Jeg har alltid hatt lyst til å bli fosterhjem

[AnonymBruker]

og det viste mannen ganske tidlig når vi ble sammen. Det var egentlig en forutsetning fra min side når det ble seriøst, mannen har vært litt i tvil og uttrykt det tidligerer. Nå var det han som tok opp det for en stund siden og sagt ja til et møte med fosterhjemstjenesten og gå på kurs for å få en ungdom i hus. Nå sier han at han ikke vil, at han har nok med de to vi har. *skuffa*. Har vært så fornøyd med alt i det siste og så kommer liksom det slaget her. *lov å være litt lei seg*

 

Han går så langt som å si at jeg kan gjerne ta et barn inn men da flytter han

Anonymkode: 1701f...89e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

og det viste mannen ganske tidlig når vi ble sammen. Det var egentlig en forutsetning fra min side når det ble seriøst, mannen har vært litt i tvil og uttrykt det tidligerer. Nå var det han som tok opp det for en stund siden og sagt ja til et møte med fosterhjemstjenesten og gå på kurs for å få en ungdom i hus. Nå sier han at han ikke vil, at han har nok med de to vi har. *skuffa*. Har vært så fornøyd med alt i det siste og så kommer liksom det slaget her. *lov å være litt lei seg*

 

Han går så langt som å si at jeg kan gjerne ta et barn inn men da flytter han

Anonymkode: 1701f...89e

Hvorfor er det så viktig for deg å bli en fosterforelder? Det kan være veldig mye jobb og man bør være veldig motivert for en slik oppgave. Vi har to fosterbarn i tillegg til våre egne barn, så jeg har en del erfaring i det.

Anonymkode: 4e0d0...585

[Carrot]

Som fosterforeldre tar man på seg et større ansvar enn med egne barn på mange måter da man må forholde seg til flere parter enn bare far/mor liksom så at mannen din setter ned foten må du nesten akseptere tenker jeg, spesielt siden han har gått med på å sette seg inn i hva det betyr ved å ta kurs osv.

Man kan sevsagt fint være fosterhjem med en forelder - men er virkelig tanke på fosterrollen større enn tanken på en fremtid med dine barns far?

[AnonymBruker]

Jeg har utdanning rettet den veien, (barnevernspedagog), og jobber med dette. Jeg er en hjelper rett og slett, jeg har energi og overskudd, huset er kjøpt med ekstra soverom med tanke på fremtidige fosterbarn og synes det er tungt å ikke få gjort det. Hadde det vært opp til meg hadde jeg jobbet som beredskapshjem men det er ikke aktuelt pga egne barn og mann som ikke vil. 

Anonymkode: 1701f...89e

[AnonymBruker]

Har dere vært på møte og kurs? Kan være greit for begge parter for å finne ut om du virkelig vil dette/han virkelig ikke vil. 

Jeg forstår at du er skuffet, men å være fosterhjem kan være veldig krevende. Om mannen din mener han har nok med de han har, så har han vel tatt en skikkelig vurdering om det og funnet ut at han ikke har kapasitet nok. 

Kan det være et alternativ å være avlastningshjem? 

Anonymkode: 1abba...182

[AnonymBruker]

Det er ikke aktuelt å gå fra mannen/splitte et hjem for å være fosterforelder altså. 

Han har ikke vært på kurs eller snakket med noen, vi hadde en avtale om kurs nå i våres. 

Anonymkode: 1701f...89e

[Carrot]

Sitat

Jeg har utdanning rettet den veien, (barnevernspedagog)

Dette alene er ikke ensbetydende med at man trenger være avlastning, foster eller beredskapshjem tenker jeg - kanskje tvert imot.

[Gjest Daryl Dixon]

Det er veldig synd han ikke vil, men det er jo et stort ansvar. Men det er jo og en veldig givende situasjon og i tillegg, jeg fungerer som avlastnings hjem for en gutt på 3 år. Ser dere ville ta inn ungdom og det blir jo litt anderledes. Vil han ikke gjennomføre kurset i det hele tatt?