AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #1 Skrevet 1. april 2016 Nå snakker jeg om alt fra anoreksia og depresjon til asberger. Hvilke(n) diagnose er no-go for deg, og gjerne hvorfor? Anonymkode: 3d4a5...960
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #2 Skrevet 1. april 2016 Alle! Finnes nok av friske jenter å velge mellom Anonymkode: d75a1...b8a 6
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #3 Skrevet 1. april 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Alle! Finnes nok av friske jenter å velge mellom Anonymkode: d75a1...b8a Men hvordan vet du at de er friske? Anonymkode: a8e34...6c8 14
Gjest Aucaman Skrevet 1. april 2016 #4 Skrevet 1. april 2016 Schizoid, narsissisme, dyssosial personlighetsforstyrrelse, borderline (spesielt "angry child"), paranoide. Hmmm... Det er vel de fleste jeg kommer på i farta. Fordi de alle åpenbart er problematisk å leve sammen med over tid, selv om jeg erkjenner at det er et spørsmål om gradsnivå her og at noen med en av de overstående fort kan være akseptable så lenge de ikke er for utpreget.
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #5 Skrevet 1. april 2016 Vil overhodet ikke date noen med schizofreni, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelse eller som lider av sterk depresjon og angst. Tror ikke jeg kunne datet noen som har en psykisk lidelse, for å være helt ærlig. Livet har nok av problemer å by på, å rote meg opp i en partner med store issues og problemer gjør ikke livet lettere. Anonymkode: 0fa9e...0ed 5
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #6 Skrevet 1. april 2016 Psykopater og narsissister. Anonymkode: 802b9...0a6 4 1
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #7 Skrevet 1. april 2016 Jeg føler meg litt hyklersk når jeg sier at jeg helst ikke vil bli sammen med noen med noe mer alvorlig enn periodevis lett angst/depresjon, når jeg samtidig har bipolar og har hatt borderline (er blitt frisk fra det siste) og mener at det ikke trenger å være et stort problem å være sammen med noen som er psykisk syk. Men å være to til tider veldig syke mennesker i et forhold tror jeg kan bli problematisk. Jeg trenger i alle fall en som er stødig og relativt frisk, så det blir minst mulig syndomsfokus. Jeg tenker også at hvis jeg en dag evt. får barn, så bør pappaen være frisk, siden jeg kan få tilbakefall. Jeg har jo ikke tenkt å få barn før jeg er stabil og forhåpentligvis har kommet meg ut i i alle fall 50% i jobb, men det er jo ingen garanti å aldri få tilbakefall. Så helst vil jeg ikke ha en mann som sliter psykisk i særlig stor grad. Selv holder jeg meg litt unna forhold foreløpig, i og med at jeg ikke vil at min sykdom skal gå ut over noen andre. Om jeg blir dårlig så trenger jeg alenetid, og noen ganger er jeg innlagt i 1-2 mnd. Nå er det ca. bare en gang i året det skjer, men det er sikkert kjipt for en kjæreste når det pågår. Anonymkode: 257eb...df5 10 1
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #8 Skrevet 1. april 2016 Kleptomane og pyromane tror jeg jeg holder meg unna sånn i første omgang. Anonymkode: d220c...fe2 11
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #9 Skrevet 1. april 2016 Spesielt alle* de typene (som er helseskadelig for andre mennesker) som er beskrevet i boken sjarmør og tyrann (*Alle skriver jeg fordi det er mange! Boken er anbefalt lesning) Anonymkode: 71b0a...008 3
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #10 Skrevet 1. april 2016 Jeg ville ha avskrevet alle personer som sliter med tunge, psykiske lidelser. Ettersom grad varierer innad i de ulike tilstandene er det umulig å si noe spesifikt. En depressiv eller angstpreget person kan være mer påvirket av lidelsen sin enn en person med Asperger syndrom for eksempel. På grunn av en oppvekst med en problemfar er jeg veldig var på varselflagg i et enhver relasjon, og da særlig forhold. En person som er tydelig påvirket av psykisk sykdom (eller fysisk sykdom for den saks skyld) er ikke noen som jeg ser en fremtid med. Det kan hende jeg er for ensformig i tankegangen min og avskriver noen for raskt, men hensikten er å beskytte meg selv fra et trøblete og/eller ustabilt forhold. Samvittigheten min er derfor ren. Jeg har høyere terskel for fysiske sykdommer enn psykiske sykdommer, men dette da går igjen på syn på egen sykdom og dermed også psykisk helse til vedkommende samt holdning til livet, helse og sykdom på generell basis. Anonymkode: 7ef98...b23 1
