Omplasseringshund erfaringer

[Kajo]

Jeg har i påsken fått meg ei lita frøken på 2 år som er utrolig skjønn. Sosial med mennesker, flink med andre hunder og virker stort sett utrolig fin og grei. Eneste problemet jeg har er at hun blir veldig usikker hvis jeg lar henne være alene. Hun piper og bjeffer. Har ikke hatt henne alene mer enn en kort tur på butikken og i en halvannen times tid da jeg hadde en legetime jeg ikke kunne droppe. Da tok jeg opp lyd på hva hun gjorde og hun bjeffet omtrent hele tiden jeg var borte. Ikke manisk bjeffing, mer forsiktige bjeff. 

Jeg regner med at dette er noe som vil gi seg etterhvert som hun blir mer trygg og sikker på både meg og omgivelsene sine ettersom hun var vant med å være alene i forrige hjem, men jeg lurer på om det er noen som har hatt liknende erfaring med omplassert hund og hvordan det løste seg? 

[Gjest Badebuksa]

Det er separasjonsangst, og du må starte fra begynnelsen slik man gjør med valper. Hvor lenge du kan være ute før hun bjeffer, må du finne ut. 1 minutt? Da starter du der. Går ut i 1 min, kommer inn igjen. Google det

[Gjest Badebuksa]

Og, jeg har hatt 1 omplasseringshund som slet med det samme. Men verdens snilleste hund, virkelig! Det fantes ikke noe vondt i ham. Selvom tidligere eier dengte ham og alt mulig, han tilga og var bare  en fantastisk hund. Så jeg er ikke skeptisk til omplassering.

[Tekopper]

Hadde samme greia på min omplasseringshund, 6mnd med trening ca + adaptil halsbånd (avslappende hormoner) skulle til før hun klarte å være alene uten å bråke/ha det vondt inni seg. Nå for tiden sover hun stort sett når hun er alene.

Seperasjonsangst kan fikses, men det er endel jobb.

[Kajo]

Ja, er klar over at det er separasjonsangst å at det krever gradvis tilvenning og jobb. Det jeg lurte på var vel egentlig om dette er normal atferd den første tiden for de fleste omplasseringshunder som ellers har hatt det fint og stabilt og vært vant til å være alene, eller om det er spesielt og tegn på noe som vil kunne vedvare og være et større problem. Utifra deres erfaringer virker det jo mer som det siste. Er jo selvfølgelig klar for å jobbe med henne og har tid til det. 

[Tabris]

Jeg synes vel vi vet for lite til å påstå om denne hunden har seperasjonsangst. 

TS - jeg tror det er ganske normalt for enkelte hunder å reagere slik når de er i et nytt hjem. Jeg ville sett på hunden som en valp når det gjelder å være hjemme alene og trent det inn gradvis.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Tabris skrev:

Jeg synes vel vi vet for lite til å påstå om denne hunden har seperasjonsangst. 

TS - jeg tror det er ganske normalt for enkelte hunder å reagere slik når de er i et nytt hjem. Jeg ville sett på hunden som en valp når det gjelder å være hjemme alene og trent det inn gradvis.

Ja det har du rettt har for liten info ,men som du skriver tren det inn gradvis og tenk på hunden som valp, man gjør hunden bjørnetjeneste å få/la seperasjon angst utvikle seg.

Og det er vedlig synd at enkelte hundeier ikke skjønner det. Hunden til broren min f.eks han kan ikke gå ifra hunden uten at hunden bjeffer og hyler, er den alene hjemme hos noen går den fram og tilbake til døren og tilsutt legger seg foran døren og venter.Når bror er det tilstede passer hunden på at han holder seg slik at han kan se døren hele og passer hele på hvor bror er hen, og aller helst ikke viker fra bror.

Og dette er jo en super stressa hund, og jo hva er det bror/samboer gjør, lar hunden aldri være alene hjemme, eller aldri alene på besøk, ikke lar andre gå tur med hunden og tar med hunden overalt, gjerne bærer hunden, og når hunden maser om oppmerksomhet (noe han klager på at hunden gjør konstant, og er irritert over) prater og bøyer seg ned å klapper hunden..

jeg gidder ikke så noe, men stakkars hund.. Jeg håper at det fortsetter sitasusjonen er nå, at samboer ikke jobber og det ikke skjer noen ulykker som gjør at de må hundepass.

Synes det er synd at endel hundeiere ikke tenker framover og hva som er best for hunden.

 

 

Anonymkode: d4be4...031

[Gjest Daryl Dixon]

Jeg har en omplasseringshund, han var 6 år da jeg overtok han, var blind på det ene øyet. En mops hvis det er interessant. Han var rastløs og bjeffet, pep og begynte å småskvette rundt om i huset, det tok ca 1,5 mnd før han slo seg helt til ro. Nå har jeg mulighet til å ha han med på jobb som regel, så han var skjeldent alene. Nå er han sjefen i huset og bryr seg lite om han må være alene i noen timer. Jeg brukte ikke spesiell teknikk bare var her og snakket rolig med han. Hvis jeg skal ha hund igjen så satser jeg på å få litt mer kunnskap først, selv om det gikk bra denne gangen så er det ikke sikert det blir like enkelt neste gang.

[Kajo]

Tenkte bare å gi en oppdatering hvis noen der ute har samme problem og finner tråden her.

Bjeffingen gav seg etterhvert og hun ble flinkere og flinkere med å være alene, men så fikk hun etter noen uker løpetid. Jeg tror derfor at hun var ganske hormonell da jeg fikk henne og at det ikke var en helt heldig kombinasjon med omplassering. Første uken av løpetiden ble hun nemlig helt håpløs og så gav det seg helt da hun var ferdig. Tidligere eier hadde tenkt feil, så hadde sagt at løpetid kom til å komme senere. Har i hvert fall gått veldig bra alt i alt og så får vi se om neste løpetid blir like plagsom for henne som denne. :D