5+0, ikke lenger ømme pupper...

[Muffin]

Ja, tittelen sier vel sitt. 5+0 i dag, og har hatt ømme brystvorter helt fra EL og frem til i dag tidlig, var sånn jeg skjønte at det var full klaff denne måneden. Har stort sett ikke hatt noen andre symptomer bortsett fra festeblødning, positive tester og trøtthet, og har derfor hatt mye moro med å klemme på puppene mine i det skjulte for å "bekrefte" at det faktisk er sant. 

MEN, under en klemmerunde i formiddag oppdaget jeg plutselig at ømheten er forsvunnet som dugg for solen, jeg kan faktisk klype meg i brystvorten uten at det gjør supervondt. De er LITT ømme, men bare i går kveld var det helt uaktuelt at mannen skulle få ta på de. 

Noen som har noen solskinnshistorier om ømme pupper som forsvinner så tidlig, og det går bra?😰

Er fullstendig nervevrak jeg. Skal måle HCG i morgen og mandag, men det er jo eeevigheter til jeg får svar!

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det slik hele tiden, en dag var de øm og en annen dag ikke, trodde jeg skulle bli gal av å kjenne etter symptomer å knipe på meg selv hele tiden 🙊 det er helt normalt at symptomer kommer å går :-) gikk bra med meg, har ca 4 uker igjen til fødsel 👏 bare slappe av og kose deg :-) 

Anonymkode: d8a25...16b

[A4-livet]

Mine sluttet også å være ømme rundt da, men de ble ømme igjen etter en uke eller noe. Er noe dritt at symptomer kommer og går, man blir jo kjempenervøs. Men det er, som AB sier, helt normalt

[AnonymBruker]

Puppene er ømme og ikke ømme om hverandre  ikke noe å stresse over. Lykke til med spiren! 

Anonymkode: bece0...ef1

[Muffin]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det slik hele tiden, en dag var de øm og en annen dag ikke, trodde jeg skulle bli gal av å kjenne etter symptomer å knipe på meg selv hele tiden 🙊 det er helt normalt at symptomer kommer å går :-) gikk bra med meg, har ca 4 uker igjen til fødsel 👏 bare slappe av og kose deg :-) 

Anonymkode: d8a25...16b

 

3 minutter siden, A4-livet skrev:

Mine sluttet også å være ømme rundt da, men de ble ømme igjen etter en uke eller noe. Er noe dritt at symptomer kommer og går, man blir jo kjempenervøs. Men det er, som AB sier, helt normalt

 

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Puppene er ømme og ikke ømme om hverandre  ikke noe å stresse over. Lykke til med spiren! 

Anonymkode: bece0...ef1

Herregud dere er herlige ass. Merker jeg takler det å være gravid ekstremt dårlig foreløpig😂 Satser på at jeg roer ned etter UL om litt under to uker!😃

Tusenkronersspørsmålet som jeg allerede vet svaret på: er det virkelig innafor å knapt ha noen symptomer overhodet på dette tidspunktet? 

Hvis flere har erfaringer å dele, bring it on😊

[Muffin]

Oppdatering: de har blitt ømmere igjen

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Muffin skrev:

Oppdatering: de har blitt ømmere igjen

Haha der ser du :-P kroppen er en luring av og til :-)  og om jeg må si det så syns jeg du er litt heldig som ikke har så mange symptomer for mange er heldig og knapt kjenner de er gravid mens jeg spydde som en gris i mndvis, fikk svangerskapskløe, såre brystvorter og kynnere i hytt og pine PLUSS diabetes 😰 men de kom å gikk som de selv ville :-P. Utenom disbetesen da selfølgelig, den er trofast 😂

Anonymkode: d8a25...16b

[A4-livet]

1 time siden, Muffin skrev:

 

Tusenkronersspørsmålet som jeg allerede vet svaret på: er det virkelig innafor å knapt ha noen symptomer overhodet på dette tidspunktet? 

Hvis flere har erfaringer å dele, bring it on😊

Med førstemann var jeg oppblåst fra uke 3+noe (var sånn jeg skjønte det) og så ble jeg trøtt noen uker senere, mulig rundt 6-7 uker. Denne gangen har jeg ømme pupper, og er oppblåst og litt trøtt. Var noe kvalm fram til uke 5, nå blir jeg bare litt dårlig om det er lenge siden jeg har spist. Er forresten mye sulten, i følge mannen var jeg det forrige gang også. Noen av oss er bare heldige og slipper unna kvalme og vondt her og der  

Mener også å ha hørt at de fleste symptomene kommer rundt uke 6 forresten.

[AnonymBruker]

Jeg ser at du har fått bevist det som er skrevet tidligere om at symptomer kommer og går. Men jeg ville bare si at du er i godt selskap. Jeg våknet en morgen, jeg var vel i uke 10 eller noe, og merket at jeg følte meg bra. Jeg følte meg uthvilt, brystene var ikke ømme lenger, og murringene nederst i magen var borte. Typisk nok hadde jeg lest bare et par dager i forveien om ei som hadde opplevd spontanabort, og hun hadde merket det ved at alle symptomene hadde forsvunnet. Jeg fikk selvfølgelig heeeeelt noia, og ringte en nær slektning som nettopp hadde fått barn selv for å søke trøst og ro. Hun fortalte det samme som de andre har skrevet over her; plagene kommer og går, hele tiden. Hun sa også at det første de på legevakta kommer til å spørre om, er om jeg har smerter eller blødninger. (Hun hadde blødninger i en periode av svangerskapet, så hun var ofte på sykehuset for å følge opp dette.) Og i likhet med deg ble brystene ømme igjen litt senere. Etter det sluttet jeg å lese om sånne ting her inne, siden jeg hadde bevist at jeg er lettskremt.

Anonymkode: a5440...e2e