Har DU fordommer mot de som velger å få mange barn?

[Gjest Flerbarnsmamma]

Vi har tre tette skjønne små troll. Ekteskapet vårt er solid, vi samarbeider godt, er bestevenner og lykkelig gift. Begge hjelpes ad med ungene, vi får begge tid til oss selv. Har nesten aldri barnevakt, men om kveldene når barna er lagt er vi flinke til å sette av en kveld midt i uka som er vår. Da nyter vi hverandres selskap, et glass rødvin og ost og kjeks. Dette har blitt en vane som vi begge er nå blitt avhengig av. Vi koser oss med livet vi har. Men...

Vi har begge lyst på et barn til. Og du verden så mange negative mennesker det er rundt omkring. Jeg mistet nå nylig i uke 13, og til og med min lege er negativ til hvorfor vi vil ha flere. Noen kommentarer vi får:

-greier ikke å følge de opp

-uforsvarlig å få flere

-tenk på søsknene

-er dere besatt av tanken på barn?

-de tre dere har skal faktisk følges opp

-hva skjer om dere blir skilt?

-er dere religiøse? ( nei, det er vi ikke)

Vet dere at jeg blir faktisk lei meg. Jeg beundrer de som velger å få mange barn da jeg vet hvor mye arbeid det faktisk er å ha barn. Men det blir en livsstil, og slik vil vi ha det. Når legen min ber meg tenke over hva det er jeg vil oppnå med å få flere barn, da begynner jeg å tvile. Må jeg har en årsak til det? Er det jeg som er helt på bærtur eller? Hvorfor skal vi alle være så like? Er det et fasitsvar på hvor mange barn man bør ha? Å ha kun ett barn er ikke ensbetydende med at man da gjør alt rett som foreldre. Jeg dømmer ikke de som ett barn selv om jeg har mine tanker om det. Sier aldri noe høyt til de, men respekterer de. Min mann er enebarn og savnet søsken.

hva skjer om dereb,ir skilt

[Gjest Anonymous]

Gi fullstendig blaffen i hva andre sier, det vil alltid være noen som ikke mener det samme som deg, men skal de få lov til å bestemme hva du skal gjøre?

For min del holder det med tre, men om andre velger å få flere er helt og holdent deres egen sak. Jeg tror ikke det er så stor forskjell på å ha tre eller fire barn.

Stå på, gjør som du vil!

[Holly Hobbie]

Du er vel ikke akkurat paa baertur, synes dere skal faa et barn til hvis dere er innstilt paa det. Kanskje de som kommer med sure kommentarer er enten misunnelige paa at dere alllerede har tre, eller synes det er et slit med 2/3 og synes dere er litt gale som vil ha fler. Legen tenker kanskje at det er hardt for kroppen din med flere garviditeter?

Uansett er det deres valg, hadde kanskje stusset litt hvis dere ville ha nummer fem eller seks, men fire barn er vel ikke saa fryktelig mange?

Lykke til med nestemann!

[Malou]

Jeg dømmer ikke de som ett barn selv om jeg har mine tanker om det. Sier aldri noe høyt til de' date=' men respekterer de. Min mann er enebarn og savnet søsken.[/quote']

Vel flerbarnsmamma, her innrømmer du vel egentlig at du har fordommer mot folk som velger kun å få ett barn.. Er det bedre enn at folk har fordommer mot folk som velger å få mange barn?

Selv har jeg ingen barn og kunne nok heller aldri drømme om en stor barneflokk. Ett eller to barn (tror jeg) ville passe for meg. Om jeg har fordommer mot folk som velger å få mange barn? Vel, jeg kunne kanskje dristes til å tenke at de ikke selv ønsket å ha noe liv og realisere seg selv, men så vet jeg jo at nettopp hvordan folk ønsker å leve og realisere sine drømmer er forskjellig fra person til person. For noen er det viktig med karriere, for andre er det viktig med en stor familie. Så skal vi ikke bare si at jeg tenker mitt, men ikke sier noe høyt og respekterer de?

[:-) anna]

Jeg skjønner deg godt jeg!! Og jeg blir helt sjokkert over de tåpelige kommentarene du får.

