AnonymBruker Skrevet 3. april 2016 #61 Skrevet 3. april 2016 1 time siden, Pawn Hearts skrev: Det eneste som er direkte feil, er å bruke ennå som gradsadverb: ennå bedre, ennå større osv. Til min forbløffelse ser jeg at Riksmålsforbundet mener det er helt greit muntlig. Uansett er man på trygg grunn hvis man utelukkende bruker "enda". Skal man bruke begge formene, kan "ennå" bare brukes som tidsadverb, og da helst i presens: De er der ennå. I preteritum bør man bruke "enda": De var der enda – skjønt jeg tviler på at det er en ufravikelig regel; her baserer jeg meg mest på egen språkfølelse samt Riksmålsforbundets anbefaling: http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/ennaenda/ Jeg visste ikke at ennå var et skriftlig ord en gang, så nå lærte jeg noe nytt. Jeg skriver konsekvent enda og uttaler det ennå, så for meg er ennå bare enda på dialekt. Anonymkode: 413c0...843
AnonymBruker Skrevet 3. april 2016 #62 Skrevet 3. april 2016 Da/når Feil bruk av "i forhold til" Særskriving Komma på riktig plass At det heter "an" og ikke "ann" Og/å Anonymkode: 3944d...1ae 1
Vox_populi Skrevet 3. april 2016 #63 Skrevet 3. april 2016 En ganske vanlig feil er å ikke skille mellom "også" og "og så". Som regel blir det "også" uansett. 1
Smultring Skrevet 3. april 2016 Forfatter #64 Skrevet 3. april 2016 19 minutter siden, Vox_populi skrev: En ganske vanlig feil er å ikke skille mellom "også" og "og så". Som regel blir det "også" uansett. La oss anta at du skulle skrive en sakprosatekst som skulle være korrekt i forhold til offisiell rettskrivning for bokmål. Teksten skal være på omtrent fem sider. Om du da skulle lage en liste for deg selv over ting du måtte passe på, hva ville du ha satt øverst på listen? Hvordan ville din private korrektursjekkliste se ut?
Vox_populi Skrevet 3. april 2016 #65 Skrevet 3. april 2016 5 minutter siden, Smultring skrev: Hvordan ville din private korrektursjekkliste se ut? Vi forutsetter vel at retteprogram er brukt? Helst et som sjekker for to like ord på rad. Da er den delen i boks. Så ville jeg se på forståelse og tekstflyt. Gå gjennom teksten og se nøye etter logikk og sammenheng og ordvalg (ikke gjenta samme ord, og veksl mellom substantiv og pronomen, f.eks.). Så blir det å se på hvor det er logisk å plassere små og store avsnitt, ev. også kapittel. Og, like viktig, se hvor det ikke skal være avsnitt (meget vanlig feil på internett!) Helt til slutt går jeg gjennom teksten igjen for å kontrollere bøyingene, særlig samsvar og tempus, som kan ha blitt feil som følge av tidligere rettinger.
AnonymBruker Skrevet 3. april 2016 #66 Skrevet 3. april 2016 5 timer siden, Vox_populi skrev: I preterium blir dette: "Han satte seg ned for å spise" og "Han satte seg ned og spiste". Forskjellen er vel åpenbar? Nr. 1: han satte seg ned i den hensikt å spise. Om han kom så langt, se derom tier historien. Nr. 2: han satte seg ned og han spiste (etterpå, formodentlig). I dansk (og dermed i "bogsprog", som det het) hadde man konstruksjonen "Han satte seg ned å spise" = for å, men den brukes ikke i moderne norsk. Jeg ser forskjellen, men når jeg tenker over det, bruker jeg (lignende setninger som) "sette meg ned og spise", når jeg egentlig mener "sette meg ned for å spise". Kanskje det er derfor jeg stadig lurer på om det skal være og/å der... Anonymkode: f4837...e20
Smultring Skrevet 3. april 2016 Forfatter #67 Skrevet 3. april 2016 1 time siden, Vox_populi skrev: Vi forutsetter vel at retteprogram er brukt? Jeg bruker ikke retteprogram, men det må være lov å bruke, ja. Jeg skal lage en sånn liste for meg selv når jeg får energi og tid. Tempus roter jeg nok en del med, selv i svært korte tekster. Spesielt når det dreier seg om tenkte tilstander, blir det vanskelig. Jeg satser stort sett på at ingen oppdager feilene. Høres det greit ut for meg, så høres det sikkert greit ut for andre.
pantertante Skrevet 3. april 2016 #68 Skrevet 3. april 2016 4 timer siden, Ugunstig skrev: Jeg har blitt bekymret over det norske språk den siste tiden, det virker som om det har blitt normalt å dele opp sammensatte ord. Jeg ser flere og flere særskrivingsfeil, det flommer av det! "Søppel forbrennings annlegget", "ute lek", "barnehage ansatt". Jeg forstår at mange synes det er vanskelig om det første ordet ender på dobbel konsonant og det andre ordet starter på samme konsonant. "Tunelløype" blir til "tunell løype". Ellers burde det egentlig ikke være så vanskelig? Hvorfor ser vi mer av dette nå enn før? Er det en påvirkning av mer engelsk i hverdagen? André Ulveseter har noen fine bildeeksempler. http://www2.minskole.no/minskole/solholmen/pilot.nsf/nt/495A49F7F4AB3AD6C1257B52002CB4CA/$File/srskrivingsfeil.pdf 1
Leviora Skrevet 3. april 2016 #69 Skrevet 3. april 2016 4 minutter siden, pantertante skrev: André Ulveseter har noen fine bildeeksempler. http://www2.minskole.no/minskole/solholmen/pilot.nsf/nt/495A49F7F4AB3AD6C1257B52002CB4CA/$File/srskrivingsfeil.pdf Jeg ler godt av de der, haha! 1
Vox_populi Skrevet 3. april 2016 #70 Skrevet 3. april 2016 4 minutter siden, Smultring skrev: Jeg bruker ikke retteprogram, men det må være lov å bruke, ja. Imponerende! Jeg bruker alltid retteprogram til bokmål, og det er til god hjelp. Dessverre har ikke Chrome innebygget nynorsk, så slike innlegg her på forumet må jeg ta på strak arm. De 5-6 andre skriver jeg sjelden nå.
