En trist opplevelse.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg måtte bare dele opplevelsen med noen, fordi det gjorde så sterkt inntrykk.

 

Jeg var på besøk på et "gamlehjem" i går, og mens vi drakk kaffe i fellesområdet kom en tydelig pyntet mann bort til oss.

Han bar med seg kaker og is, satte det på bordet foran oss, og sa: "det kom ingen til meg, så dere kan ta dette", før han snur seg bort fra oss, på vei tilbake til seg selv.
Det krympet seg i magen min! 

Vi inviterte ham til å sette seg ned sammen med oss.  Han ville ikke først, men vi skjenket i en kopp kaffe til ham, og insisterte, og da satte han seg ned.
Vi fikk oss mang en god latter i løpet av den timen han satt sammen med oss før han takket for seg, han hadde mange morsomme historier på lager.

Vel hjemme kvernet tankene mine, og det var en så blandet opplevelse.

Vi vet ikke hva som hadde skjedd.
Kanskje han hadde bursdag,  hadde pyntet seg og handlet inn litt ekstra godt fordi han håpet på at noen skulle stikke innom på dagen?
Kanskje hadde han en avtale som den andre parten hadde glemt?
Kanskje hadde han glemt at et avtalt besøk hadde blitt avlyst eller utsatt?
Kanskje hadde han tatt feil av dagen?

Det kan være så mange forklaringer, det er ikke så greit å vite.
Vi kunne ikke unngå å legge merke til at han ikke var helt tilstede i nåtiden, og det er ikke usannsynlig at det hadde skjedd en misforståelse.
Jeg har sett at han ofte sitter ute i fellesområdet sammen med andre som ikke bor der, så det er ikke slik at han aldri har venner og familie på besøk heller.

 

Men uttrykket i mannens ansikt forfulgte meg i drømmene mine i natt.
Det var så såret, så trist, og så oppgitt!

 

 

 

Anonymkode: 290de...221

[AnonymBruker]

Uff, det hørtes trist ut  Godt dere tok dere av han uansett hva anledningen egentlig var.

Anonymkode: 347c6...489

[AnonymBruker]

Det er helt grusomt at det er slik, enten det er manglende oppfølging av pårørende eller demens som gjør det. Takk og lov for at slike som dere finnes. Dere gjore nok dagen hans god likevel!

Anonymkode: db9a3...5f3

[Gjest Keiserensnyeklær]

Så fint at dere inviterte den eldre herremannen bort til dere! Det var en veldig omtenksom ting å gjøre.

[AnonymBruker]

Så trist! Men så flott at dere kunne lyse opp dagen hans litt :-)

Anonymkode: be4b3...390

[Gjest Daryl Dixon]

Nå bestemte jeg meg for å besøke bestemor i morgen på sykehjemmet.

[AnonymBruker]

Takk for svarene.  Jeg føler ikke at vi gjorde noe spesielt, men jeg tror han hadde en fin time sammen med oss. 
Vi hadde det i alle fall hyggelig sammen med ham.

Men opplevelsen vil ikke slippe. Jeg ser fremdeles for meg øynene hans hver gang jeg lar tankene fly.

Vi er på besøk der 3 dager i uken, og jeg har i alle fall innsett at jeg skal være mer oppmerksom når vi er der.  Jeg skal kjøpe med noen ekstra kjeks, koke litt ekstra kaffe, og hvis det er noen som sitter alene skal vi invitere dem bort til oss.

11 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Nå bestemte jeg meg for å besøke bestemor i morgen på sykehjemmet.

Ha det hyggelig sammen med bestemor!

Anonymkode: 290de...221

[AnonymBruker]

Vi vet ingen ting om årsaken. Jeg/vi har en dement nær pårørende på sykehjem vi svært sjelden besøket. Det er for vanskelig, for ødeleggende, vi gråter alle sammen både der og etterpå, barna har blitt kløpet og kalt for drittunger, hva vi andre blir kalt klarer jeg ikke å skrive. Dette er også mye pga de ti årene før vedkommende endelig flyttet. Det har ødelagt mye for forholdet til ektefelle også. I ti år ble den demente prioritert av ALLE alltid. Allikevel vet jeg at han har en relativt god tone med de andre beboerne og ansatte, drikker kaffe og deltar på fellesarrangement. Gudene vet hva de tenker om oss. 

Anonymkode: 02198...a94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi vet ingen ting om årsaken. Jeg/vi har en dement nær pårørende på sykehjem vi svært sjelden besøket. Det er for vanskelig, for ødeleggende, vi gråter alle sammen både der og etterpå, barna har blitt kløpet og kalt for drittunger, hva vi andre blir kalt klarer jeg ikke å skrive. Dette er også mye pga de ti årene før vedkommende endelig flyttet. Det har ødelagt mye for forholdet til ektefelle også. I ti år ble den demente prioritert av ALLE alltid. Allikevel vet jeg at han har en relativt god tone med de andre beboerne og ansatte, drikker kaffe og deltar på fellesarrangement. Gudene vet hva de tenker om oss. 

Anonymkode: 02198...a94

Hvis du ser på det jeg har skrevet, har jeg understreket nettopp dette, at vi ikke vet noe om årsaken.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke fremstille pårørende på en negativ måte, og beklager om jeg ikke lyktes godt nok med det, og om du av den grunn følte deg truffet.

Mannen har ofte besøk, men akkurat denne dagen var det vondt for ham at han ikke hadde det, han følte seg ensom.
Det var lett for oss å gjøre noe med det ved å invitere ham til å sitte sammen med oss.
 

 

Anonymkode: 290de...221

[Lanista1984]

Den ‎01‎.‎04‎.‎2016 at 10.32, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg måtte bare dele opplevelsen med noen, fordi det gjorde så sterkt inntrykk.

 

Jeg var på besøk på et "gamlehjem" i går, og mens vi drakk kaffe i fellesområdet kom en tydelig pyntet mann bort til oss.

Han bar med seg kaker og is, satte det på bordet foran oss, og sa: "det kom ingen til meg, så dere kan ta dette", før han snur seg bort fra oss, på vei tilbake til seg selv.
Det krympet seg i magen min! 

Vi inviterte ham til å sette seg ned sammen med oss.  Han ville ikke først, men vi skjenket i en kopp kaffe til ham, og insisterte, og da satte han seg ned.
Vi fikk oss mang en god latter i løpet av den timen han satt sammen med oss før han takket for seg, han hadde mange morsomme historier på lager.

Vel hjemme kvernet tankene mine, og det var en så blandet opplevelse.

Vi vet ikke hva som hadde skjedd.
Kanskje han hadde bursdag,  hadde pyntet seg og handlet inn litt ekstra godt fordi han håpet på at noen skulle stikke innom på dagen?
Kanskje hadde han en avtale som den andre parten hadde glemt?
Kanskje hadde han glemt at et avtalt besøk hadde blitt avlyst eller utsatt?
Kanskje hadde han tatt feil av dagen?

Det kan være så mange forklaringer, det er ikke så greit å vite.
Vi kunne ikke unngå å legge merke til at han ikke var helt tilstede i nåtiden, og det er ikke usannsynlig at det hadde skjedd en misforståelse.
Jeg har sett at han ofte sitter ute i fellesområdet sammen med andre som ikke bor der, så det er ikke slik at han aldri har venner og familie på besøk heller.

 

Men uttrykket i mannens ansikt forfulgte meg i drømmene mine i natt.
Det var så såret, så trist, og så oppgitt!

 

 

 

Anonymkode: 290de...221

Fint skrevet. Det er sånne som deg som gjør en forskjell for mange gamle. Hadde ønsket jeg traff deg når jeg en dag sitter og forteller gamle krigshistorier ingen vil høre på. Et kyss til deg!