Å ønske seg en barneflokk er da ikke noe dumt og uansvarlig!! Heller tvert i mot. Jeg tror at det å gi barna sine søsken er en av de fineste gavene man gir dem. En tinmg er gleden av hverandre som barn. I tillegg til at det å være flere søsken lærer barna å måtte ta hensyn, å gi omsorg, dele ting o.s.v Men en annen ting er at man har søsknene sine hele livet. Og det å ha søsken er å ha et fundament.

Vi er to søsken selv, og har et nært forhold. Men jeg skulle gjerne hatt flere. Selv skal jeg til å føde mitt andre barn nå. Men mannen min har en fra før så de blir tre søsken. Og blir det opp til meg kan det godt være det kommer en til.

Nei si klart fra til de som kommer med sure kommentarer...

[Gjest Flerbarnsmamma]

[birgitte242]

Jeg synes det er flott med mange barn dersom man har ressurser og økonomi til å følge de opp. Jeg kommer selv fra en familie med mange barn, og dersom forholdene hadde ligget til rette for det kunne jeg kanskje hatt flere selv.

Når legen min ber meg tenke over hva det er jeg vil oppnå med å få flere barn' date=' da begynner jeg å tvile. Må jeg har en årsak til det?[/quote']

Eeeh, ja altså å sette et barn til verden er en ganske stor ting, synes du ikke? Det hadde jo ikke gjort noe om du hadde hatt reflektert litt over hvorfor du så gjerne vil ha flere. I innlegget ditt gir du mange gode grunner for at forholdet ligger til rette for en til, men ikke noe om hvorfor?

Når det er sagt er det vel kanskje ikke noe godt tegn at når legen ber deg tenke, så begynner du å tvile..

[Nabodama]

For meg personlig holder det med to!

Men jeg kjenner flere familier med mange barn, dvs fire og fem, og jeg beundrer dem for det de får til!

Her dreier det seg om foreldre som er aktive i hverdagen, men likevel holder fokus på det å være foreldre. Og det er sjelden jeg har opplevd så veloppdragne og veltilpassede barn som nettopp de har.

DEt er opp til hver enkelt hva man prioriterer her i livet. Jeg hører til dem som vil fokusere på ting også utenom familie og barn, og med mange barn, så begrenser det seg.

Men så er det det der med skilsmisse. Ingen har noen garanti for å ikke komme i den situasjonen. Og da BLIR det verre dess flere barn man har. Jeg ville tatt det med i betraktningen, men ikke latt det styre valget om flere barn eller ikke.

[Gjest piarina (ikke innlogget)]

Kan ikke helt skjønne at det er så voldsomt mye med fire barn jeg...hadde vært noe annet om det var 5 eller 6 eller enda flere. Bare man har økonomi og plass og krefter til det, og ikke baserer seg på at de eldste søsknene kan være "foreldre" for de yngste.

Jeg har kun et søsken, og skulle gjerne hatt flere.

[Gjest Anonymous]

Huff blir du virkelig møtt med slike kommentarer.

Jeg synes også du skal gi fullstendig blaffen i de som sier slikt.

Jeg er enig i at det er en livsstil å ha endel barn,jeg har selv 3 og ønsker meg flere.

Kosen,gleden,tilhørigheten, ja rett og slett storfamilien ønsker jeg meg selv.

Jeg kommer selv fra en kjempestor familie med 8 barn.

Bare kos dere med barna og få akuratt de dere ønsker dere.

Stolt av dere jeg.

[Tosca]

Jeg må si jeg er overrasket. :o

Er dette virkelig et tema? Fordommer mot mange barn? Ikke i det hele tatt. Er ikke det kun opp til hver enkelt da?

Jeg har selv kun ett barn, men om noen ønsker seg en storfamilie, så hvorfor ikke?

Jeg skjønner ikke problemstillingen jeg....

[Gjest Anonymous]

:o :o :o

Går det an? Jeg synes du skal blåse i slike kommentarer,

selv om det kan være vanskelig. Det er kjempeflott at folk velger å få mange barn, så sant de har kapasitet til det. Jeg håper det ordner seg for dere!

[Gjest Flerbarnsmamma]

Jeg synes det er flott med mange barn dersom man har ressurser og økonomi til å følge de opp. Jeg kommer selv fra en familie med mange barn, og dersom forholdene hadde ligget til rette for det kunne jeg kanskje hatt flere selv.

