Når man ikke får til ting...

[Gjest Anonymous]

Jeg har et voldsomt oppheng på det at jeg må klare å gjøre ting like bra som alle andre, og blir av og til helt fortvilet dersom det er noe jeg ikke skjønner eller ikke får til, det være seg i forbindelse med studiene eller helt enkle hverdagsting.

Jeg liker studiene mine godt, men jeg får nærmest panikk hvis jeg støter på noe som jeg ikke forstår på sekundet, og så blir jeg lei meg og tenker at når jeg ikke forstår det med én gang, er jeg ikke smart nok til å kunne forstå det senere heller. Så begynner jeg å gråte og legger vekk boken og vegrer meg for å begynne å lese igjen. Dette har naturlig nok skapt masse problemer for meg i studiesammenheng.

Hva angår helt hverdagslige ting, så er det mye jeg ikke har lært hjemme, og jeg er ikke flink hverken med husarbeid eller andre praktiske ting som det nok er en selvfølge for andre å mestre. Folk reagerer på at jeg er så uvitende, og jeg har fått endel lite hyggelige kommentarer, både av den typen som er ment å være morsom, og av typen som er ment å såre skikkelig.

Er det flere som har det slik? Det kan da ikke være vanlig å bli så fortvilet bare fordi man ikke får til saker og ting?

[Gjest Anonymous]

Tro meg, det er mange som ikke skjønner hva de driver med i studiene først, andre, tredje, fjerde..ja Gud vet hvor mange ganger man må gjennom enkelte ting for å få tak på det.

Tror jeg tenkte slik som deg, helt til en genial foreleser sa: "Så klart en del av det dere lærer her er vanskelig, hvorfor skulle dere ellers være her? Da kunne dere like godt begynne i jobb nå, hvis ting man studerte ikke var vanskelig."

[villkatt]

Jeg blir frustrert når jeg ikke får ting til eller forstår, fordi jeg alltid har vært vant med å ta ting lett.

Nå i år har jeg opplevd det motsatte og ble veldig oppgitt, frustert og irritert!! Men så snakket jeg med en klok venninne som påpekte, akkurat som han forleseren, at det skal jo være vanskelig! Det er jo ikke videregående/ungdomskolen jeg går på nå! 8)

Det ordner seg nok ser du!! :trøste:

[Gjest Anonymous]

Jeg vet at det jeg ikke forstår med en gang lærer jeg ekstra godt for det må jeg sette meg ekstra godt inn i. Har heldivis skjønt at det er en læringsprosess som jeg må igjennom, og det går som oftest bra- etter en natts søvn. Det som kommer lett kan også forsvinne lett. Men det kan gjøre vondt å få det inn ja.

[Gjest Ethereal]

Hvis du er vant til, for eksempel fra videregående, at alt er "lett" og at du ikke trenger å anstrenge deg, kan du nok møte motgang i høyere studier. Det skal, som noen her sier, faktisk være vanskelig til tider. Hvis man ikke har noe å strekke seg etter, hva er da vitsen? Jeg synes det er mer tilfredsstillende å ha fått til noe vanskelig enn noe jeg synes er "piece of cake".

Husk at "Übung macht den Meister/øvelse gjør mester"

[Timian]

Kjenner meg litt igjen, ja! Når jeg begynte å studere så nærmest resignerte jeg...! At det skulle være SÅ vanskelig!?! Så jeg gav liksom litt opp! Når jeg ikke skjønte det, så sa jeg bare til meg selv at det ikke var så farlig... Og det endte med dårlig karakter! I ettertid synes jeg nok at jeg valgte gale fag i begynnelsen, men det kom seg etterhvert!

Uansett: Ikke ta til deg dumme kommentarer! Sett deg dine egne mål og grenser og vær stolt av deg selv! Det smitter ofte over på andre:)

Lykke til med studiene!