Gå til innhold

Hvordan kan jeg hjelpe pappa?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Pappa er 55 år, for fem år siden mistet han jobben pga avvikling av bedriften han var ansatt i.

Etter dette har han hatt vanskelig for å komme seg ut i fast jobb, han har klart å holde hodet akkuratt over vannet ved å ta oppdrag som selvstendig næringsdrivende, men han har det tøft. Han har vasket hus, vasket kontorer, tatt småjobber på finn, kjørt møbler rundt i hele norge, hentet bildeler i tyskland. Han prøver virkelig alt samtidig som han søker jobber. De pengene han tjener går som regel til betaling av husleie og lån, og nav kan ikke hjelpe selv om han kan gå lenge uten inntekt...

For et par år siden fikk han praksisplass via nav, men det førte ikke til jobb. Han har hatt og får noen oppdrag gjennom bemanningsbyråer.

Det er trist å se pappa, de siste årene har han fått mye psoriassis, som han har hatt hele livet, men jeg har aldri sett han ha så mye...  Og det siste året har jeg væt svært bekymret for han. Han sover ikke i sengen sin lenger, han sover i lenestolen. Han har sagt flere ganger at han ikke føler noe lenger, at han er likegyldig, han har dårlig hukommelse og husker ikke hvilken dag det er engang. Han har vært til lege om dette, men legen hans sier at han ikke får gjort særlig.

Jeg ble svært bekymret i påsken, etter en biltur vi hadde til Oslo. Han klarte ikke svare, og hørte ikke hva jeg sa. Akkurat som om han var helt i sin egen verden, han glimtet til noen ganger, men klarte ikke delta i samtaler... Det skremte meg.

Hvordan kan jeg hjelpe han?

Jeg inviterer han på middag 2-3 ganger i uken, og jeg prøver å få tatt en lang lunsj med han ca 1 gang i uken, og jeg inviterer han med på turer med hunden min. Han takker ofte nei, og har sagt flere ganger at han føler seg fæl når folk inviterer han på middag fordi han har dårlig råd.

:tristbla:

Anonymkode: 3795f...fad

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Off, jeg vet ikke hva jeg skal si! Forstår at det er en vanskelig situasjon for han og også for deg! Jeg tror nok du gjør det du kan for han ved å være der for han og tilbringe tid med han! Fortell han at han er en viktig person i livet ditt og at du ikke inviterer han på middag fordi han har dårlig råd, men fordi du ønsker å ha han der! Håper det ordner seg for pappan din☺️

Gjest Jessica
Skrevet

Det var trist å lese.  Men utrolig hyggelig at du bryr deg og viser det. Han har det som du sier vanskelig og trenger hjelp med å komme seg ut av den onde spiralen. Har han noen venner som kunne tatt en prat med han?  Kanskje foreslå at du blir med til legen?  Så kanskje legen tar han mer seriøst.  Uansett så er det supert viktig og bra at du stiller opp. Klem 

AnonymBruker
Skrevet

Menn er ikke alltid flinke til å fortelle ting til legen... Høres ut som om han er veldig deprimert, og legen SKAL hjelpe.

I tillegg - har han noe snnet sosialt nettverk du kan hjelpe ham å moblisere? Søsken, fettere, barndomsvenner, naboer, kompiser fra hobbyer? 

Anonymkode: d7add...ca9

  • Liker 2
Skrevet

Uff, det er ikke hyggelig å være vitne til at en av foreldrene sliter. Nå skriver du ikke hvor gammel du er selv, in alder kan bety noe for hva du kan gjøre for han. For meg høres det ut som at faren din er på full fart ut i en depresjon, kanskje har han vært der lenge. Det å ikke ha/få jobb kan gjøre utrolig mye negativt for psyken vår. Det at psoriasisen hans har blusset kraftig opp kan også være et godt barometer på nettopp det - en del sykdommer blomstrer gjerne når man sliter med mye tanker, eller med fortvilelse, og det er jo det en depresjon i prinsippet er. Også det at han sover i lenestolen kan være et annet tegn på at han på en måte har gitt opp, "det er jo ikke noe vits i å gå å legge seg for å sove, jeg skal jo ikke på jobb i morgen" - "det er ingen vits i å stelle meg, jeg skal jo ikke ut likevel" osv. Vonde tanker som man trenger hjelp til å komme seg ut av.

Det er også vanskelig å finne veien inn til løsningen, men jeg vil råde deg til å "mase" på han for å få han til å gå til lege, og eventuelt psykolog - det kan være god hjelp i å få sortert tankene sine i en sånn situasjon. Eller kanskje samtaler med en autorisert Coach eller lignende, noen som kan hjelpe han å få stokket litt om på tankemønsteret sitt, slik at han kanskje kan forstå at det finnes noe godt i livet også til han.

Klem til deg - håper det løser seg på en eller annen måte.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hei. :)

 

Det er fint å se at du bryr deg om pappaen din!

 

Jeg har slitt en del med psoreasis selv opp igjennom tidene. De verste utrbruddene for min del kom på de verst tenkelige gangene (da vi skulle ta klassebilder ved avslutningene ved ungdomsskole og vgs., men i disse periodene var det jo også avsluttende eksamener med påfølgende stressfaktorer der.) Pappaen din er voksen, så han må selv kjenne på om han bør gå til legen for dette. For min del i alle fall var psoreasis kun svært skjemmende ytre sett. Pinlig, men ikke fysisk vondt. Så om man har en stram økonomi er det ikke super-nødvendig å bruke antibiotika for det, men slike ting bør man uansett snakke med fagfolk om dersom man ønsker råd den veien.

 

Jeg forstår ikke den med "jeg prøver å få tatt en lang dusj med ham". Kan du forklare det litt nærmere? Er han pleietrengende, eller trenger han bare å bli "pushet" inn på badet med et håndkle?

 

Hvor gammel er du?

 

Jeg har ingen ytterligere råd enn de som allerede er nevnt. Det er flott at du står på for ham! Jeg heier på dere begge! :hug:

 

Anonymkode: 4a173...ddb

Skrevet
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke den med "jeg prøver å få tatt en lang dusj med ham". Kan du forklare det litt nærmere? Er han pleietrengende, eller trenger han bare å bli "pushet" inn på badet med et håndkle?
Anonymkode: 4a173...ddb

Lunsj, hun skriver lunsj, ikke dusj. :fnise:

  • Liker 1
Skrevet

Fikk ikke din far dagpenger da han mistet jobben?

Kan han få en ny praksisplass gjennom NAV? Har han bekjente i den gamle bransjen han kan kontakte?

Det jeg tenker, er at NAV er nødt til å hjelpe din far dersom han blir syk, og det høres det absolutt som han er eller holder på å bli. Derfor er det veldig viktig at han får dette dokumentert gjennom legen. Uansett kan det godt være at han trenger behandling. Hva mener legen med at han "ikke får gjort noe særlig"? Kan du være med din far til legen og være talsmann for ham hvis han trenger det? Depresjon kan behandles, men det er viktig å ta tak i det så snart som mulig. 

Ellers synes jeg du virker som en veldig god datter :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...