite i ham og bare løpe i mitt tempo, så sakker han bare ned så han uansett ligger foran meg når vi løper. Hvorfor han ikke bare kan løpe ved siden av meg, siden han holder samme tempo, aner jeg ikke, men jeg synes det er drittirriterende at jeg på en måte blir halehenget hans. 

Samtidig insisterer han på at vi skal løpe sammen, det er jo så koselig... Jeg sier han bare må løpe fra meg, at det er helt greit om han løper fortere, han har nøkkelen, osv, men neida, han skal løpe i samme tempo som meg bare to meter foran... GRRR!!!

Hvordan løser dere andre med høye/tynne menn samløping? Det er ikke noe gøy å løpe når det verker i lungene hele turen, og man føler seg som en sinke som ligger bak en som daffejogger i vei rett foran en. 

Anonymkode: 044fa...d38

[AnonymBruker]

Dette er er et ikke-problem,. Enten løper du i ditt tempo eller så løper du uten han. Ikke verre enn det.

Anonymkode: d2fc8...471

[Gjest ClickB4it]

Jeg tror kanskje vi har samme kjæreste? 

Her endte det med at vi nå løper hver for oss, selv om det fortsatt mases om at det "ER SÅ HYGGELIG Å GJØRE NOE SAMMEN". Jeg har sagt at vi kan gå tur sammen, men jeg gidder ikke å henge bak / føle meg som en hesblesende ku.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er er et ikke-problem,. Enten løper du i ditt tempo eller så løper du uten han. Ikke verre enn det.

Anonymkode: d2fc8...471

Så fint det må være å være den som får bestemme hva som er et problem for andre og ikke, da.. 

Det er et problem for MEG. Når jeg tar på meg skoene og skal ut og løpe blir han med, og løper da foran meg. Selv om jeg løper i mitt tempo. Selv om jeg sier jeg kan løpe alene og at han kan løpe fra ham. Og det plager meg, derfor er det et problem for meg. 

Anonymkode: 044fa...d38

[Puny]

Sånn er det med samboeren min også, men jeg liker det jeg da... Det at han løper foran meg gir meg motivasjon til å sette opp eget tempo. Det skal jo ikke være 'behagelig' å jogge? Jeg er veldig fornøyd med at han presser meg til å presse meg selv litt på tid, da blir jeg en bedre løper  

[AnonymBruker]

Si at han skal jogge bak deg, da.

Anonymkode: 99f39...c39

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Puny skrev:

Sånn er det med samboeren min også, men jeg liker det jeg da... Det at han løper foran meg gir meg motivasjon til å sette opp eget tempo. Det skal jo ikke være 'behagelig' å jogge? Jeg er veldig fornøyd med at han presser meg til å presse meg selv litt på tid, da blir jeg en bedre løper  

Det skal ikke være behagelig, nei, men det skal ikke være direkte vondt heller. Ved den typen distanse vi løper er anbefalt pulssone 65-80% av makspuls. Det vil for meg si at pulsen bør ligge under 158. Den ligger alltid høyere enn dette, som regel mye høyere. Det er verken bra for treningseffekten, eller for hvordan det føles å løpe. Jeg er som sagt vant til å trene mye, og vant til å presse meg, og har ikke noen forventning om at ting skal være behagelig. Men når ting gjør direkte vondt, hele tiden, en halvtime i strekk, er det rett og slett ikke noe gøy. 

Anonymkode: 044fa...d38

[Oz-]

4 minutter siden, ClickB4it skrev:

Jeg tror kanskje vi har samme kjæreste? 

Her endte det med at vi nå løper hver for oss, selv om det fortsatt mases om at det "ER SÅ HYGGELIG Å GJØRE NOE SAMMEN". Jeg har sagt at vi kan gå tur sammen, men jeg gidder ikke å henge bak / føle meg som en hesblesende ku.

 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samtidig insisterer han på at vi skal løpe sammen, det er jo så koselig... Jeg sier han bare må løpe fra meg, at det er helt greit om han løper fortere, han har nøkkelen, osv, men neida, han skal løpe i samme tempo som meg bare to meter foran... GRRR!!!

Hvordan løser dere andre med høye/tynne menn samløping? Det er ikke noe gøy å løpe når det verker i lungene hele turen, og man føler seg som en sinke som ligger bak en som daffejogger i vei rett foran en. 

Anonymkode: 044fa...d38

 

Å, så godt å høre at det ikke bare er vi som har dette problemet! Her er det særlig utfordrende når vi går på ski, som jo er ER veldig hyggelig å gjøre sammen. Men ikke når jeg går 3-4 meter bak med skyhøy puls og han traver avgårde uten å en gang bli svett. Det aller verste er når han stopper på toppen av bakken for å vente på meg, og dermed får en liten pause, og begynner å gå igjen akkurat like før jeg tar ham igjen sånn at jeg IKKE får pause. Løping måtte vi bare gi opp, for husfredens skyld håper noen har funnet gode løsninger på dette og kan dele

 

[Puny]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det skal ikke være behagelig, nei, men det skal ikke være direkte vondt heller. Ved den typen distanse vi løper er anbefalt pulssone 65-80% av makspuls. Det vil for meg si at pulsen bør ligge under 158. Den ligger alltid høyere enn dette, som regel mye høyere. Det er verken bra for treningseffekten, eller for hvordan det føles å løpe. Jeg er som sagt vant til å trene mye, og vant til å presse meg, og har ikke noen forventning om at ting skal være behagelig. Men når ting gjør direkte vondt, hele tiden, en halvtime i strekk, er det rett og slett ikke noe gøy. 

