Hvor ille ..?

[Gjest cheshirecat]

La oss HYPOTETISK si at du hadde glemt en triviell avtale.. Ikke noe ovenfor en venn eller familie, men en praktisk avtale. Når du ringte for å lage ny avtale fikk du en laaaang nedlatende moralpreken om at timen egentlig var da- og da og hvor sein du er med å sette ny avtale. Greit nok. Men når du møter vedkommende, starter dette tøvet igjen. Hvor ille er det da å svare, (med tårer i øynene og lettere gråtkvalt) - at du har hatt dødsfall i nære familie, og vært helt ute istand til å følge med på tid og sted da livet føles som et stort sort hull.. - dette er jo selvfølgelig blank løgn (som vedkommende aldri vil oppdage, ingen kjenning eller noe) kun sagt for å sparke jævelen ned fra den arrogante høye hesten sin. Helst påføre alvorlig dårlig samvittighet.. Hvor ille er egentlig det? Jeg er mest bekymret for det uetiske med å melke (liksom) -dødsfall til egen fordel, men gitt i rette situasjonen - er det egentlig så ille..? yay or nay..? 

[AnonymBruker]

GG Well Played  

Anonymkode: 4c79b...ea8

[Arktis]

Nay

 

[Beccy87]

Det som for deg kan være en triviell avtale kan for den andre parten være en riktig så viktig en. 

Siden dette er helt hypotetisk ser jeg for meg et senario der du har glemt at du skulle møte til undersøkelse hos tannlegen, samtale på skole eller til naf kontroll av bilen.
For deg så spiller det ingen rolle at avtalen rant bort i tiden, det er jo bare å sette opp ny. Men det sitter alltid noen i andre enden som har satt av tid til deg og venter på at du skal dukke opp uten at du gjør det. Det er også andre personer igjen som ikke slipper til fordi du har lagt beslag på denne tiden uten å bruke den. Dette vil med rette kunne føles frustrerende for de andre partene som er involvert. 
Jeg synes du skal ta moralpreken du får. Om det er noen som skal ha dårlig samvittighet og komme seg ned av sin høye hest så er det du. 
(Sånn rent hypotetisk sett og helt uten å vite hvilken situasjon det er snakk om)

[Clarity]

Jeg syns det er litt ille - enkelte ting lyver man bare ikke om. Å bruke dødsfall, begravelser, alvorlig syksom o.l som en unnskyldning for noe, dersom det ikke er noen sannhet i det, får jeg meg bare ikke til å gjøre.

[michaeline__07]

49 minutter siden, Clarity skrev:

Jeg syns det er litt ille - enkelte ting lyver man bare ikke om. Å bruke dødsfall, begravelser, alvorlig syksom o.l som en unnskyldning for noe, dersom det ikke er noen sannhet i det, får jeg meg bare ikke til å gjøre.

enig. det kan være straffbart også. å finne opp en alvorlig sykdom er ikke spesielt heldig. tør ikke tenke på at noen bare dikter opp en begravelse? sykt.

[slik.er.jeg]

Her burde jeg selvfølgelig sagt nay, men jeg skal innrømme at jeg liker tankegangen din. Noen mennesker trenger å bli satt på plass. Og om du ikke er særlig overtroisk og redd for at det skal "gå troll i ord" så sier jeg yay

Jeg vil fortelle om en episode med en person som kunne hatt godt av et slikt svar. Jeg arbeider som lærer og hadde elevene mine ute i praksis. I løpet av de ukene de er ute, besøker jeg dem vanligvis to ganger hver.

Disse besøkene avtales og det er nødvendig at elevens veileder på praksisplassen er tilstede. En dag fikk jeg en mail fra en elev, som skrev at hun, veilederen og avdelingsleder skulle ha et møte neste dag og lurte på om jeg hadde anledning til å være med.

Jeg hadde allerede en avtale neste dag, bare en halvtime før. Jeg sendte derfor svar at jeg gjerne ville være med, men var usikker på om jeg rakk det. De kunne begynne uten meg, så skulle jeg komme så fort jeg kunne.

Den første avtalen tok litt over halvtimen og jeg ankom den neste ca 15 minutter etter tiden de skulle begynne.

Jeg rakk ikke engang å si hei, før avdelingslederen «var over meg» med en skarp tirade om hvor dårlig hun syntes det var at en lærer ikke kunne holde en avtale, hun la ut om dårlig eksempel, respektløshet og en hel masse dritt..

Da hun endelig trakk pusten ville jeg forklare, men ble avbrutt med at nå syntes hun jeg hadde kastet bort nok av andres menneskers tid og hun hadde andre avtaler den dagen, som hun selvfølgelig ikke ville komme for sent til. Deretter satte hun i gang møtet.

Jeg valgte å tie og sette meg, eleven min var nesten på gråten og jeg tenkte jeg kunne forklare i etterkant.

Da møtet var over, rakk jeg knapt åpne munnen, før hun avbrøt meg igjen og sa at hun hadde sagt hva hun mente om den saken og at det ikke var mer å snakke om, og feide deretter ut av rommet..

Jeg skal innrømme at jeg skummet av raseri, jeg tok opp med eleven hva avtalen egentlig hadde vært og hun var bare fortvilet, så jeg måtte la det ligge der og da.

Vel hjemme, sendte jeg en kopi av mailene til «utysket» med en dessverre ikke så skarp kommentar til. Vi er tross alt avhengig av at elevene får plass igjen.

