Mannen min har ingen venner, hvordan hjelpe ham?

[AnonymBruker]

Både jeg og mannen min er av den typen som liker best å ha få, nære venner. Jeg har i tillegg sosial angst (ser antydningen hos mannen min også), men har klart å holde på de to vennene jeg har, samt gå godt overens med sjefen og kolleger. På fritiden er jeg kun med mine to venninner. Mannen min derimot, har mistet sine barndomsvenner opp gjennom årene og nå er han i ferd med å gli fra hans siste kompis. Etter vi fikk barn har de veldig lite kontakt da kompisen ikke klarer å akseptere at mannen min har blitt småbarnsfar og ikke lenger den ungkaren som fant på mye sprell. Jeg får så vondt av ham, det er så trist å se at han sitter hjemme hele dagen sammen med meg og barnet vårt. Han trenger å komme seg ut litt, og han sier selv at han skulle ønske han hadde litt egentid.

Hvordan kan jeg hjelpe ham med dette? Hva er deres beste råd for å få nye venner? Han har en jobb med mange kolleger, og han kommer veldig godt overens med flere av dem. Han snakker mye om disse og jeg kan absolutt se for meg at de er potensielle nye kompiser også på fritiden, men jeg aner ikke hvordan han skal gå frem. Mye av problemet er vel kanskje at de fleste av de bor litt for langt unna.

For litt siden fant vi ut at en tidligere kompis bor bare noen hundre meter nedenfor oss. Han er også blitt pappa. Kanskje er det mulighet for å vekke et gammelt vennskap til liv der. Hva kan jeg gjøre for å gi han det lille sparket? Både jeg og ham er liksom så kleine sosialt og vet ikke helt hvordan man forsiktig "bygger" opp til nye vennskap... Han er en fantastisk type og er lett å like. Med en gang han bryter gjennom isen med noen så stortrives de alle sammen i hverandres selskap.

Setter stor pris på hjelp!

Anonymkode: b5a1f...622

[AnonymBruker]

For det første, husk at det ikke er unormalt å gli fra mange av sine barndomsvenner. Man tar forskjellige valg gjennom livet, gjennom studier, jobb, bosted, valg om å stifte familie (eller ikke) osv. og man vil på godt og vondt naturlig gli vekk fra en del av dem som fatter andre valg enn en selv. Det er ikke nødvendigvis noe vondt ment fra noen av partene over dette, men det er gjerne bare slik det blir. 

Det som kanskje er litt utfordrende for mannen din er at han har mistet alle. Jeg vil så absolutt råde deg til å forseslå at han finner på noe med den tidligere kompisen nede i gata, foreslå at de stikker ut og spiser og tar en øl eller to en dag og tar det derfra. Eller så kan dere jo invitere kompisen og dama hans til dere på middag, så finner de to karene kanskje tonen der. Mange muligheter.

Han kan jo også forsøke å redde vennskapet med den siste kompisen som er i ferd med å gli unna. Men det er jo ikke bare typen din som har en rolle oppe i det, denne kameraten må jo også kunne godta at mange stifter familie i voksen alder, og at typen din ikke vil ha like mye tid som før til å finne på ting, eller ha like stor mulighet til å være spontan. Man kan faktisk ikke forvente at alle kan leve som i tyveårene for alltid, og det er jo til syvende og sist denne kameraten som eier problemet. Mannen din må forsøke å forklare hvordan ting er nå, at han fortsatt ønsker vennskapet (hvis han gjør det da) men at det noen år fremover kan bli hektisk på hjemmefronten. Jeg mener at en god venn godtar det, gjør ikke kameraten det så er vennskapet tydeligvis ikke liv laga dessverre. 

Anonymkode: 55f78...f2b

[AnonymBruker]

Hva med å foreslå playdates\trilleturer etc med han som bor i nærheten, regner med han har en kone og? Da kan dere møtes først alle sammen med barn, så kan man ta det derfra.  Blir litt enklere med barn, for dere kan bruke barnet som unnskyldning om dere ikke tør å være veldig frempå..

Anonymkode: 15e3b...8f1

[AnonymBruker]

Den 3.4.2016 at 20.52, AnonymBruker skrev:

Både jeg og mannen min er av den typen som liker best å ha få, nære venner. Jeg har i tillegg sosial angst (ser antydningen hos mannen min også), men har klart å holde på de to vennene jeg har, samt gå godt overens med sjefen og kolleger. På fritiden er jeg kun med mine to venninner. Mannen min derimot, har mistet sine barndomsvenner opp gjennom årene og nå er han i ferd med å gli fra hans siste kompis. Etter vi fikk barn har de veldig lite kontakt da kompisen ikke klarer å akseptere at mannen min har blitt småbarnsfar og ikke lenger den ungkaren som fant på mye sprell. Jeg får så vondt av ham, det er så trist å se at han sitter hjemme hele dagen sammen med meg og barnet vårt. Han trenger å komme seg ut litt, og han sier selv at han skulle ønske han hadde litt egentid.

Hvordan kan jeg hjelpe ham med dette? Hva er deres beste råd for å få nye venner? Han har en jobb med mange kolleger, og han kommer veldig godt overens med flere av dem. Han snakker mye om disse og jeg kan absolutt se for meg at de er potensielle nye kompiser også på fritiden, men jeg aner ikke hvordan han skal gå frem. Mye av problemet er vel kanskje at de fleste av de bor litt for langt unna.

For litt siden fant vi ut at en tidligere kompis bor bare noen hundre meter nedenfor oss. Han er også blitt pappa. Kanskje er det mulighet for å vekke et gammelt vennskap til liv der. Hva kan jeg gjøre for å gi han det lille sparket? Både jeg og ham er liksom så kleine sosialt og vet ikke helt hvordan man forsiktig "bygger" opp til nye vennskap... Han er en fantastisk type og er lett å like. Med en gang han bryter gjennom isen med noen så stortrives de alle sammen i hverandres selskap.

Setter stor pris på hjelp!

Anonymkode: b5a1f...622

Fritidsaktiveter med barna som feks idrett, musikk e.l. Egne hobbier feks delta i en sport.

De fleste har nok mindre og mindre tid til nære relasjoner med andre utenfor familien når de kommer i småbarnsalderen. Da har man kone og barn som krever sitt.

Anonymkode: 97a8d...de7