Ville du søkt ufør i min situasjon ?

[AnonymBruker]

Jeg har mottatt aap (med ung ufør tillegget )i snart 6 år. ( er altså ikke ufør , men får litt mere aap PgA jeg tidelig ble syk). 

Max grensen for å motta aap er egentlig på 4 år, men jeg får det hele tiden forlenget PgA jeg har så ønske om og komme i jobb.

jeg mottar aap PgA psyken. Vært mye og lenge innlagt siden jeg starta og få aap i 2010. (Siste innleggelse varte 1 og et halvt år ca)

ikke fått prøvd meg noe særlig i arbdspraksis PgA jeg har vært for syk. På disse 6 åra har jeg vel vært i arbeidspraksis kun noen måndter der det lengste jeg klarte å jobbe var i 6 timer fordelt på 2 dager i uka.  Det er 3 år siden, har ikke vært i arbdspraksis siden.

jeg er 30 år nå og har ikke fått spart opp 1 kr i egenkapital . Har prøvd å kontakte kommunen å spurt om jeg kan få startlån så jeg kommer inn på boligmarkedet men det får jeg ikke så lenge jeg går på aap. Med uføre så hadde jeg fått det.

flere i psykiatrien har hintet til meg at kanskje det er lurt av meg og søke uføre...

 

men jeg er redd for å søke det. Føler ikke at det vil vil være så positivt for psyken og være ufør. Jeg har ikke noe nettverk utenom familien. Og jeg tror det er lurt av meg og jobbe noe , føle meg nyttig og møte folk . Men 100 % jobb er vel liten sannsynlighet at jeg vil ende opp i. Og med tanke på at jeg har gått på aap og ikke kommet noe lengre på snart 6 år så er det lite sannsynlig at det skjer med det første.

 

ville du søkt ufør i min situasjon ? 

Anonymkode: f13ba...8a7

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville vurdert det, ja. I praksis har du vært 100% ufør i 3 år alt, og har hatt varig nedsatt inntektsevne i 6 år. Det er ganske lang tid. Ulempen med ufør er som du sier selv, at man faller ut av tilbud/aktivitet fra Nav som har en funksjon. Men med den nye ufør ordningen kan du nå kombinere ufør og jobb. Hvis du fungerer bedre i perioder, og jobber vill uføretrygd justeres ned i et forhold til lønnsinntekten opp. Er du dårlig og ikke klarer jobb over tid, har du sikkerhet i at du kan gå opp på full uføretrygd da. Man har den alltid i ryggen når den først er innvilget. En sosionom hadde vært en super hjelp for deg her. De har god oversikt over alle disse tingene og kan hjelpe deg å vurderer det.

Anonymkode: a98a1...0af

[AnonymBruker]

Jeg har vel alltid ment at bli uføretrygdet pga psykisk er noe man ikke burde, og det som hjelper mot psyke er å være i arbeid. For man ser alt for mang som sliter psykisk og er uføretrygdet som fester hver helg, drar på turer osv. Men så kommer det de som faktisk trenger det så sårt, som kanskje du. Da ville jeg vel søkt uføretrygdet, men med engang du får uføretrygdet så ville jeg kommet meg ut i arbeid. Hatt en liten jobb på 20-30%, så har du ihvertfall en stødig inntekt bak disse 20-30% pga du er syk. Men er du en som gjør som alle andre i helgene og i uke dagene er du "syk", da anbefaler jeg deg og komme deg ut i arbeid. 

Anonymkode: f0ce4...8a5

[AnonymBruker]

Hvis grunnen din ene og alene er fordi da får du lån til å kjøpe noe eget så er svaret selvsagt nei. Ufør er noe nman blir fordi man ikke er i stand til å jobbe, ikke fordi det vil være lønnsomt på den ene eller andre måten.

Anonymkode: f019d...0e5

[AnonymBruker]

Er ikke noen vits å søke uføre før saksbehandleren din gir klarsignal.

Anonymkode: 3e9af...cfc

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel alltid ment at bli uføretrygdet pga psykisk er noe man ikke burde, og det som hjelper mot psyke er å være i arbeid. For man ser alt for mang som sliter psykisk og er uføretrygdet som fester hver helg, drar på turer osv. Men så kommer det de som faktisk trenger det så sårt, som kanskje du. Da ville jeg vel søkt uføretrygdet, men med engang du får uføretrygdet så ville jeg kommet meg ut i arbeid. Hatt en liten jobb på 20-30%, så har du ihvertfall en stødig inntekt bak disse 20-30% pga du er syk. Men er du en som gjør som alle andre i helgene og i uke dagene er du "syk", da anbefaler jeg deg og komme deg ut i arbeid. 