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #11 Skrevet 1. april 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg føler meg litt hyklersk når jeg sier at jeg helst ikke vil bli sammen med noen med noe mer alvorlig enn periodevis lett angst/depresjon, når jeg samtidig har bipolar og har hatt borderline (er blitt frisk fra det siste) og mener at det ikke trenger å være et stort problem å være sammen med noen som er psykisk syk. Men å være to til tider veldig syke mennesker i et forhold tror jeg kan bli problematisk. Jeg trenger i alle fall en som er stødig og relativt frisk, så det blir minst mulig syndomsfokus. Jeg tenker også at hvis jeg en dag evt. får barn, så bør pappaen være frisk, siden jeg kan få tilbakefall. Jeg har jo ikke tenkt å få barn før jeg er stabil og forhåpentligvis har kommet meg ut i i alle fall 50% i jobb, men det er jo ingen garanti å aldri få tilbakefall. Så helst vil jeg ikke ha en mann som sliter psykisk i særlig stor grad. Selv holder jeg meg litt unna forhold foreløpig, i og med at jeg ikke vil at min sykdom skal gå ut over noen andre. Om jeg blir dårlig så trenger jeg alenetid, og noen ganger er jeg innlagt i 1-2 mnd. Nå er det ca. bare en gang i året det skjer, men det er sikkert kjipt for en kjæreste når det pågår. Anonymkode: 257eb...df5 Jeg synes ikke det er hyklerisk. Det er forståelig at du ønsker en stabil partner når du selv har perioder der du er svært påvirket av tilstanden din. Jeg synes også du høres fornuftig ut med tanke på barn. Forhold som består at to personer som er preget av psykisk sykdom kan for all del gå bra, men jeg kjenner også til flere tilfeller der det ikke gjør det. Dette er vel gjerne typisk ressurssvake mennesker med tunge psykiske lidelser. Situasjonen forverres betraktelig når det er barn med i bildet. Anonymkode: 7ef98...b23 3
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #12 Skrevet 1. april 2016 Det kommer an på hvor pen hun er. Jo penere, desto tyngre diagnoser kan jeg godta. Anonymkode: e6222...6b2 7
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #13 Skrevet 1. april 2016 Narssisist/psykopat med voldelige tendenser så stikker jeg rimelig kjapt. Men sånn ellers så tenker jeg at så lenge de klarer å ha jobb så går det meste. Er selv mild borderline. Anonymkode: 72e32...83f 1 1
QueenOfTheSidewalk Skrevet 1. april 2016 #14 Skrevet 1. april 2016 Alle som plager meg voldsomt med sykdommen. 1
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #15 Skrevet 1. april 2016 Og ja, en til: Nymfomane (Begrunnelse: slitsomt og risikabelt) Anonymkode: 71b0a...008 2
minister-mio Skrevet 1. april 2016 #16 Skrevet 1. april 2016 jeg holder meg unna alle som staver asperger med B 17
Muscae Skrevet 1. april 2016 #17 Skrevet 1. april 2016 Ville ikke gått inn i et forhold noen med kjente psykiske lidelser (litt lettere depresjon og generelle angstlidelser som er forbigående går greit). Jeg er selv bipolar, og ville ikke klart å leve med meg selv i et forhold.
Cashbah Skrevet 1. april 2016 #19 Skrevet 1. april 2016 Alle, med mindre det er f.eks mild angst e.l.
Hadley Skrevet 1. april 2016 #20 Skrevet 1. april 2016 Jeg har selv angst og depresjon, og har møtt folk med alle slags problemer i over ti år. Folk kan absolutt være fine og flotte, uansett hva de lider av eller ikke. Men folk med schizofreni, bipolar lidelse... Folk som har gått så langt at de har en annen virkelighetsforståelse enn deg selv...Da blir et forhold ekstremt vanskelig. 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå