Hva er vanskeligst i norsk for oss med norsk som morsmål?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg kan og/å reglene, men så er det sånn som det eksempelet der, da må jeg tenke meg litt om. Fordi, hvis jeg hadde sagt "sette meg ned for å spise", blir det "å". Så da kan jeg si "sette meg ned å spise", fordi jeg setter meg ned for å spise  Mens hvis jeg skriver det med "og", så er det fordi jeg setter meg ned, og så skal jeg spise. 

Eller kanskje det er helt feil å si "sette meg ned å spise", fordi "for" MÅ være der? Kanskje det bare er en muntlig greie? Jeg vet ikke, kunne sikkert satt meg ned å studert det. Haha der kom det en gang til.. Nå ble jeg usikker på om det sal være "å" eller "og" der XD.... "Satt meg ned OG studert det", eller "satt meg ned å studert det". 

 

Anonymkode: f4837...e20

Og studert. Å brukes bare ikke infinitiv 

Anonymkode: db021...7a8

[M1988]

3 minutter siden, Vox_populi skrev:

Mulig du har lært det, den norske skolen er jo elendig. Men det er vranglære. Se f.eks. Bokmålsordboka og trykk på det blå ordet pron, så får du fram bøyningene av ordet han. Han eller ham i objektsform er som du ser valgfritt.

Ok, er det sånn med hun/henne også, eller gjelder den reglen fortsatt? Ja, hadde gammel lærer som lærte meg dette

[Vox_populi]

2 minutter siden, M1988 skrev:

Ok, er det sånn med hun/henne også, eller gjelder den reglen fortsatt? Ja, hadde gammel lærer som lærte meg dette

Var læreren født for over 100 år siden og gikk ut av lærerskolen før 1938, så har han en slags unnskyldning. ;-)
Slår du opp hun i samme ordboka, finner du bare én linje: henne er obligatorisk.
Men svært mange dialekter skiller ikke på hun/ho og henne, derfor er det så mange som gjør feil på det punktet. Elevene i Aust-Agder sier ikke deg, bare du, og strever med det når de skriver.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er altså feil, det skal være "jeg skal sette meg ned og spise". Sjelden feil, tror nesten ikke jeg har lagt merke til den før.

Anonymkode: d55d1...8eb

Den feilen korrigerte jeg i innlegget under. Tenkte å bruke eksempelet "sette seg ned og/å spise", men så ombestemte jeg meg, og glemte å ta vekk "seg". Er ikke så lett å redigere innleggene sine som AB gitt

Det jeg lurte på var og/å. 

Anonymkode: f4837...e20

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den feilen korrigerte jeg i innlegget under.

Slik er livet – det er feilene som legges merke til. At resten av linja (eller dagen) er feilfri, er det ingen som kommenterer.

Anonymkode: d55d1...8eb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og studert. Å brukes bare ikke infinitiv 

Anonymkode: db021...7a8

Ok, så det er alltid "og", bortsett fra "kan du være så snill å flytte deg"? Etter som jeg vet skal det være "å" der? 

Jeg tror jeg bare tenker at jeg skal "sette meg ned for å spise", men sier "sette meg ned og spise". Kanskje det bare har forvirret meg litt. Hva er egentlig forskjellen mellom "sette meg ned for å spise" og "sette meg ned og spise"?

Sette meg ned for å spise ---> jeg setter meg her fordi jeg skal spise. Også skal jeg gå når jeg er ferdig med å spise.

Sette meg ned og spise ---> jeg skal sette meg her, fordi jeg syns det er et fint sted å sitte. Og så skal jeg spise maten min.

 

Sett deg ned og spis! ---> Du skal ikke STÅ i stolen. Sett deg ned først. Også spiser du.

Du skal sette deg ned for å spise. ---> Grunnen til at du skal sitte, er fordi du skal spise. Man sitter mens man spiser.

Tar jeg helt feil? 

Ikke for å være kverulant, jeg syntes bare det er interessant og vil gjerne diskutere det:) Holdt på med sånne bittesmå forskjeller i setninger da jeg studerte engelsk, og syns det er like interessant i norsk når jeg støter på de. Men jeg har ikke studert norsk, så jeg aner ikke. Men jeg gjetter! Akkurat disse forskjellene i eksemplene kan forvirre meg litt kjenner jeg. 

Anonymkode: f4837...e20

[AnonymBruker]

Enda/ennå bruker de aller fleste konsekvent feil.

Anonymkode: 48bcc...1d2

[minister-mio]

Dem og de. Hun og henne

[AnonymBruker]

Og/å blir litt lettere hvis man oversetter ting engelsk. And=og, to=å. Når det gjelder da/når så er det helt meningsløst å ha to ord der andre språk bare har ett. Er f eks engelsk mindre presist fordi de bare bruker when? Akkurat da/når gidder jeg ikke å tenke over om jeg bruker riktig muntlig, nettopp fordi jeg ikke skjønner vitsen med å ha ett ord for den gang og ett ord for hver gang, men skriftlig prøver jeg å følge regelen.

Anonymkode: 466f5...581

[minister-mio]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enda/ennå bruker de aller fleste konsekvent feil.

Anonymkode: 48bcc...1d2

De fleste gjør det ikke konsekvent, men mange gjør det store deler av tiden

[Vox_populi]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er egentlig forskjellen mellom "sette meg ned for å spise" og "sette meg ned og spise"?

I preterium blir dette: "Han satte seg ned for å spise" og "Han satte seg ned og spiste". Forskjellen er vel åpenbar?
Nr. 1: han satte seg ned i den hensikt å spise. Om han kom så langt, se derom tier historien. Nr. 2: han satte seg ned og han spiste (etterpå, formodentlig).
I dansk (og dermed i "bogsprog", som det het) hadde man konstruksjonen "Han satte seg ned å spise" = for å, men den brukes ikke i moderne norsk.

[AnonymBruker]

Jeg synes av og til det er vanskelig å uttale enkelte setninger muntlig selv om jeg er født og oppvokst i Norge. Det har kanskje noe med dialekten min å gjøre. Istedenfor å si "være", sier jeg "værr". Språket flyter bedre når ord ender på en vokal, men det gjør det ikke alltid i min dialekt. Kommer ikke på noen eksempler nå. Jeg kan både engelsk og litt spansk, og det synes jeg flyter bedre. Jeg tror at norsk er vanskelig å lære for mange utlendinger

Anonymkode: e7be4...797

[Pawn Hearts]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enda/ennå bruker de aller fleste konsekvent feil.

Anonymkode: 48bcc...1d2

Det eneste som er direkte feil, er å bruke ennå som gradsadverb: ennå bedre, ennå større osv. Til min forbløffelse ser jeg at Riksmålsforbundet mener det er helt greit muntlig. Uansett er man på trygg grunn hvis man utelukkende bruker "enda". Skal man bruke begge formene, kan "ennå" bare brukes som tidsadverb, og da helst i presens: De er der ennå. I preteritum bør man bruke "enda": De var der enda – skjønt jeg tviler på at det er en ufravikelig regel; her baserer jeg meg mest på egen språkfølelse samt Riksmålsforbundets anbefaling:

http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/ennaenda/

[Smultring]

Jeg er overrasket over at ingen har nevnt noe som jeg syntes var veldig forvirrende før: endelsene på perfektum partisipp: utkasta, utkastet, utkastede, bundet, bunden, bundne. 

Er fangen fastbundet eller fastbunden, og er flere fanger fastbundet, fastbunda, fastbundede eller fastbundete? 

Akkurat dette har en fasit, og Bokmålsordboka på nettet er veldig til hjelp med sine oversikter over denne bøyningen.

Men slike ting som "Plommene er deilig/deilige å spise", "De er glad/glade i barna sine", og "De virker stor/store når en ser dem herfra", har jeg gitt litt opp. 

 

[Leviora]

Jeg har nylig oppdaget at jeg alltid har skrevet feil når det kommer til uttrykk som "for så vidt". Har alltid skrevet "forsåvidt". Jeg har også blitt flinkere til å bruke når/da riktig, også muntlig hvor det ikke er like lett å huske på. Og/å føler jeg meg ganske trygg på. Kommategn kan jeg ha trøbbel med, og jeg synes det er vanskelig å lære meg regelen for semikolon.

Jeg har blitt bekymret over det norske språk den siste tiden, det virker som om det har blitt normalt å dele opp sammensatte ord. Jeg ser flere og flere særskrivingsfeil, det flommer av det! "Søppel forbrennings annlegget", "ute lek", "barnehage ansatt". Jeg forstår at mange synes det er vanskelig om det første ordet ender på dobbel konsonant og det andre ordet starter på samme konsonant. "Tunelløype" blir til "tunell løype". Ellers burde det egentlig ikke være så vanskelig? Hvorfor ser vi mer av dette nå enn før? Er det en påvirkning av mer engelsk i hverdagen?

[Smultring]

15 minutter siden, Ugunstig skrev:

"Tunelløype" blir til "tunell løype". Ellers burde det egentlig ikke være så vanskelig? Hvorfor ser vi mer av dette nå enn før? Er det en påvirkning av mer engelsk i hverdagen?

Dette er en type feil jeg ikke helt forstår. Jeg aner ikke hvorfor folk gjør denne feilen. Det eneste jeg vet, er at autokorrekturen kan rette sammenskrevne ord og insistere på særskriving. Det er jo ikke bra. Viser de ikke hver eneste uke hvordan dette skal gjøres, i NRK-programmet Nytt på nytt? 

Ananas ringer

Grillet okse lever

Pult ost

Det er vel noen av klassikerne? Nei, jeg aner ikke hvorfor folk gjør dette. 

Edit: Satte inn komma etter "gjøres". Kommaeksperter får ta meg i ørene hvis det er feil. 

Endret 3. april 2016 av Smultring

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Smultring skrev:

er flere fanger fastbundet, fastbunda, fastbundede eller fastbundete? 

Ingen av delene: fastbundne

Anonymkode: d55d1...8eb

[Smultring]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av delene: fastbundne

Anonymkode: d55d1...8eb

Jeg er klar over det!  

Meningen var å skape mest mulig forvirring for å vise at dette kan være vanskelig. Deg klarte jeg ikke å konfundere!

Men det skal hete "fastbundet" om fanger dersom partisippet brukes predikativt: Alle fangene var fastbundet. 

[Rosalie]

17 timer siden, Smultring skrev:

Ja, det tror jeg er en god kandidat. Sammenskriving/særskriving synes jeg også er vanskelig når det gjelder ord som: for så vidt, om bord, imot, i stedet for o.a. Jeg må slå opp i ordbok for å være sikker på om jeg nå har klart å skrive det rett. 

Jeg sammenskriver fælt uttrykk som de nevnt over, og bruker litt for mye komma.

[AnonymBruker]

Jeg brukte språket flittig i tenårene - leste bøker, skrev lange noveller, skrev oppgaver på skolen osv. Var veldig ivrig på å lære meg et "fargerikt" språk. Dessverre brukes ikke språket like kreativt lenger, og jeg simplifiserer ofte måten jeg uttrykker meg på. Dette kommer nok av at jeg sluttet å skrive noveller da jeg begynte på universitetet, samtidig som at det i mine øyne nesten har blitt en slags trend å forkorte språket. Litt tragisk at jeg var bedre i norsk da jeg var 18 år gammel enn nå som jeg holder på med masterutdanningen min. Noen ganger må jeg rett og slett stoppe opp og tenke etter hva som er rett.

Grammatikkregler er det jeg synes er vanskeligst. Jeg har aldri vært flink når det gjelder å lære meg reglene, selv om vi terpet mye på det da jeg gikk på grunnskolen. Jeg kunne reglene en gang, men de har dessverre blitt glemt med årene. Når noen sier "perfektum" blir jeg helt blank, selv om jeg ikke har problemer med å bruke det i språket. 

Anonymkode: ac625...c4d