Hvordan skal jeg te meg som bonusmamma?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i halvannet år nå. Vi fikk tidlig en skikkelig test av forholdet da ei han hadde vært sammen med rett før meg sendte han ei mld og fortalte at hun var gravid. Vi gikk noen runder med oss selv, men fant ut at vi ville fortsette forholdet. Nå har vi flyttet sammen, og jenta som kom til verden blir snart ett år. Det har vært svært vanskelig for samboeren min og få lov til å se dattera si. Han har dratt og møtt henne alene et par ganger når han har fått lov. I påska fikk vi imidlertid komme på besøk både jeg og han, og vi fikk ta med oss jenta på en liten trilletur. Det er imidlertid en kjip følelse når moren er sånn i forsvarspossisjon og mener dattera blir stressa av alle inntrykkene når vi er der. Jeg tror det er mest moren som er stressa. Så ja... Hvordan skal jeg te meg ovenfor moren? I forhold til jenta tror jeg det går bra. Hun kom krypende bort til meg, og smiler til meg.

Anonymkode: a723c...5c7

[Carrot]

Du skal ikke.. Hvis moren vil ha et "i forhold til" overfor deg så må nesten hun få lov til å sette rammene tenker jeg, i allefall nå i starten? - ellers er det med samvær osv en avtale mellom henne og far i utgangspunktet.

Hvordan du og far gjør det nå barnet er hos dere er mellom dere når det kommer så langt. Jeg tror du tjener på å være imøtekmmende, klart mor er stresset - barnet er bare ett år..

Endret 31. mars 2016 av Carrot

[AnonymBruker]

Wow for en kjip situasjon...Ar kjærringa valgte å beholde barnet, når det allerede er slutt mellom henne og fyren synes jeg er stygt gjort ovenfor barnet! Et barn fortjener bedre enn dette. 

Synes det er veldig spesielt at ikke han da får se barnet noe særlig, og vit at din samboer har loven i ryggen med å kunne se barnet. Mor skal legge opp til samvær og om hun nekter, kan hun i verste fall miste omsorgsretten for barnet. Så lenge far er egnet til å være far, så skal hun legge opp til samvær. Om jeg var han ville jeg kontaktet advokat og fått igang en samværsavtale på dagen, der han får være med barnet og bygge relasjon. Denne dama virker ikke helt til å forstå hvordan det fungerer, og mannen virker ikke til å bry seg, dersom barnet er ett år og det fremdeles ikke er noen konkret avtale mellom foreldrene.  

Du i dette burde stå på for jenta sin skyld. Hjelp din samboer til å lese seg opp på rettigheter, slik at barnet ikke vokser opp uten en far. 

For en egoistisk dame denne mora er.... Man får ikke barn etter et brudd, bare fordi man ønsket barn mer enn barnet fortjente en god oppvekst! La far få relasjon til barnet! 

Anonymkode: 6b49f...876

[AnonymBruker]

Det første de bør gjøre er å lage en samværsavtale ut fra alderen til jenta. Om mor har hatt eneansvar frem til nå kan jeg faktisk skjønne hun er litt skeptisk. Jeg har ikke erfaring med samvær for små barn, men for alles parter bør det kunne være noe fast som feks far kan hente barnet i barnehage en gang i uken og så ha barnet en hel lørdag. Når barnet er trygg på dere og mor har fått vendt seg til dette kan det utvides med fast overnatting annen hver lørdag. At barn på et år overnatter borte hos besteforeldre er jo vanlig, men om far har hatt lite samvær bør barnet bli helt trygg først. 

Som sagt har jeg ikke erfaring med akkurat dette, men tenker hva som er naturlig i forhold til alder på barnet og at barnet ikke kjenner far og deg så godt enda. Få i stand en skriftlig og detaljert samværsavtale som både mor og far kan godta. Få gjerne med at man kan/bør endre avtalen etter en viss tid. Hadde jeg vært deg hadde jeg holdt meg litt i bakgrunnen og ikke delta i eventuelle diskusjoner, vær deg selv og behandle mor med respekt, spør gjerne om råd i forhold til hvilke bleier hun syns er best osv. Skjønner at det ikke er lett å være deg opp i det hele, men denne damen er en du må forholde deg til i minst 20 år, og dere tjener alle på å ha et greit forhold. Enten dere liker det eller ei, så er mor (fremdeles) ekspert på eget barn, men det tilsier IKKE at hun skal bestemme alt. 

