der er ingen som vil snakke med meg

[AnonymBruker]

Sliter med traumer. Alle forventer at jeg oppfører meg eksemplarisk. Ingen vil lytte til følelsene mine. Aldri. Bare psykologen. 

Orker ikke mer. Jeg er dønn alene, hele tiden, hele dagen faker jeg og later som. Hvis jeg for en gang skyld tvinger noen (samboer, foreldre, hvem som helst) til å lytte ender det opp med krangling. 

Jeg er bare så ensom og alene, når alt kommer til alt bryr ingen seg. Jeg svinner hen. Ingen liker den jeg er. Bare når jeg later som. Undertrykker sinnet, bitterheten, sorgen. Da er det greit. 

Og jeg blir så ufattelig ensom... istad så samboeren min at jeg holdt på å gråte. Men ga meg ikke klem. Hvorfor? Fordi hn trodde det gikk greit. Vi har vært sammen i nesten 10 år og så gidder hn ikke å prøve engang.

Da er det lettere å spille skuespill. Helt til neste gang jeg får et anfall av panikk slik som nå. Alltid alene.  For alltid

Anonymkode: 3abd5...e34

[AnonymBruker]

Du er jo ikke alene? 

Anonymkode: 85014...1c5

[AnonymBruker]

Det kan føles ekstra ensomt å være alene i et rom fullt av mennesker. Håper det går bedre med deg snart!

Anonymkode: 12c45...abd

[Maleficenta]

For en kjip samboer

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo ikke alene? 

Anonymkode: 85014...1c5

Jo? Skjønner du ikke? Jeg er alene, det er ingen som forstår og alle samtalene jeg har er basert på skuespill. 

Jeg er aldri ærlig, for ingen takler det. Psykologen min vet at de har bagasje, hun kommer med forklaringer. Det hjelper jo litt, er takknemlig for det. 

Men jeg har egentlig ingen, hvis noe blir vanskelig sitter jeg der alene og må takle alt på egenhånd. Angsten, panikken, traumene. 

 

Anonymkode: 3abd5...e34

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan føles ekstra ensomt å være alene i et rom fullt av mennesker. Håper det går bedre med deg snart!

Anonymkode: 12c45...abd

Takk for at du viser forståelse, og takk for cyberklemmen det varmer faktisk 

Anonymkode: 3abd5...e34

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Maleficenta skrev:

For en kjip samboer

Det er en sorg ja. Jeg har sagt det tusen ganger, at noen ganger behøver jeg bare en klem. Det er ikke ofte jeg er slik heller. Det er langt ifra hver dag. 

Anonymkode: 3abd5...e34

[AnonymBruker]

Det er nok flere som bryr seg enn du tror, og som tåler å høre hvordan du har det.  Prøv å åpne deg litt mer for andre.

Anonymkode: a749b...769

[Gjest Daryl Dixon]

De som ikke har opplevd å bli traumatisert har virkelig ikke peiling på hva der faktisk er. Jeg aner ikke hva du har opplevd og når, men håper virkelig det bedrer seg. Samboeren din høres ut som en som er redd for å måtte takle følelsesreaksjoner hos andre, det sier så mye mer om han enn om deg. Å måtte bearbeide traume er ofte en ensom prosess, har jobbet igjennom det selv og er et levende bevis på at det et fult mulig. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok flere som bryr seg enn du tror, og som tåler å høre hvordan du har det.  Prøv å åpne deg litt mer for andre.

Anonymkode: a749b...769

Jeg har prøvd.  De er ikke villig til å lytte og er livredde for følelser. Takk for gode tanker. 

Anonymkode: 3abd5...e34

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Daryl Dixon skrev:

De som ikke har opplevd å bli traumatisert har virkelig ikke peiling på hva der faktisk er. Jeg aner ikke hva du har opplevd og når, men håper virkelig det bedrer seg. Samboeren din høres ut som en som er redd for å måtte takle følelsesreaksjoner hos andre, det sier så mye mer om han enn om deg. Å måtte bearbeide traume er ofte en ensom prosess, har jobbet igjennom det selv og er et levende bevis på at det et fult mulig. 

Takk For oppmuntring. Det skal gå! En dag skal jeg slippe dette.. men du har rett - det er en ensom vei å gå. Hadde bare alle tenkt som Bjørn Eidsvåg. Å gå skritta med meg.

 

Anonymkode: 3abd5...e34

[Gjest Aye]

Hadde jeg bodd i nærheten så ville jeg vert der for deg uansett om jeg kjente deg eller ikke! Jeg sliter selv pga en tung oppvekst. Kanskje det som har gjort meg til lytter og til en som bryr seg om de som sliter med noe. Skjønner ikke at andre som ikke sliter kan forstå litt, være en lytter og i det minste gi en klem når de ser noen som har det tungt! Håper du får det bedre og du kan gjerne sende meg pm hvis du vil få ut litt. Jeg leser alltid pm'er jeg får og svarer så fort jeg er pålogget.

Ønsker deg alt godt i fremtiden! 

Endret 1. april 2016 av Aye

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd.  De er ikke villig til å lytte og er livredde for følelser. Takk for gode tanker. 

Anonymkode: 3abd5...e34

Anonymkode: 95685...4ce

[QueenOfTheSidewalk]

Hvorfor ender det i krangel når dere diskuterer det? Hvem begynner å krangle? Jeg tenker kanskje det er derfor han holder seg unna. 

[AnonymBruker]

Først vil jeg beklage at du har det slik. Kansje det blir mye for din samboer og han ikke vet alltid hvordan han skal takle det. Det kan bli mye om en person er ofte lei seg, det gir han selfølgelig ikke rett til at han skal vende ryggen til. Kansje kan du spør han om hvorfor og hvordan han har det. Inviter til en gjensidig prar hvor begge får utdype seg og forstp hverandre uten at det nødvendigvis blir negativt og trisr

 

 

Anonymkode: f7767...5c8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo? Skjønner du ikke? Jeg er alene, det er ingen som forstår og alle samtalene jeg har er basert på skuespill. 

Jeg er aldri ærlig, for ingen takler det. Psykologen min vet at de har bagasje, hun kommer med forklaringer. Det hjelper jo litt, er takknemlig for det. 

Men jeg har egentlig ingen, hvis noe blir vanskelig sitter jeg der alene og må takle alt på egenhånd. Angsten, panikken, traumene. 

 

Anonymkode: 3abd5...e34

Kan du få noen andre å snakke med i tillegg til psykologen, f.eks en psykiatrisk sykepleier eller en støttekontakt?

Klem

Anonymkode: 9f26d...91b

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det, ts, og jeg sender deg en varm klem😊

Anonymkode: ca3df...459

[AnonymBruker]

Sender de en klem . Vet desverre selv så altfor godt hvor vondt det er å føle seg alene selv med folk rundt en.

Anonymkode: 63963...910

[Safiye]

Tråden er ryddet for hets.

- Pavilion, mod

[Gjest Daryl Dixon]

Den Friday, April 01, 2016 at 1.07, AnonymBruker skrev:

Takk For oppmuntring. Det skal gå! En dag skal jeg slippe dette.. men du har rett - det er en ensom vei å gå. Hadde bare alle tenkt som Bjørn Eidsvåg. Å gå skritta med meg.

 

Anonymkode: 3abd5...e34

Det er akkurat det. Den personen trenger egentlig ikke gjøre annet enn å lytte og bare være tilstede i grunn. Hadde jeg vist hvem du var skulle jeg ha stilt ørene mine og min tilstedeværelse til disposisjon