Kontakter dere familie kun når dere trenger hjelp?

[AnonymBruker]

Dette er litt inspirert av tråden om en rørlegger som ikke tilbøy seg å se på/fikse en vask for et annet familiemedlem, når han likevel kan det og vet hva han gjør. Er det egentlig riktig å forvente at familie og venner skal hjelpe gratis? Og bidrar du tilbake om du ber noen hjelpe deg? 

Jeg har tenkt litt etter å ha lest tråden og blir faktisk litt provosert over at mange faktisk utnytter familiemedlemmer uten å se på det som utnyttelse. Når man trenger hjelp til noe som andre har kompetanse på, er det jo flott å kunne bidra, men det er ikke alltid vi synes det er like stas. Kanskje DU bare spør en gang av og til, men nr mange spør en gang av og til, så blir det fort litt mye henvendelser og man kan føle seg utnyttet. 

Jeg blir ofte ringt opp angående om jeg kan klippe andre. Og lengr har jeg så gjerne gjort det! Men om jeg skal på besøk til familie og venner, kan de rett før jeg skal dra spørre om jeg kan ta med saksa. Og jeg merker et mønster. Ikke om jeg kan være så snill å klippe dem, men bare om jeg kan ta med saksa. Det går igjen, og jeg tror ikke dejeg klipper egentlig tenker over at de faktisk får meg til å føle meg som en gratis-frisør og ikke et familiemedlem eller venninne. 

For de som faktisk aldri gir noe tilbake pleier jeg av og til å si at jeg ikke så meldinga før jeg dro, eller at jeg ikke fant saksa, og at de heller kan komme til MEG en annen dag og bli klippet. Så ikke nok med at jeg gjør det gratis, men flere forventer faktisk at jeg skal kjøre hen til de KUN for å klippe dem. Ja, de spør jo selvsagt om jeg vil komme på besøk, men når de så ber meg ta med saksa, da forstår jeg jo at det ikke kun handler om besøk. 

En var såpass frekk og spurte om ikke jeg kunne komme hen og klippe vedkommende. Altså!? Nei!? Om du trenger en tjeneste av meg, forventer jeg at du kommer til meg! Jeg skal ikke måtte ut med diesel og bilkjøring og gå "i tap" for å ha gjort noen en tjeneste. 

Om du er en person som gjør dette mot andre, tenk over at personene kanskje ikke ønsker å besøke deg eller få besøk av deg, fordi det kun er om du har behov for en tjeneste at du tar kontakt. Jeg har dessverre flere som har gjort dette mot meg lenge, og jeg synes ikke lengre det er koselig å klippe på fritiden. Før var det gøy og jeg så på det som sosialt. Men nå er det kun utnyttelse og jobb for meg. Spesielt når alle er opptatte utenom når jeg klipper dem.

Ja, jeg må nok bli tøffere og si hvordan jeg egentlig føler det, men frem til jeg tør å si fra, er det greit om andre kan tenke over hvordan en med kompetanse på et område kan føle seg utnyttet. Særlig når det er mer forventet enn et spørsmål om jeg kan gjøre det. Og si i det minste takk i stede for "Oi, så lang tid du brukte denne gangen" eller "Skulle ønske du kunne gjort dette litt før, for jeg har virkelig hatt behov for det lenge" (ved tilfeller jeg ikke har hatt mulighet til å klippe på dagen de spør første gang). 

Anonymkode: 28da7...ff4

[AnonymBruker]

Ting blir feil om man ikke hjelper hverandre like mye. Men dette må regnes på over tid. Noen har stort behov for hjelp en periode, og mindre i andre perioder.

Anonymkode: d6108...92c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går igjen, og jeg tror ikke dejeg klipper egentlig tenker over at de faktisk får meg til å føle meg som en gratis-frisør og ikke et familiemedlem eller venninne. 

Anonymkode: 28da7...ff4

Du må skille på ting. Om du føler deg som en gratis-frisør når du klipper venner og bekjente så kan jeg forstå det. Men du er temmelig spesiell om du føler deg som det når du klipper moren, faren din, eller søsken. Det er jo en selvfølge at du gjør det.