Anonymkode: 83640...bba

[AnonymBruker]

Nå er det på tid for han å stå opp for sin datter og KREVE de rettighetene han får.  Han har lov å faktisk ha samvær med sin egen datter - hvorfor kjempe han ikke for det?  Hun er snart et år - tid å få mer samvær synes jeg. ..og du må dessverre bli tilskuer en liten stund slik at han får det til. 

Anonymkode: d2f55...22b

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger. Ja, jeg prøver å holde meg litt i bakgrunnen og er enig i at det er far og mor som må bli enige om samarbeid. Nettopp derfor er det litt vanskelig å være i denne situasjonen.  Jeg har ingenting jeg skulle ha sagt, og skulle bare ønske at mor så på meg som en ressurs og ikke en fiende.  Utfordringen her er også at barnet bor 2.5 time unna. Moren og min samboer hadde bare et kortvarig forhold. Hadde han hatt flere rettigheter om de hadde vært samboere eller gift?

 

TS

Anonymkode: a723c...5c7

[AnonymBruker]

Han er faren, han HAR rettigheter.   Be han ta kontakt med en advokat for å få råd.

Anonymkode: d2f55...22b

[AnonymBruker]

Du som fars partner bør, når du treffer mor og barn:

- Være oppmerksom overfor barnet, når barnet tar kontakt. 

- Skryte av det barnet gjør - til mor. Legg merke til hva barnet har lært siden sist du så henne.

- Gi mor komplimenter for barnet og morsrollen. 

Vis mor at du står på barnets side og er oppriktig interessert i å bli kjent med barnet. La far og mor ta seg av fordeling, regler, oppdragelse osv. Vær en koselig og trygg voksen - uten å ta en morsrolle overfor barnet. 

Anonymkode: f23fb...58f

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd nesten det samme. Samboeren min fikk vite at han skulle bli far etter at det ble slutt. Vi holdt på i ett år før det var offisielt fordi jeg ikke var sikker på om det var det riktige for meg og ville være helt sikker før jeg ble sammen med en med barn. Nå har heldigvis sambo og eksen et veldig godt forhold og i begynnelsen bodde han hos hun og barnet annenhver helg. I tillegg var han der nesten hver dag etter jobb for å tilbringe tid med barnet. 

Når moren fikk vite om meg og at vi hadde holdt på så lenge og endelig var sammen, ønsket hun at jeg skulle få et forhold til barnet. Nå er barnet to år og mor ringer ofte meg hvis det skjærer seg på jobb og hun trenger hjelp til henting. Hun synes det er veldig hyggelig at far har funnet en som er oppriktig glad i barnet og bare vil hjelpe. Så jeg har vært heldig:) 

Hvis jeg var deg ville jeg bare blitt med når du var invitert og vist både far og mor om at du bryr deg om barnet. Kjæresten din har vel krav på litt mer samvær? Mener ikke at babyen skal sove hos dere, men de fleste har vel noen timer på dagen her og der etter hva jeg har hørt? 

Anonymkode: 704b7...2d3

[AnonymBruker]

Et lite tips... Få ned en skriftlig avtale fort, så ikke hun kommer flere år etter og krever hundretusen i bidrag:P

Far må finne ut hvor mye han ønsker å ha barnet. Det er jo en spesiell situasjon. Her virker det som om mora og faren må få de formelle tingene på plass før du trenger å tenke på din oppgave. Det kommer jo litt an på hvilke forpliktelser dere får i andre enden. Tenker at ting faller seg naturlig etter hvert som det formelle er på plass, og hverdagen begynner å gå:) 

Anonymkode: a7c0e...019