Anonymkode: f0ce4...8a5

 

Nei jeg er ikke frisk i helgene 😛 Å jeg fester heller ikke . Drikker heller ikke alkohol og har som sagt IngeN venner. Har trukket meg vekk fra alle jeg en gang var venn med. Isolert meg helt. Har kontakt med familien , men møter de Max 1 gang i uka.  

 

Jeg har isolert meg i hybelen min i mange år. Mange vonde minner med kraftig angstanfall / ovedose med medisiner osv osv...  Ønsker å føle at jeg kommer meg litt videre selv om det er vanskelig. Flytte hadde vært og ta et steg videre , men kan ikke flytte til en annen hybel for har vært utrolig heldig med pris og hvordan hybelen jeg bor i nå er. Ville ikke hatt råd til en annen hybel her jeg bor. 

Og ønsker så klart og kjøpe hvis jeg først flytter ( med tanke på at jeg er 30 år)

 

jeg har møtt saksbehandleren min 3 ganger på 6 år på aap. Og da har det vært jeg som har tatt kontakt . Sakbehandlere blir ofte byttet ut, så jeg blir dårlig fulgt opp, pluss at de har latt psykiatrien ta mere over siden behandling er det som står i min aktivitetsplan hos nav.  Hadde jeg søkt om ufør så ville jeg kanskje fått det. Har veldig mye papirer da psykiatrien fra de siste 15 åra og generelt mye papirer fra barndommen også.

 

hvis jeg hadde blitt ufør så hadde selvfølgelig målet mitt fortsatt vært og komme i noe jobb etter hvert ( absolutt ikke bra for psyken hvis jeg kun blir gående hjemme resten av livet ).

men problemet er at jeg aldri vil klare og komme meg i jobb selv PgA psyken. Vil være avhengig av arbdspraksis og oppfølging fra nav for å komme i jobb. ( men er ikke klar for noe sånt per nå) og er redd jeg vil miste den oppfølgingen hvis jeg blir ufør .

Anonymkode: f13ba...8a7

[AnonymBruker]

Forrige innlegg var fra Ts 😊

Anonymkode: f13ba...8a7

[Gjest Jørild]

Dersom du ikke har muligheter for å komme i jobb ville jeg søkt uføretrygd. Og så ville jeg forsøkt å fått med et sosialt liv likevel, du trenger ikke gi opp det selv om du blir ufør.

[AnonymBruker]

Slik du beskriver situasjone så ville jeg søkt uføretrygd, ja. Mange swtter likhetstegn mellom uføretrygd og aldri arbeid. Slik bør det ikke være. Vil man så kan man og klare å komme seg ut i arbeid, noen timer for uka. Alle monner drar for å føle seg som en del av samfunnshjulene. 

Får du uføretrygd kan du, på hobbybasis, ta studiekompetansefag på voksenopplæringen. Ett fag om gangen/året. På den måten kommer du deg ut, treffer andre en til to ganger pr. Uke, får øket din generelle kompetanse og etter noen år har du mulighet til å studere noe du kan drive med på redusert tid i fremtidien. 

Lykke til. 

Anonymkode: 89a44...5f4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik du beskriver situasjone så ville jeg søkt uføretrygd, ja. Mange swtter likhetstegn mellom uføretrygd og aldri arbeid. Slik bør det ikke være. Vil man så kan man og klare å komme seg ut i arbeid, noen timer for uka. Alle monner drar for å føle seg som en del av samfunnshjulene. 

Får du uføretrygd kan du, på hobbybasis, ta studiekompetansefag på voksenopplæringen. Ett fag om gangen/året. På den måten kommer du deg ut, treffer andre en til to ganger pr. Uke, får øket din generelle kompetanse og etter noen år har du mulighet til å studere noe du kan drive med på redusert tid i fremtidien. 

Lykke til. 

Anonymkode: 89a44...5f4

Ts her.

jeg har studert. Fullført 2 år på høyskolen ( sterkt medisinert 😛)

husker lite av studie, mye av angsten. Måtte droppe ut PgA psyken. Studie klarte jeg helt ok. Fikk c hele veien. Men kommer ikke til og prøve og studere igjen.  For angst fremkallende. Men håe er og få jobbet litt etter hvert.

Anonymkode: f13ba...8a7

[Mis(s)Understood]

Slik du beskriver de siste 6 årene dine, og status så langt, så ville jeg nok seriøst vurdert å søke ja.

