Hvordan kommunisere bedre med hverandre?

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt når jeg skal snakke med mannen min, hvis jeg tar opp et tema som man må legge litt følelser i så svarer han bare svada og finner på en grunn til å gå unna. Hvis jeg prøver å snakke om hverdagslige ting så bare svarer han med noe tull, en tullesetning eller ord. Av den grunn så føler jeg meg ikke helt lykkelig, han vil heller aldri finne på noe. Han har kun et vennepar han vil være med, og de er ikke veldig spennende mennesker, blir bare så vi sitter i en gjeng og stirrer på fjernsynet.

Før var han mer eventyrlysten og hadde mange planer og drømmer, nå er han blitt kjedelig og sur. Han kan og finne på å bare smelle med dører og banne høylytt hvis han ikke finner noe han leter etter, i stede for å spørre meg om hvor det kan være. Det er jeg som gjør alt husarbeidet og handler, hvis jeg har hatt det travelt med arbeid og ikke hatt tid til å vaske klær eller handle blir han sur og uffer seg hvis han ikke har mer rene arbeidsklær feks, eller om det er tomt for melk. Han klarer både å vaske klær og handle selv, men det er akkurat som om  han må demonstrere og han vet et blir dårlig stemning ut av det. Jeg sitter ikke å smiler og nikker pent til han, jeg svarer og sier i fra når jeg synes han går for langt, og da blir han bare værre, kan si noe som "Makan! Nå får du gi deg, du gjør aldri noe galt du liksom". Jeg ber alltid om unnskyldning hvis jeg vet jeg har gått over grensa, jeg kan være bitch når jeg er sliten eller menstruell, men ber da om unnskyldning, det gjør aldri han. Han kan kjefte og smelle og være sur i flere dager, men aldri om han sier unnskyld. Det er nå siden jul at jeg har tenkt over at han oppfører seg dårlig. Bare det at når jeg lager middag så kaster han i seg maten, slafser og raper uten å takke for maten eller å si om det var godt eller ikke. Han spiller en del på Ipad, og blir så høylytt og skriker hvis han ikke får til, hvis jeg da skvetter når han skriker så bemerker han det og sier han har lov å lage lyd. Og jeg kan bare våge å si at det er bare et spill, da får jeg så øra flagrer. Jeg har ikke lyst å være intim med han lenger, jeg tenner ikke på han når han er sånn, det hender seg han prøver seg med å klype meg i puppen, men hvor turn  off er ikke det? De gangene  vi skal kysse så begynner han å tulle og stikker ut tunga og skal sleike meg i ansiktet og det er så motbydelig! Han synes sikkert jeg er sur, men nå har jeg gått å prøvd å lette stemningen såå lenge, men jeg føler jeg gir opp.. Vi ender sikkert opp som et surt ektepar som hater hverandre. Som Frank og Marie i alle elsker Raymond.. Jeg har spurt om han er villig til å prøve parterapi, men han ville heller dø sa han. Vær snill å let i de kloke hodene deres og se om dere har et tips Kanskje noen har vært i samme situasjon som meg nå! Solskinns historier er og velkomne!

Anonymkode: 5621b...a79

[Lauge]

Jeg trodde jeg aldri skulle ta en KG, men virkelig; dump ham!

Han behandler deg respektløst. Han passer ikke manerene sine. Han hjelper ikke med husarbeid. Han blir sur for ingenting. Han er ikke lidenskapelig, og ødelegger attpåtil det lille dere har av magi (slikking i ansiktet???) han setter ikke pris på deg og det du gjør for ham. Han har ikke et sosialt liv. Han er en dårlig samtalepartner. Han vil heller dø enn å fikse det lille dere har sammen.

Kan du hjelpe oss å forstå hvorfor i all verden du fortsatt er sammen med denne fyren?

Har han en eneste positiv side ved seg?

[AnonymBruker]

Dårlig kommunikasjon er det minste problemet dere har.

Anonymkode: e4547...d0d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lauge skrev:

Jeg trodde jeg aldri skulle ta en KG, men virkelig; dump ham!

Han behandler deg respektløst. Han passer ikke manerene sine. Han hjelper ikke med husarbeid. Han blir sur for ingenting. Han er ikke lidenskapelig, og ødelegger attpåtil det lille dere har av magi (slikking i ansiktet???) han setter ikke pris på deg og det du gjør for ham. Han har ikke et sosialt liv. Han er en dårlig samtalepartner. Han vil heller dø enn å fikse det lille dere har sammen.

Kan du hjelpe oss å forstå hvorfor i all verden du fortsatt er sammen med denne fyren?

Har han en eneste positiv side ved seg?

Vel, han var en fin samtale partner før, han likte å finne på ting og var lidenskaplig. Vi er jo gift, vært gift i 2 år og det er ca 4 mnd nå hvor han har vært en "dritt". Jeg må prøve å finne ut av det før jeg evt må ty til en dumping.

Anonymkode: 5621b...a79

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig kommunikasjon er det minste problemet dere har.