Anonymkode: 044fa...d38

Men da må du senke tempoet ditt selv da, er jo ikke værre. Evt. Løpe intervaller og få opp kondisen. Jeg blir motivert av å se min samboers rygg forran meg når vi jogger, det drar meg fremover og gjør at jeg slipper å 'dra' meg selv...

[Jacuzzi]

Du må jo bare sette foten ned og nekte å jogge med ham. Sier han at han synes det er koselig, må du si at du er uenig. Jogger han to meter foran deg, snu og jogg i motsatt retning uten at han legger merke til det. Dere må ikke gjøre ALT sammen. 

Men du må ta ansvar selv her og kommunisere tydelig at du ikke gidder mer. Er du sint på ham, vis at du er sint. Har en følelse av at han ikke har skjønt at du faktisk ikke vil dette.

[Gjest Tigress]

Er ein av dykk gammal baneløpar? 

[peppermyntete]

3 timer siden, Jacuzzi skrev:

Du må jo bare sette foten ned og nekte å jogge med ham. Sier han at han synes det er koselig, må du si at du er uenig. Jogger han to meter foran deg, snu og jogg i motsatt retning uten at han legger merke til det. Dere må ikke gjøre ALT sammen. 

Men du må ta ansvar selv her og kommunisere tydelig at du ikke gidder mer. Er du sint på ham, vis at du er sint. Har en følelse av at han ikke har skjønt at du faktisk ikke vil dette.

Dette! 

[Summers]

Ta det som en utfordring og kom deg i bedre form. Så får du både jogget med samboeren din pluss blir bedre i idretten du driver med.  

[Gjest Endaen]

Det at han er høyere har ikke egentlig særlig mye å si. Gode løpere er gjerne ganske lave fordi det er en stor fordel å være lett. Så å "skylde på" beinlengda funker ikke. Men siden han er lett har han en fordel der. Kan dere ikke legge inn litt intervaller etc i løpet av løpeturen? Da kan han få tatt seg ut litt på dem, i stedet for å presse deg konstant hele veien. Men det virker jo ikke som om han vil tilpasse seg ditt tempo, og det er dårlig av ham. Jeg løper noen ganger med folk som er saktere, og det er jo ikke vanskelig å senke tempoet. Men jeg ville ikke ha jogget med dem hele tiden. Kanksje best om han får noen turer alene hvor han kan presse seg litt, og så helelr noen roligere, lengre sammen med deg. Det må jo være mulig å snakke med ham om dette, hvis ikke vil jeg si han er svært ego.

[Emalje]

Haha, jeg ble også kjempesint på samboeren min de første gangene vi løp sammen. Nå tror jeg bare vi har kommet til at han skal "trene lett" når vi løper sammen (og ikke løpe to meter foran meg og heie på meg *grrrr*) (:  Når vi ikke løper sammen, føler jeg meg i meegaform. På neste turen med ham føler jeg meg som en nybegynner igjen..

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fint det må være å være den som får bestemme hva som er et problem for andre og ikke, da.. 

Det er et problem for MEG. Når jeg tar på meg skoene og skal ut og løpe blir han med, og løper da foran meg. Selv om jeg løper i mitt tempo. Selv om jeg sier jeg kan løpe alene og at han kan løpe fra ham. Og det plager meg, derfor er det et problem for meg. 

Anonymkode: 044fa...d38

Så løp i tempoet ditt da og fokuser på deg og ikke han. Hva slags svar er du ute etter egentlig? Om noen kan si til samboeren din at du må få løpe alene, ellers funker det ikke for deg?

Anonymkode: d2fc8...471

[Gjest Herr Heftig]

HVis dere bruker tredemølle på senter kan dere løpe i hvert deres tempo ved siden av hverandre.

[bailey]

Det er jo bare å gi han et valg det da: 
1. Vi løper sammen, men da ved siden av hverandre
2. Vi løper ikke sammen. 

Han kan ikke insistere på at dere skal løpe sammen om du ikke ønsker det. Da må du sette ned foten, rett og slett. 


 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette også. Men da var det ikke lengden på føttene hans, han hadde bare mindre fett og mer muskler som gjør at en kan løpe fortere uten å anstrenge seg like mye. Jeg løpet nå alltid alene, med unntak av noen venner som trives i samme tempo. 

Anonymkode: ef812...397

[melly666]

Jeg ville bare sagt det rett ut. "Det er ikke koselig formeg å jogge sammen når du alltid ligger foran. Jeg føler meg skikkelig teit som alltid er ditt haleheng. Enten får du jogge ved siden av meg, eller så kan vi jogge hver for oss".