Det kom aldri noe svar på den mailen.

Jeg forsøker å trøste meg med at slike mennesker har et ganske skralt selvbilde i utgangspunktet og trenger å lage kvalm for å føle seg bedre.. men det hjelper ikke noe særlig, så YAY, go for it!!

[michaeline__07]

jeg er ikke noe for å "melke" et dødsfall til egen fordel nei. så hvis noen står og gråter angående et dødsfall, hvis det ikke har skjedd i det hele tatt i personens liv så ville jeg definitivt satt ned foren. samtidig så er det ikke noe bedre om det skulle gått den motsatte veien av det du forklarer heller. å unngå det, for så å le av det. for deretter å mene at personen ljugde om det også. men så klart. hvis det er tilfellet så er det ganske ille altså.

 

så nay.

[AnonymBruker]

Nay, absolutt ikke. 
Man følger avtaler, og har man driti seg ut så får man ta moralpreken, for det er på sin plass.

 

Anonymkode: 8737e...02a

[exictence]

Veldig ille 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, slik.er.jeg skrev:

Her burde jeg selvfølgelig sagt nay, men jeg skal innrømme at jeg liker tankegangen din. Noen mennesker trenger å bli satt på plass. Og om du ikke er særlig overtroisk og redd for at det skal "gå troll i ord" så sier jeg yay

Jeg vil fortelle om en episode med en person som kunne hatt godt av et slikt svar. Jeg arbeider som lærer og hadde elevene mine ute i praksis. I løpet av de ukene de er ute, besøker jeg dem vanligvis to ganger hver.

Disse besøkene avtales og det er nødvendig at elevens veileder på praksisplassen er tilstede. En dag fikk jeg en mail fra en elev, som skrev at hun, veilederen og avdelingsleder skulle ha et møte neste dag og lurte på om jeg hadde anledning til å være med.

Jeg hadde allerede en avtale neste dag, bare en halvtime før. Jeg sendte derfor svar at jeg gjerne ville være med, men var usikker på om jeg rakk det. De kunne begynne uten meg, så skulle jeg komme så fort jeg kunne.

Den første avtalen tok litt over halvtimen og jeg ankom den neste ca 15 minutter etter tiden de skulle begynne.

Jeg rakk ikke engang å si hei, før avdelingslederen «var over meg» med en skarp tirade om hvor dårlig hun syntes det var at en lærer ikke kunne holde en avtale, hun la ut om dårlig eksempel, respektløshet og en hel masse dritt..

Da hun endelig trakk pusten ville jeg forklare, men ble avbrutt med at nå syntes hun jeg hadde kastet bort nok av andres menneskers tid og hun hadde andre avtaler den dagen, som hun selvfølgelig ikke ville komme for sent til. Deretter satte hun i gang møtet.

Jeg valgte å tie og sette meg, eleven min var nesten på gråten og jeg tenkte jeg kunne forklare i etterkant.

Da møtet var over, rakk jeg knapt åpne munnen, før hun avbrøt meg igjen og sa at hun hadde sagt hva hun mente om den saken og at det ikke var mer å snakke om, og feide deretter ut av rommet..

Jeg skal innrømme at jeg skummet av raseri, jeg tok opp med eleven hva avtalen egentlig hadde vært og hun var bare fortvilet, så jeg måtte la det ligge der og da.

Vel hjemme, sendte jeg en kopi av mailene til «utysket» med en dessverre ikke så skarp kommentar til. Vi er tross alt avhengig av at elevene får plass igjen.

Det kom aldri noe svar på den mailen.

Jeg forsøker å trøste meg med at slike mennesker har et ganske skralt selvbilde i utgangspunktet og trenger å lage kvalm for å føle seg bedre.. men det hjelper ikke noe særlig, så YAY, go for it!!

Men dette handler jo ikke om det ts snakker om.

Du hadde gitt beskjed på forhånd og du handlet korrekt. At andre ikke får med seg beskjeder du gir, kan du ikke noe for.

Det ts snakker om er en helt annen historie, du ser vel det?

Anonymkode: 8737e...02a

[slik.er.jeg]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men dette handler jo ikke om det ts snakker om.

Du hadde gitt beskjed på forhånd og du handlet korrekt. At andre ikke får med seg beskjeder du gir, kan du ikke noe for.

Det ts snakker om er en helt annen historie, du ser vel det?

Anonymkode: 8737e...02a

Ja, helt klart. Det som er felles er behovet noen har for å "sette seg på sin høye hest" og kritisere eller irettesette andre voksne mennesker. Det er menneskelig å feile, og å glemme. Jeg har gjort det selv, og beklager selvfølgelig oppriktig til de det har gått utover. Jeg har også full forståelse for at noen sier noe om at det var kjedelig og ubeleilig, men det får holde.

Når man har behov for å «gni det inn», kritisere og holde på, så synes jeg de med fordel kan settes på plass,

Joda jeg hadde ikke brutt noen avtale, men hva om jeg hadde? Hva om jeg hadde blitt oppholdt av en god grunn, det finnes ingen unnskyldning for et voksent menneske å snakke slik til et annet, selv om de gjør en feil. Det er vel poenget mitt.

[lunamuna]

Jeg synes ikke det ville vært ok. Man kan derimot avbryte personen og be ham/henne komme til det som er poenget med avtalen i utgangspunktet, for "gjort er gjort og elg er elg", og at du selvfølgelig ikke mistet timen med viten og vilje.