Dersom det hadde blitt innvilget så ville jeg brukt den arbeidsevnen jeg hadde (de få timene det gjelder) på frivillig arbeid i min nærmeste frivillige organisasjon for hjemløse dyr   

Frivillig arbeid i små organisasjoner gir sosial omgang, og det du kan bidra med når du har overskudd blir varmt satt pris på og det er ikke hverken krav eller forventninger om at du må eller skal bidra med et antall timer. Som bonus kommer varm pels og takknemligheten fra de som får hjelp av deg.

 

 

[Gjest Klaveret]

Hadde jeg vært deg ville jeg søkt ufør. Da vil du få mer ro og økonomisk trygghet rundt deg. I tillegg har du jo mulighet til å jobbe en del selv om du er ufør.

Og om du skulle bli veldig mye bedre så innbiller jeg meg at du kan melde fra om det og bli 100% arbeidstaker igjen. Jeg kan liksom ikke se for meg noe annet enn at det ville være en glad-sak for nav  

[AnonymBruker]

Jeg misunner deg! Søk uføretrygd snarest, hva er vel bedre enn fast og stabil inntekt og fri dagen lang?

Anonymkode: cb211...418

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg misunner deg! Søk uføretrygd snarest, hva er vel bedre enn fast og stabil inntekt og fri dagen lang?

Anonymkode: cb211...418

Ja for det er akkurat det det handler om. Leve livets late dager uten å måtte jobbe for det 

Anonymkode: f019d...0e5

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja for det er akkurat det det handler om. Leve livets late dager uten å måtte jobbe for det 

 

Selvsagt. Vi lever i en unik tid og er superheldige som bor i Norge. Hvorfor jobbe når man kan dyrke egne interesser og leve som en kvise på samfunnets rumpe?

Anonymkode: cb211...418

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt. Vi lever i en unik tid og er superheldige som bor i Norge. Hvorfor jobbe når man kan dyrke egne interesser og leve som en kvise på samfunnets rumpe?

Anonymkode: cb211...418

Jeg er selv uføretrygdet, og kan love deg at hadde jeg kunne jobbe "normalt" er det ingenting jeg heller ville. Jeg jobbet frem til livet mitt besto av jobb og ligge på sofaen resten av tiden for å komme meg på jobb igjen. Ikke overskudd hverken til mann eller barn.

Etter å fått innvilget uføretrygd brukte jeg to år på å komme meg på beina igjen. Begynte langsom å søke utover - hva kan jeg bruke den "friske" delen til ? Begynte med frivillighet, siden det ikke er like forpliktende som noe fast. Deretter en dag som støttekontakt. Nå er jeg støttekontakt, verge i fylkeskommunnen og sitter i styret i borettslaget. Jeg har dager som gir mening, og føler at jeg bidrar med det jeg kan i forhold til min kroniske sykdom.

Som nevnt tidligere oppe, så er det slik nå at uføre kan tjene inntil 40% av grunnbeløpet, dvs ca 40 000,-. Etter dette trekkes det i pensjon. Så når jeg har inntekt, snylter jeg ikke på samfunnet. Og jeg skatter på alt jeg tjener, også uføretrygden min.

Anonymkode: eeb3c...4a0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så når jeg har inntekt, snylter jeg ikke på samfunnet.

Jeg referte til de av oss som bare utnytter systemet.

Jeg koser meg gløgg i hjel jeg.

Anonymkode: cb211...418

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg referte til de av oss som bare utnytter systemet.

Jeg koser meg gløgg i hjel jeg.

Anonymkode: cb211...418

NAV bør kanskje igangsette kontroller av uføre, slik at slike "kosere" får noe annet å bruke tiden sin på..... 

Anonymkode: eeb3c...4a0

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

NAV bør kanskje igangsette kontroller av uføre, slik at slike "kosere" får noe annet å bruke tiden sin på..... 

 

Ønsketenking.

Anonymkode: cb211...418

[Mis(s)Understood]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg misunner deg! Søk uføretrygd snarest, hva er vel bedre enn fast og stabil inntekt og fri dagen lang?

Anonymkode: cb211...418

 

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt. Vi lever i en unik tid og er superheldige som bor i Norge. Hvorfor jobbe når man kan dyrke egne interesser og leve som en kvise på samfunnets rumpe?

Anonymkode: cb211...418

 

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg referte til de av oss som bare utnytter systemet.

Jeg koser meg gløgg i hjel jeg.

Anonymkode: cb211...418

 

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsketenking.

Anonymkode: cb211...418

Slike holdninger er ikke noe å skryte av. Hvem var det som stjal fra fellesskapet sa du?