Jeg har mistet mange gode venner

[AnonymBruker]

Vi har ledd. Grått. Feiret. Trent. Delt. Vokst opp sammen. 

Nå er det slutt. Ikke mer, ikke flere gode minner. Ingen morsomme fester,  ingen som alltid er der, som overrasker deg med å kidnappe deg for å feire bursdagen din og servere deg hjemmelaget kake.

Ingen som spør om du ikke vil være med på idrettslaget. Som ringer deg for å høre om det går bra når du er syk. 

Ingen du kan dele alt med, fortelle dine mørkeste hemmeligheter til, få hjelp og råd fra. 

Det er ikke mer. Det er forbi. 

Alt jeg sitter igjen med er angstanfall, traumer og en familie som aldri forstår. Jeg forsøkte å snakke med dem for to dager siden, og da forstod jeg virkelig hvor alene jeg er i verden; når INGEN er i samme verden som deg selv, når det ikke finnes én person du kjenner som forstår. Som kan trøste. Som kan muntre deg opp og dra deg ut på tur for å snakke og le, mimre og tulle. 

Da føler jeg bare at jeg har mistet alt. Jeg er alene. Om alt. Jeg spiller skuespill hver dag. Og får jevnlig angstanfall, psykologen kan ikke hjelpe. Vet ikke hva som gjenstår, kanskje tung medisinering for å gjøre meg apatisk så jeg ikke merker den intense følelsesmessige smerten.

Anonymkode: e8585...3a0

[AnonymBruker]

Fokuser på å bli frisk, ensomhet er ofte er en del av det å bli voksen faktisk.

Anonymkode: 1cecc...3fa