Anonymkode: e4547...d0d

Ikke enig. Kommunikasjon er det største problemet. Hadde han tatt seg tid til å snakke og lytte så hadde det vært en mulighet for å endre på ting. Og mulig jeg trenger en annen måte å tilnærme meg han på, alt handler da om kommunikasjon. Han må og sette ord på hvorfor han har blitt sånn. Må jo så klart og være vilje til å endre på ting ja, men kommuniksjon er først og fremst nøkkelen.

Anonymkode: 5621b...a79

[FurteKurt]

Kan " jeg kan være bitch når jeg er sliten eller menstruell " være en medvirkende årsak? Det hjelper ikke å si unnskyld etter bitching. Du må endre adferd og bitche mindre. Han burde også bitche mindre tilbake. I tillegg bør dere dele på oppgaver. Du er ikke moren hans. Sett krav.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, FurteKurt skrev:

Kan " jeg kan være bitch når jeg er sliten eller menstruell " være en medvirkende årsak? Det hjelper ikke å si unnskyld etter bitching. Du må endre adferd og bitche mindre. Han burde også bitche mindre tilbake. I tillegg bør dere dele på oppgaver. Du er ikke moren hans. Sett krav.

Jeg kan kanskje forklare nærmere, jeg blir stille og ikke pratsom. Jeg kjefter ikke eller noe uten grunn, får oftere migrene når jeg har den tiden i mnd og hvis jeg blir maset på eller kjeftet på forde han ikke har ren bukse så kan jeg be han bli voksen og vaske sine egne klær. Det er snakk om 3-4 dager i mnd, og jeg prøver å trekke med unna og sier og i fra "nå er jeg i dårlig humør, jeg føler meg ikke bra", prøver så godt jeg kan å forebygge, når jeg da prøver på det så blir jeg så provosert når han må trigge meg, han respekterte dette før. Har ellers i mnd ganske lang lunte og klarer å svelge kameler. Han bitcher 30-31 dager i mnd. Hvis jeg skal endre adferd må jeg bli en unnskyld-at-jeg -er-til person, og da mister jeg meg selv helt totalt. Jeg synes jo ikke det er riktig heller, spsesielt når det er han som har endret sin adferd til det negative. Jeg har nå vært veldig bevist på å ikke ty til å kalle opp eller bruke banneord, han kan fint kalle meg jævla jærring og hurpe. Kjenner veldig lysten til å si noe tilbake, men biter meg i det forde da blir det værre. Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal kunne endre adferd, jeg er som jeg alltid har vært..  Jeg vil ikke bli en underkuet kone heller.

Anonymkode: 5621b...a79

[Lauge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel, han var en fin samtale partner før, han likte å finne på ting og var lidenskaplig. Vi er jo gift, vært gift i 2 år og det er ca 4 mnd nå hvor han har vært en "dritt". Jeg må prøve å finne ut av det før jeg evt må ty til en dumping.

Anonymkode: 5621b...a79

Virker som det i så fall er noe underliggende han ikke har fortalt deg om.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort det klart for ham at slik ønsker du ikke å leve, og at enten kan han fortelle deg her og nå hva som er feil, ikke si noe og heller bare ta seg sammen, eller bli med til terapeut.

[Arabella]

2 timer siden, Lauge skrev:

Jeg trodde jeg aldri skulle ta en KG, men virkelig; dump ham!

Han behandler deg respektløst. Han passer ikke manerene sine. Han hjelper ikke med husarbeid. Han blir sur for ingenting. Han er ikke lidenskapelig, og ødelegger attpåtil det lille dere har av magi (slikking i ansiktet???) han setter ikke pris på deg og det du gjør for ham. Han har ikke et sosialt liv. Han er en dårlig samtalepartner. Han vil heller dø enn å fikse det lille dere har sammen.

Kan du hjelpe oss å forstå hvorfor i all verden du fortsatt er sammen med denne fyren?

Har han en eneste positiv side ved seg?

Jeg ser rødt når jeg hører og leser "hjelpe til". En mann skal ikke "hjelpe". Han er en partner og skal bidra like selvsagt som den andre parten. - Ellers er jeg enig med deg.

[Lauge]

19 minutter siden, Arabella skrev:

Jeg ser rødt når jeg hører og leser "hjelpe til". En mann skal ikke "hjelpe". Han er en partner og skal bidra like selvsagt som den andre parten. - Ellers er jeg enig med deg.

Vet du hva, tenkte ikke ett sekund over det engang, og det er kanskje den verste biten. Trodde jeg var flink til å passe på slike uttalelser, men man lærer noe nytt hver dag. Takk! 👍

[Arabella]

Et øyeblikk siden, Lauge skrev:

Vet du hva, tenkte ikke ett sekund over det engang, og det er kanskje den verste biten. Trodde jeg var flink til å passe på slike uttalelser, men man lærer noe nytt hver dag. Takk! 👍

                          

[Gjest 2Bhonest]

Ordet depresjon lyser opp hos meg, når jeg lese det innlegget.

Ja menn kan ha depresjon og det er ikke de samme symptomene som hos kvinner...