Når man skal møte en hund for første gang

[AnonymBruker]

Og vurdere omplassering.. og hunden angivelig er sosial og uredd.. Hva bør man se etter av kroppsspråk? 

Er demping å forvente, eller er dårlig tegn?

Hvor imøtekommende bør en sosial og uredd hund være i møte med fremmede? (Hvis vi ser bort ifra rasetypisk oppførsel, en spisshund vil jo bjeffe ofte f.eks)

Noen generelle tips? Jeg vet at i et valpekull ville jeg sett etter den mest sosiale valpen. Men dette er 1 voksen hund. Jeg kan ikke sammenligne med noen. 

Anonymkode: aa15b...fd9

[Gjest Herr Heftig]

Hvor sosial en hun er kommer veldig an på dagsformen, eller timesformen.

[Tabris]

Jeg tenker at en sosial og uredd hund bør, når den ser deg, ønske å gå mot deg med vennlig kroppspråk (logrende hale, smale øyne, avslappet åpen munn) og snuse/slikke deg på hånden. 

Hvis hunden overhodet ikke er interessert i deg eller viker unna hvis du forsøker å ta kontakt, så kan det være tegn på at den er noe utrygg. Står hunden og bjeffer på deg samt også viker unna, så ville jeg revurdert kjøpet. 

Det er også viktig at vi møter hunden på en bra måte. Ikke bøy deg over hunden, ikke klapp den på hodet og vær for "voldsom" (hvis det ikke er helt tydelig at hunden har svært lyst på kos fra første øyeblikk). Snakk rolig til den, hvis den selv tar kontakt og kommer bort, klapp den rolig på sidene og brystet (under hodet). Ikke klapp for lenge før du trekker deg litt bort og gir hunden rom til å gå bort om den ønsker.

Men dette blir bare tommelfingerregler, man må se an hele kroppspråket og situasjonen.

Endret 4. april 2016 av Tabris

[AnonymBruker]

Magefølelsen er kanskje også ganske viktig. Det jeg pleier å gjøre når jeg hilser på hunder (bare generelt sett, ser an hunden... setter meg ikke ned på huk foran en aggressiv hund, men trekker meg heller unna) det er å sette meg ned og såvidt holde frem hånden. Lar hunden snuse og ser an. Hvis den trekker seg unna, følger jeg ikke etter.

Men jeg ser på det som et dårlig tegn hvis hunden forsiktig snuser, for så å trekke seg unna? Noen hunder trenger tid, åpenbart, men mtp at jeg har barn så er jeg litt ekstra forsiktig (er snakk om hund på 30 kg)

Anonymkode: aa15b...fd9

[AnonymBruker]

Prøv å vise hunden tillit og sett deg gjerne ned, la den komme til deg. Hvis du opplever at den prøver å dempe så er det negativt ettersom hunder prøver å dempe kaotiske og negative situasjoner og mennesker. Kanskje den har en vond fortid og da er det ekstra viktig å gi den mye kjærlighet og vise omsorg.

Anonymkode: 4551c...fae

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøv å vise hunden tillit og sett deg gjerne ned, la den komme til deg. Hvis du opplever at den prøver å dempe så er det negativt ettersom hunder prøver å dempe kaotiske og negative situasjoner og mennesker. Kanskje den har en vond fortid og da er det ekstra viktig å gi den mye kjærlighet og vise omsorg.

Anonymkode: 4551c...fae

Jeg kan ikke ta imot en hund med vond fortid, dessverre. Takk for tips

Anonymkode: aa15b...fd9

[Atea]

I møte med fremmede hunder venter jeg alltid på at hunden skal nærme seg meg. Når den blir kontaktsøkende, skal undersøke og lukte og om den har en dominant mine, overser jeg den og viser at jeg er en alfa-hunn. Det går alltid bra selv med hunder med aggressivt rykte, og vi får tillit men jeg ville ikke overtatt alle hunder jeg har møtt. Det har jeg verken energi eller kompetanse til.

Akkurat nå er jeg "hunde-sjuk", har så lyst på en hund og er helt våryr. Men, omstendighetene tilsier at jeg ikke kan gi en bikkje et godt hjem, vi vil bare bli to selv om han/hun vil få være hos andre og bli en del av en spredt flokk. Slipper kennel. Så alt ligger til rette, men. Det er dette menet, det er at jeg som er singel burde hatt to hunder så de kunne underholde hverandre litt. Jeg kan være opptatt selv om jeg er hjemme, jobb som krever konsentrasjon. En gammel hund kan gå bra, men det har jeg prøvd (vært helge-kose-mose-avlaster).

Men jeg har virkelig lyst å ha mer kontakt med hunder, vet at jeg kunne lært opp både førerhund, sporhunder og trekkhund, men... det er en livstil. Og jeg bor i en blokkleilighet i en by. Pluss at jeg helst vil ha en liten hund som kan bli med på fjell- og fisketurer, som tåler å bli med på isfiske, og som har en av- og på bryter når jeg sitter og grubler over ting og tang og livets mysterier.

Jeg tror jeg er for introvert egentlig til å bo alene sammen med en hund. De gir deg :

1. dårlig samvittighet (skal du bare sitte og lese og skrive )

2. søvnløshet (man må opp tidlig)

3. Angst for å gå ut (lørdagskveld og bikkja har diare, man må ut midt på natten...)

4. Angst for å møte andre hunder. ( frykt skaper frykt)

Frykt skaper frykt, men en hund som er trent vil alltid roes ned hvis den kan kommandoer. Venstre, høyre for eksempel når man måter naboen på tur med terrieren sin. Da viser man at man er lederen og en leder man kan stole på. Det skaper trygghet for hunden. Det er derfor det er så viktig å trene både sosialt og på grunnleggende kommandoer som sitt, dekk og bli, stå og bli, høyre, venstre, gå den veien (vis med armen), lær hunden å se på deg.

Synes det er morsomt å lære opp hunder, har ikke bred erfaring, men min gamle hund gikk løs og kunne gå fot fra hun var 20 uker, uten bånd. Jeg var selvsagt kjempestolt av henne. Hun ble premiert både eksteriør og som primadonna som veteran, fine bevegelser som rasen hadde tapt, men også fikk hun ikke minst anerkjennelse i lydlighetskonkurranse. Vi hadde aldri gått på kurs, men abonnerte på hundeblader og hun var godt sosialisert både med mennesker og dyr. Var ikke fortrolig med barn, og heller ikke damer med høye hæler pga to uhellsvangre opplevelser når hun var unghund. Men var aldri aggressiv, trakk seg bare unna. Og man lar jo ikke hunder være alene med småunger.

Lyst på hund.

Ja... Men tenker på hva jeg kan tilby. Vet om en fin tipse som skal omplasseres, og da er det lov å drømme.

Alle bør tenke seg om. Er man ung og frisk og har lyst og interesse  ja.