Jeg vet hvorfor jeg vil ha mange barn. De gir meg mase glede, og jeg elsker dagene med masse barn rundt meg. Vi begge liker liv og røre rundt oss. Og jeg må innrømme jeg er stolt over å ha veloppdragne barn.De oppfører seg blant andre barn og voksne. Hjemme er fristedet der de kan blåse ut sine bekymringer, trassperioder, sinne og vanlige småbarnsproblemer. Hjemme er deres trygge sfære. Kommer fra en broket famile selv og jeg vil derfor lage min egen storfamilie. Synes ikke selv fire styker er så mye jeg da men...Jeg investerer i å være en god mamma,håper det gir resultater den dagen jeg blir gammel,

Og legen er negativ på grunn av mitt bekken. Jeg sliter med bekkenløsning fra dag en omtrent og det har blitt værre for hvert svangerskap. Men dette er noe jeg må slite med, legger ingen byrde på andre pga det. Har vært så heldig å kommet meg bra etter endt fødsel. Har selvsagt ingen risiko for at det vil gå bra neste gang, men dette er mitt valg.

Og ja, man får ikke tid til å gjøre absolutt alt man har lyst til å gjøre når man velger flere barn enn snittet. Dette rekker jeg for meg selv uten barn iløpet av ei uke:

-jobber deltid

-venninnetreff

-trening

-middagsbesøk

-kos med mannen min

-lese en god bok

-egenpleie.

Ungene er med på idrett, skole, og aktiviteter i regi av barnehage og nærmiljø. Mannen min jobber mye i perioder, da blir det mere på meg ei stund. Det er greit for jeg vet det er for en periode og da innstiller man seg på det.

Jeg tar meg nær av sure kommentarer på hvordan vi vil leve. Vi krever ikke noe fra hverken familie eller venner. Så hvordan kan det ha seg at det tar seg dårlig ut å få mange barn?

[kimmi]

vet du, jeg forstår deg så veldig godt. vi har bare to barn men de fikk vi med 17 måneders mellomrom. dette var ikke planlagt, men vi ble kjempeglad når vi fant ut at sånn ble det. da fikk jeg også mange kommentarer, noen veldig sårende. eks. på hva folk kunne si var eks. "hvor mange barn skal dere egentlig ha"

:-?

"to" svarte jeg da. og veldig ofte kunne jeg slenge på "som deg".

folk snakker om så mye. lykke til!

[Plonk]

:o Det er det dummeste jeg har hørt! Vårt samfunn er kanskje det samfunnet i verden som er aller best tilrettelagt for å få mange barn - i motsetning til mange land og samfunn der folk FÅR mange barn, som de ikke alltid greier å ta seg av...

Gjør som dere vil og bry dere for all del ikke om hva andre folk mener, det er jo helt håpløst i utgangspunktet at noen skal henge seg opp i så personlige prioriteringer og valg.

Jeg kjenner flere som har fire barn (og er selv en av fire søsken) og har aldri sett noe galt i det. Det eneste problemet i våre dager er at om det er litt tett mellom barna må foreldrene kjøpe ny bil - syvseter - for å få plass til alle, og det er DYRT!

[Andrine22]

Nei, jeg fordømmer ikke de som ønsker seg/har mange barn. Men jeg skjønner ikke at noen velger å få 5-6 barn heller- men det er jo en annen sak.

Så lenge man har tid til å følge opp, og økonomi til det, kan man vel få så mange barn man bare vil.

En jeg vet om har seks barn. Jeg sa til henne; -Åh, jeg kunne sånn tenkt meg et barn! -Jasså? Hvor gammel er du da? Sa hun til meg. -22 år, svarte jeg. - Åja, men da kan du ikke være moden nok. Jeg fikk ikke barn selv før jeg var 25 år.

:evil: :evil: :evil: DET syns jeg var på grensen... Der sto hun som hadde seks barn, som hele tiden går i fillete klær (men de blir oppfostret godt...), og fordømmer MEG fordi jeg ønsker meg barn? Der gikk grensa for meg da...