Leviora Skrevet 3. april 2016 #71 Skrevet 3. april 2016 Skriver dere på nynorsk når dere svarer på innlegg skrevet på nynorsk i her inne?
Smultring Skrevet 3. april 2016 Forfatter #72 Skrevet 3. april 2016 44 minutter siden, Ugunstig skrev: Skriver dere på nynorsk når dere svarer på innlegg skrevet på nynorsk i her inne? Jeg gjør det ikke Hadde jeg behersket nynorsk, ville jeg kanskje gjort det. Men det beste er vel at vi alle bruker den målfomen vi behersker best.
Leviora Skrevet 3. april 2016 #73 Skrevet 3. april 2016 1 minutt siden, Smultring skrev: Jeg gjør det ikke Hadde jeg behersket nynorsk, ville jeg kanskje gjort det. Men det beste er vel at vi alle bruker den målfomen vi behersker best. Enig! Jeg behersket nynorsk godt på ungdomsskolen, nå blir det en blanding av bokmål, nynorsk og svensk. Rart at svensk kommer inn i nynorsken, husker det var flere som brukte å blande inn svensk, hehe.
Smultring Skrevet 3. april 2016 Forfatter #74 Skrevet 3. april 2016 22 minutter siden, Ugunstig skrev: Enig! Jeg behersket nynorsk godt på ungdomsskolen, nå blir det en blanding av bokmål, nynorsk og svensk. Rart at svensk kommer inn i nynorsken, husker det var flere som brukte å blande inn svensk, hehe. En venn av meg tok konsekvensen av denne sammenblandingen og flyttet til Sverige. Det viste seg at han tok feil i antagelsen om at han hadde et særlig talent for å skrive svensk. Det er kanskje vanskeligere å skrive svensk enn vi tror. 1
Leviora Skrevet 3. april 2016 #75 Skrevet 3. april 2016 12 minutter siden, Smultring skrev: En venn av meg tok konsekvensen av denne sammenblandingen og flyttet til Sverige. Det viste seg at han tok feil i antagelsen om at han hadde et særlig talent for å skrive svensk. Det er kanskje vanskeligere å skrive svensk enn vi tror. Jeg liker svensk godt, både skriftlig og muntlig. Jeg prøvde for moro skyld å skrive svensk i en kommentar hos en svensk blogger jeg følger. Det skulle vise seg å være langt vanskeligere enn hva jeg trodde, og jeg har lest veldig mye svensk.
AnonymBruker Skrevet 3. april 2016 #76 Skrevet 3. april 2016 Mange sliter med splittinfinitiv. Ikke sånn: Jeg er lei av å alltid skrive feil. Men sånn: Jeg er lei av alltid å skrive feil. Sikkert fordi det høres litt unaturlig ut når man skriver det, men sånn er det nå en gang allikevel. Anonymkode: 9fb52...e0a
Vox_populi Skrevet 3. april 2016 #77 Skrevet 3. april 2016 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mange sliter med splittinfinitiv. Nei, det er for gamal visdom. Alt i 1967 innsåg Språkrådet at "Han lovet å ikke gifte seg" tydde noko anna enn "Han lovet ikke å gifte seg". Så splittinfinitiv er lovleg, og direkte tilrådd når det elles kan mistydast. Nynorsk har forresten alltid hatt splittinfinitiv.
AnonymBruker Skrevet 3. april 2016 #78 Skrevet 3. april 2016 8 minutter siden, Vox_populi skrev: Nei, det er for gamal visdom. Alt i 1967 innsåg Språkrådet at "Han lovet å ikke gifte seg" tydde noko anna enn "Han lovet ikke å gifte seg". Så splittinfinitiv er lovleg, og direkte tilrådd når det elles kan mistydast. Nynorsk har forresten alltid hatt splittinfinitiv. Når det ikke har samme betydning, er det lov med splittinfinitiv, men ellers så skal det unngås. Anonymkode: 9fb52...e0a
Vox_populi Skrevet 3. april 2016 #79 Skrevet 3. april 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Når det ikke har samme betydning, er det lov med splittinfinitiv, men ellers så skal det unngås. Nei, Språkrådet sier ikke at splittinfinitiv SKAL unngås. "Det må regnes som kurant skriftmål i dag å skyte inn korte adverbiale ledd som aldri, alltid, bare, ikke, kanskje og nesten." Hva lengre innskudd angår, SKAL de ikke unngås de heller, men de BØR unngås. 1
Gjest Lady Mondegreen Skrevet 3. april 2016 #80 Skrevet 3. april 2016 (endret) Haha, splittet infinitiv som et av de største problemene for oss som har norsk som morsmål? Jeg kunne antagelig kommet på 150 ting som er viktigere å ta opp i denne sammenhengen enn dette stilistiske spørsmålet! Endret 3. april 2016 av Lady Mondegreen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå