Er dette god barneoppdragelse? Hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

I forrige uke så hadde jeg og mannen min bedt en famile til mat og kaffe. Dette skulle bli en hyggelig sammenkomst siden det er lenge siden vi gikk på skolen sammen. Å jada, de tok med seg barna også. Alt dette er greit, men så når de kommer går det toppen 10 minutt før rabalderet er i gang. Vi får kanpt sett serveringa på bordet før de tre begynner å sette huset på ende. De begynner å løpe inn og ut av dører, løpe opp å sovet rommet våres, arbeidsrommet til mannen min (som har hjemmekontor), og lager et forferdlig rabalder. Så jeg og mannen min må løpe og ta fatt de for å få roet de ned. Dette holder på med lenge, mens forelderene står passive å ikke gjør noen verdens ting.

Til slutt så finner mannen min ut at han må gjøre noe for å få roet ned hele hylekoret. Han finner frem godterier og gir de det. Først da rorer de seg ned btreaktlig (en liten stund). Og vi voksne kan begynne med å spise. Det går knapt en 20 min igjen så begynner rabelderet igjen. Samme leksa opp igjen. Vi har at par avslaippingstoler m/krakker som en bevege. Det finner en håpefulle ut skal begynne som trampoline. Den begynner å hoppe opp og den, mens den minste begynner å gå bak. Jeg er et lite øyeblikk redd for at den kommer til å få stolen på seg, men heldigvis sier mannen min i fra at de på passe barna eller så kan det fort bli vondt hode og en ulykke kan skje. Først da reagerer mannen i familen og sier i fra. Når han er opptatt med to av de håpefulle begynner trejdemann å rive ned noen glass-pytneting som jeg har stående i en hylle. Moren deres reagerer ikke (selv om det tett ved) hun sier bare at det er sånt som skjer når en har små barn.

Slik holder de på i to timer så da kommer faren til de håpefulle på at nei nå får vi reise hjem igjen for dette går ikke lengre. Så de gjør det. Igjen står jeg og mannen min med et kaos og et skikkelig hodepine og en smule irritasjon om hvorfor i h****te vi inviterte de.

De hadde med noen leker, men de kom ikke frem før på slutten av oppholdet...rabalderet.

Så er da mitt spørsmål:

1. Hva syns dere om sånt som dette? Hva ville du gjort?

2. Hva er det med foreldre som ikke tar ansvar og sier klart i fra nok er nok? Istednefor å bli sittende passive og ikke gjøre noe for å få stopp på rabaleret.

3. Vi fikk ikke en beklagelse om at det som hadde skjedd, hadde du kommet til å beklage det?

4. Dersom du var vertskap for sånt som dette, hadde du sagt i fra til både barn og foreldere om at nå var strikken nok? Eller hadde du bare latt det gå uten gjøre noen verdens ting?

Jeg tror det blir lenge til neste gang vi inviterer til selskap igjen etter et så mye arbalder. For jeg og ikke minst mannen min har virkelig fått skrekken av å få tre stk barn i en aldersgruppen 3 - 7 år.

 

Anonymkode: f1b3b...f2c

[Morgendis]

Jeg ville sagt til foreldrene at nå får de passe på barna sine eller så er selskapet over. Jeg godtar ikke slikt i mitt hjem.

[AnonymBruker]

Jeg vikle ha huska inn ungene med en gang noen beveget seg fra bordet. Når man er er på besøk så sitter man i ro ved matbordet ELLER man setter ungene i aktivitet for seg selv slik at de holder seg opptatt. Ja til iPad og TV! 

Nå har jeg ikke tre barn, men bare et. Jeg er ganske slapp i oppdragerstilen til tider, men passer alltid lå at barnet mitt ikke er til andres bry. Litt ståk må man vel regne med, men ærlig talt - de kan da ikke rive ned huset! 

Hadde det vært min sønn som oppførte seg så ufordragelig at vi hadde måttet dra, så ville jeg uten tvil bedt im unnskyldning. Det er vanlig folkeskikk. 

Som vertskap ville jeg også sagt fra at nok er nok. 

Men folk er forskjellige.. Noen tror de og barna eier hele rommet og at verden kretser seg rundt dem. Skjønner ikke at det finnes slike som lar barna dure på som de ønsker. 

Anonymkode: 8ac9d...728

[AnonymBruker]

Vi hadde nok antagelig reagert som dere, ikke fått oss til å si noe særlig, og når de endelig var dratt, tenkt at dette ikke er folk vi inviterer igjen.

Våre barn hadde aldri i verden oppført seg sånn borte (det har de aldri gjort hjemme heller), og det at foreldrene ikke tok ordentlig tak vitner jo om i overkant slækk oppdragelse. 

Det er mange foreldre som lar ungene styre på altfor mye, og det er ikke snilt overfor ungene i det hele tatt, tvert imot gjør de dem en bjørnetjeneste.

Anonymkode: 0cce0...485

[AnonymBruker]

Oi. Dette var ikke bra... Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert, men jeg tror jeg hadde vært "strengere" enn det dere var. Sagt at om de ikke roer seg, sagt det til FORELDRENE, at de må gå. Dere burde gitt klar beskjed om at villungenes oppførsel ikke var OK ganske kjapt.

Anonymkode: 3716f...ecf

[AnonymBruker]

TS: Her igjen. Ønsker flere synspunkt rundt dette.....

Anonymkode: f1b3b...f2c

[AnonymBruker]

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så er da mitt spørsmål:

1. Hva syns dere om sånt som dette? Hva ville du gjort?

2. Hva er det med foreldre som ikke tar ansvar og sier klart i fra nok er nok? Istednefor å bli sittende passive og ikke gjøre noe for å få stopp på rabaleret.

3. Vi fikk ikke en beklagelse om at det som hadde skjedd, hadde du kommet til å beklage det?

4. Dersom du var vertskap for sånt som dette, hadde du sagt i fra til både barn og foreldere om at nå var strikken nok? Eller hadde du bare latt det gå uten gjøre noen verdens ting?

Jeg tror det blir lenge til neste gang vi inviterer til selskap igjen etter et så mye arbalder. For jeg og ikke minst mannen min har virkelig fått skrekken av å få tre stk barn i en aldersgruppen 3 - 7 år.

1. Har vært med på omtrent det samme, bare da med 2 barn. Foreldrene stod bare og så på at ungene raserte huset vårt, og våre unger, som riktignok var et par år eldre var ganske forskrekket.
Her ble det mannen min som tok dem for seg og sa at SÅNN oppfører vi oss ikke i vårt hjem, og at de måtte roe seg ned mange hakk.

2. Det er dessverre foreldre som ikke tar ansvar, de sitter bare og ser beundrende på mesterverkene sine og lar humla suse. Jeg tror mang foreldre også er resignerte. Andre igjen har bare andre grenser og har ikke respekt for verken folk eller ting. Vet at mange har den holdningen at "det er bare materielle saker"; men i vårt hjem så har vi jobbet for våre materielle ting, og selv om vi ikke er hysteriske på noen måte, så har vi ikke mulighet til å bytte sofa 2 gg i året fordi ungene så gjerne vil hoppe i den. Vi har lært ungene til å ha respekt for både mennesker, seg selv, egne ting og andres ting.

3. Folk beklager ikke når de ikke synes at noe gikk feil. Sånn er dt bare. Jeg hadde selvfølgelig beklaget, uten tvil.

4. Ja, jeg hadde sagt fra. Såklart. I vårt hjem gjelder våre regler (selv om de er få, riktignok, så gjelder de vi har).

Det kan være en tøff jobb å oppdra unger, helt klart. Noen er bare ikke villige til å ta den kampen. Noen igjen har barn med diagnoser, og da kan det være lurt å være åpen om det. Vi har noen venner med diagnosebarn som ikke fungerer så godt andre steder, men de inviterer heller hjem til seg. Så løser alt seg.

Anonymkode: 999bb...9b9

[Gjest Jessica]

Jeg hadde ihvertfall ikke invitert dem igjen. Unger uten oppdragelse og folkeskikk er noe av det verste jeg vet. Så tafatt av foreldrene 

[AnonymBruker]

Problemet ligger i de fleste tilfeller hos foreldrene. Det er dessverre mange foreldre som ikke lærer barna sine normal folkeskikk. Jeg tenker at disse foreldrene gjør barna sine en stor bjørnetjeneste. Denne foreldrestilen kalles "ettergivende", og er preget av uklare grenser og at man lar barna gjøre som de vil. 

Det som skjedde hjemme hos dere er ikke greit på noen måte. Foreldrene burde skamme seg. 

Jeg har opplevd lignende, vi har barn i nær familie som oppfører seg slik. Vi har snakket til dem gang på gang når de er på besøk. Foreldrene sitter pal i sofaen og gidder ikke reagere. Det er så synd, for vi kvir oss for å invitere dem. Det er bare bråk og styr, de plager våre barn som er litt yngre, og noe blir alltid ødelagt. 

Hvis våre barn ikke oppfører seg når de er på besøk så snakker vi alltid til dem, og beklager selvsagt hvis de ødelegger noe. Skulle bare mangle!! 

 

Anonymkode: 2e088...011

[AnonymBruker]

Jeg hadde klikket! Innvendig hvertfall..

Jeg hadde nok sagt klart ifra til voksne og barn at her må man oppføre seg, og ikke rasere hus og hjem. Stengt de ute fra de rommene, og i hverstefall låst dørene.. (selv om jeg ikke syns man skal låse dører for at uoppdragne unger skal holde seg vekk) så hadde jeg nok sendt de ut.

 

Vi har barn selv, og ett vennepar med barn på samme alder, og de kan fort bli ville! Første gangen bl nok alle litt forskrekket og ikke visste helt hva vi skulle gjøre, men nå vet jeg hva jeg må gjøre, samtidig vet de hvor skapet står her, og de finner ikke på tull mer.

Anonymkode: 71702...871

[AnonymBruker]

TS her igjen: 

Vil inn på dette med å si i fra til barna når foreldrene er i nærheten. For det er enkelte foreldre som ikke tåler at barna blir snakket til (har hørt og sett eksempel på dette), har også sett foreldrene blir satt på plass med, men da ble både irritasjon og gringing av både foreldre og barn... eller var det motsatt....

Anonymkode: f1b3b...f2c

[AnonymBruker]

Mulig problemet ligger i en forskjellig oppfattelse av situasjonen...? Vi var ikke der, det er umulig å kunne bedømme om ungene var ville eller ikke, om foreldrene burde grepet inn eller om ts bare er hysterisk barnløs....

Nå er det min erfaring at det faktisk ikke er lov å si dette, men kanskje ts har noe urealistiske forventninger til barn? Jada jada, det er ikke lov å beskylde barnløse for å ha lite kunnskap om hvordan barn er eller hvordan det er å leve med dem, men jeg har nå erfart at mange har en forestilling om barn som sitter stille i en krok og ikke lager en lyd og blir rimelig hysteriske og irriterte når det viser seg at virkeligheten ikke er helt sånn. 

Anonymkode: 69cfe...9b6

[Brob]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

I forrige uke så hadde jeg og mannen min bedt en famile til mat og kaffe. Dette skulle bli en hyggelig sammenkomst siden det er lenge siden vi gikk på skolen sammen. Å jada, de tok med seg barna også. Alt dette er greit, men så når de kommer går det toppen 10 minutt før rabalderet er i gang. Vi får kanpt sett serveringa på bordet før de tre begynner å sette huset på ende. De begynner å løpe inn og ut av dører, løpe opp å sovet rommet våres, arbeidsrommet til mannen min (som har hjemmekontor), og lager et forferdlig rabalder. Så jeg og mannen min må løpe og ta fatt de for å få roet de ned. Dette holder på med lenge, mens forelderene står passive å ikke gjør noen verdens ting.

Til slutt så finner mannen min ut at han må gjøre noe for å få roet ned hele hylekoret. Han finner frem godterier og gir de det. Først da rorer de seg ned btreaktlig (en liten stund). Og vi voksne kan begynne med å spise. Det går knapt en 20 min igjen så begynner rabelderet igjen. Samme leksa opp igjen. Vi har at par avslaippingstoler m/krakker som en bevege. Det finner en håpefulle ut skal begynne som trampoline. Den begynner å hoppe opp og den, mens den minste begynner å gå bak. Jeg er et lite øyeblikk redd for at den kommer til å få stolen på seg, men heldigvis sier mannen min i fra at de på passe barna eller så kan det fort bli vondt hode og en ulykke kan skje. Først da reagerer mannen i familen og sier i fra. Når han er opptatt med to av de håpefulle begynner trejdemann å rive ned noen glass-pytneting som jeg har stående i en hylle. Moren deres reagerer ikke (selv om det tett ved) hun sier bare at det er sånt som skjer når en har små barn.

Slik holder de på i to timer så da kommer faren til de håpefulle på at nei nå får vi reise hjem igjen for dette går ikke lengre. Så de gjør det. Igjen står jeg og mannen min med et kaos og et skikkelig hodepine og en smule irritasjon om hvorfor i h****te vi inviterte de.

De hadde med noen leker, men de kom ikke frem før på slutten av oppholdet...rabalderet.

Så er da mitt spørsmål:

1. Hva syns dere om sånt som dette? Hva ville du gjort?

2. Hva er det med foreldre som ikke tar ansvar og sier klart i fra nok er nok? Istednefor å bli sittende passive og ikke gjøre noe for å få stopp på rabaleret.

3. Vi fikk ikke en beklagelse om at det som hadde skjedd, hadde du kommet til å beklage det?

4. Dersom du var vertskap for sånt som dette, hadde du sagt i fra til både barn og foreldere om at nå var strikken nok? Eller hadde du bare latt det gå uten gjøre noen verdens ting?

Jeg tror det blir lenge til neste gang vi inviterer til selskap igjen etter et så mye arbalder. For jeg og ikke minst mannen min har virkelig fått skrekken av å få tre stk barn i en aldersgruppen 3 - 7 år.

 

Anonymkode: f1b3b...f2c

ikke la barna gi deg skrekken. De er normale i følge aldersgruppen. Det er foreldrene som burde skremme vettet av deg. De lar barna gjøre som de vil. Hadde jeg skulle valgt hvem av disse som skulle komme tilbake, hadde jeg valgt barna. Og hatt en skikkelig rolig kosestund med de. ( vet du ikke spurte om det  ) 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig problemet ligger i en forskjellig oppfattelse av situasjonen...? Vi var ikke der, det er umulig å kunne bedømme om ungene var ville eller ikke, om foreldrene burde grepet inn eller om ts bare er hysterisk barnløs....

Nå er det min erfaring at det faktisk ikke er lov å si dette, men kanskje ts har noe urealistiske forventninger til barn? Jada jada, det er ikke lov å beskylde barnløse for å ha lite kunnskap om hvordan barn er eller hvordan det er å leve med dem, men jeg har nå erfart at mange har en forestilling om barn som sitter stille i en krok og ikke lager en lyd og blir rimelig hysteriske og irriterte når det viser seg at virkeligheten ikke er helt sånn. 

Anonymkode: 69cfe...9b6

Ut i fra Ts sin beskrivelse av situasjonen så virker det som de barna var temmelig ville... Det er vel ikke greit at barna løper inn på andre rom i huset, bruker lenestoler som trampoline osv?? Samme hvordan man oppfatter situasjonen så er det vel enkelte ting som det ikke er greit at barn gjør, ihvertfall ikke på besøk hos andre... Jeg tenker også at foreldre bør ta ekstra hensyn når de har barna med på besøk til andre, og si klart ifra at når man er på besøk så oppfører man seg skikkelig. Klart det er urealistisk å forvente at barna skal sitte stille i en krok. Men man kan jo forberede seg og barna i forkant, ev ta med leker, tegnesaker ol. 

Anonymkode: 2e088...011

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mulig problemet ligger i en forskjellig oppfattelse av situasjonen...? Vi var ikke der, det er umulig å kunne bedømme om ungene var ville eller ikke, om foreldrene burde grepet inn eller om ts bare er hysterisk barnløs....

Nå er det min erfaring at det faktisk ikke er lov å si dette, men kanskje ts har noe urealistiske forventninger til barn? Jada jada, det er ikke lov å beskylde barnløse for å ha lite kunnskap om hvordan barn er eller hvordan det er å leve med dem, men jeg har nå erfart at mange har en forestilling om barn som sitter stille i en krok og ikke lager en lyd og blir rimelig hysteriske og irriterte når det viser seg at virkeligheten ikke er helt sånn. 

Anonymkode: 69cfe...9b6

Jeg er ikke TS, men jeg er barnløs og har sikkert litt urealistiske forventninger til det å oppdra barn. MEN jeg har to sett med søskern på 6-10 års aldern i familien. Det ene settet er som TS forteller om. De er helt ville, de krangler konstant, de ødelegger, de drar ut av skuffer og skap osv.  Det andre settet er det jeg vil kalle normale unger. De leker, ler, har det moro og selvfølgelig støyer de, men ikke mer enn hva normale unger gjør. De oppfører seg. De har fått oppdragelse, de spiser maten de har fått servert, og lager ikke noe stort nummer med hyling og grining hvis de har fått erter på tallerknen som de ikke liker osv.   Det sier seg jo selv hvem jeg som tante er barnevakt for oftest. Og hvem jeg tar med på teater eller slike ting. Jeg orker rett og slett ikke det første settet med unger, for de er helt jævlige å ha i hus. Og jeg oppfatter at de TS snakker om er i samme kategori som de jeg beskriver her. 

Anonymkode: c2248...4ef

[AnonymBruker]

I 2016 tipper jeg med at disse unge satt foran et aller annet skjerm hele dagen før de kom til deg slik at de hadde my energi å gi.  Mine barn, som er ut å leke nesten hele dagen, ville ha vært alt for utslitt å oppføre seg sann på kvelden.  MEN uansett, HVIS de hadde oppførte seg sann de barna gjorde hos deg ville jeg, som mor, ordnet det med engang.  Mange foreldre i disse tidene er så utrolig lat.

Anonymkode: b99ab...02a

[AnonymBruker]

22 timer siden, Morgendis skrev:

Jeg ville sagt til foreldrene at nå får de passe på barna sine eller så er selskapet over. Jeg godtar ikke slikt i mitt hjem.

Jeg ville også gjort dette, men ikke til foreldrene, til barna. Det gjør jeg forsåvidt allerede, er det barn i hus som oppfører seg uten folkeskikk så informerer jeg barna at slikt er ikke lov hjemme hos oss. Har aldri hatt noe problem med det, og jeg bryr meg søtten om foreldrene er i nærheten eller ikke. Mitt hjem får ingen herpe uansett om foreldrene er tafatte og bare sitter der. Barn reagerer ofte mer på at andre enn foreldrene sier fra også. 

Forøvrig mener jeg det er en uting å ta med barna på kjedelige middagsselskaper med bare voksne, send de ut for å leke så snart de er ferdige med å spise sin egen mat, så kan de voksne få skravle i fred. 

Anonymkode: 42ede...57d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mulig problemet ligger i en forskjellig oppfattelse av situasjonen...? Vi var ikke der, det er umulig å kunne bedømme om ungene var ville eller ikke, om foreldrene burde grepet inn eller om ts bare er hysterisk barnløs....

Nå er det min erfaring at det faktisk ikke er lov å si dette, men kanskje ts har noe urealistiske forventninger til barn? Jada jada, det er ikke lov å beskylde barnløse for å ha lite kunnskap om hvordan barn er eller hvordan det er å leve med dem, men jeg har nå erfart at mange har en forestilling om barn som sitter stille i en krok og ikke lager en lyd og blir rimelig hysteriske og irriterte når det viser seg at virkeligheten ikke er helt sånn. 

Anonymkode: 69cfe...9b6

Å hoppe i en stol er da langt bortenfor normal folkeskikk, uansett om man er barn eller voksen. Og å løpe inne gjør man bare ikke. Punktum! Høylytt lek skal foregå ute. 

Anonymkode: 42ede...57d

[AnonymBruker]

Har ei venninne som har to villbasser og de løper inn med sandete sko. De ødelegger pynteting og leker og sparker fotball inne osv. Moren bryr seg ikke og sier ingenting, men jeg har satt foten ned og sier ifra til ungene selv når ikke moren gjør det. De får IKKE gå inn med sko og de må oppføre seg inne, ikke ødelegge leker og heller ikke sparke fotball inne. De får IKKE bare gå i kjøleskapet og finne seg mat  de må spørre først.. osv.. Etter dette oppfører ungene seg bra her hos meg. Moren sier heldigvis ikke noe på at jeg irettesetter hennes barn hvis hun hadde gjort det, hadde jeg vist henne døren. Hos meg oppfører man seg eller går!

Anonymkode: 00370...9d1