Husk at når barna blir eldre vil de gjerne være med på forskjellige ting; kanskje en vil spille fotball, en håndball, en basket, en tennis+++ Husk at det koster MYE å ha barn... Men som sagt; har man råd OG mulighet for å følge opp alle, så er del vel baaare koselig med barn...

[diddi]

Du må selvfølgelig få de barna du ønsker. Og fire barn er jo ikke så fryktelig mye.

Men jeg skjønner jo at dine nærmeste undrer seg når du blir så dårlig i hvert svangerskap. Spesielt når det blir verre og verre. Det er ikke bare din sak dersom du skulle ende opp med ikke å bli bra etter fødselen. Jeg går ut fra at dette er noe dere har tenkt over både du og din mann. Jeg synes ut fra det at noen av de kommentarene dere har fått kanskje ikke er så dumme/fjerne likevel. (Hva med de barna dere har? De skal jo også følges opp. osv.) Da har det jo i realiteten ikke å gjøre med antallet barn, men at du utsetter deg for noe som kan gi en mulighet for at du blir invalid. (Jeg går ut fra at det er dette legen din bekymrer seg over.) Og da må man jo veie behovet/ønsket om flere barn opp mot risikoen for at "det verste" kan skje. Og skulle du bli det så kan vel neppe mannen din jobbe så mye.

[Gjest Tristessa]

Fordømmer og fordømmer... Jeg synes det er rart, det må jeg innrømme. Tre barn er vel ikke så mye, men fler enn det? Har kanskje en sammenheng med at jeg ikke kan tenke meg barn på et tiår og vel så det, og at jeg egentlig ikke kan se for meg et liv med barn i det hele tatt.

[Varja]

Folk sier så mye dumt. Hvis de ikke har noe å fare med så er det ingen vits i å høre på det. Personlig har jeg ingen fordommer mot folk som har mange barn. Smiths venner-familier for eksempel ser ut til å klare seg utmerket, men da er jo livet lagt opp litt annerledes enn for oss andre.

Synes ikke du skal ha fordommer mot dem som har bare ett barn heller. Du vet ikke hva som ligger bak. Husker hvor ille det var å ikke ha barn. Alle som maste i tide og utide om ikke det kom noen små til oss snart. Ganske fælt å høre på det når man ikke kan få alle de barna man ønsker seg når man ønsker. Nå har vi endelig en liten datter, og regner med det blir med det. Heldigvis er hun så liten ennå at maset om vi ikke snart skal få en til ikke har begynt ennå, men jeg vet det kommer. :veldigsur:

[Gjest Anonymous]

Jeg synes for det første ikke at 4 barn er mange barn. Fler enn 5 er mange.

Jeg kan ikke riktig tenke meg til noen fordommer jeg har mot de som velger å få barn. Jeg har noen tanker ja, men det synes jeg jeg må få ha uten å være fordømmende. Det går mest på å lure på hvorfor de får så mange. De vanligste grunnene er at man er veldig glad i barn, man responderer dårlig på eller slurver med prevensjon, man er religiøs eller kommer fra en kultur hvor mange barn er vanlig og/eller forventet. Jeg snakker fortsatt om mer enn fem barn.

Jeg har ingen særlig bakgrunn for å komme med generelle uttalelser. Jeg kjenner bare to familier med mange barn. Den ene har 13 barn fordi de er Smiths Venner og har fått mange barn av religiøse årsaker. Den andre familien har 7 barn og har bare slurvet med prevensjonen samt syntes det var greit med masse barnetrygd og kontantstøtte (det er de selv som sier det, ikke noe jeg påstår). Når det er sagt så kjenner jeg mange som har ett, to og tre barn av akkurat de samme årsakene; de er veldig glade i barn, de tenker økønomisk, de synes av religiøse grunner de bør ha barn eller de slurver eller responderer ikke på prevensjon.

Konklusjon: jeg synes problemstillingen din er litt pussig. Virker som du er i forsvarsposisjon; det er vel ikke så rart at folk som overhodet ikke kunne tenkt seg mer enn ett eller to barn spør dere om hvorfor? Hadde dere kjøpt dere fire biler hadde de spurt hvorfor også, dette er strengt tatt ikke så veldig annerledes. Noen liker biler og noen liker barn...