Anonymkode: d6108...92c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må skille på ting. Om du føler deg som en gratis-frisør når du klipper venner og bekjente så kan jeg forstå det. Men du er temmelig spesiell om du føler deg som det når du klipper moren, faren din, eller søsken. Det er jo en selvfølge at du gjør det.

Anonymkode: d6108...92c

Akkurat mamma og min bror klipper jeg så gjerne, men igjen så gir de noe tilbake og jeg blir ikke kun kontaktet på grunn av tjeneste. På samme måte som å klippe min mann sin niese er en glede, fordi de hjelper tilbake og vi har mye med dem å gjøre.  

Utfordringen kommer når familiemedlemmer og venner kun kontakter meg ved behov for en klipp og gjemmer det bak et "Det er så lenge siden, kan ikke du komme på besøk for en kaffe" etc. DET synes jeg lite om. 

TS

Anonymkode: 28da7...ff4

[Frostrose]

Jeg har jevn kontakt med min familie. Det hender jeg spør om tips og råd til ting, men liker ikke å utnytte folk slik du beskriver. Vi har et familiemedlem som er elektriker. Han har hjulpet oss mye, men da har jeg sagt at han må skrive ned kostnader og timer slik at vi får betalt ham. I tillegg havner det gjerne en flaske vin e.l. på døren en gang i blandt. Vi har også en frisør i familien. Da går vi i salongen i hennes arbeidstid (eier egen salong). 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat mamma og min bror klipper jeg så gjerne, men igjen så gir de noe tilbake og jeg blir ikke kun kontaktet på grunn av tjeneste. På samme måte som å klippe min mann sin niese er en glede, fordi de hjelper tilbake og vi har mye med dem å gjøre.  

Utfordringen kommer når familiemedlemmer og venner kun kontakter meg ved behov for en klipp og gjemmer det bak et "Det er så lenge siden, kan ikke du komme på besøk for en kaffe" etc. DET synes jeg lite om. 

TS

Anonymkode: 28da7...ff4

Da har du en meget spesiel familie. Og de "vennene" som kun kontakter deg ved behov for en klipp-er ikke dine venner.

 

Anonymkode: d7705...678

[AnonymBruker]

Hos oss så hjelper vi hverandre ekstremt mye med alt mulig. Men vi er også sammen minst 4 dager i uken da, så blir ikke sånn at vi aldri tar kontakt og når vi først gjør det så er det fordi vi vil ha noe.

Svigers holder på å rydde tomt og bygge hus. Nå er jeg høygravid og får ikke hjulpet til så veldig mye med bæring og hugging av trær, men samboer er med. Jeg tar da gjerne med kaffen og sitter å prater med de mens de holder på. Hadde jeg ikke vært gravid hadde jeg selvfølgelig hjulpet til jeg også.

På samme måte så "bruker" vi de hvis de er hos oss en tur. Kan være alt fra å sette opp en hylle (svigerfar er snekker) som er tung, eller noe på bilen som må fikses.

Hos oss er det skikkelig rart om noen ikke hjelper til. Vi bor gåavstand og er veldig tette med hverandre. Har en svigersøster som nesten aldri bidrar og aldri stiller opp eller hjelper. Hun bor et steinkast unna tomten til som svigers holder på å rydde, men hun har ikke vært der en eneste gang for å hjelpe. Men barnevakt for ungene sine (også unger hun hadde med seg før hun kom inn i familien) trenger hun pass til hele tiden og blir ordentlig fornærmet om hun ikke får det. Vi passer barna og er kjempe glad i dem, men akkurat henne har vi alle litt problemer med. Hun er også den eneste som aldri inviterer på middag eller noe sånn, men hun er fæl til å invitere seg selv til andre.. Blir også fornærmet om hun ikke blir tilbudt mat på besøk.

Anonymkode: c5ae3...960

[AnonymBruker]

 Folk tenker først og fremst på seg selv.

 De er egoister, enkelt og greit...

Anonymkode: 403e6...ba8

[AnonymBruker]

Jeg har ei slik svigerinne. Hun kontaktet alltid min samboer når det var noe hun trengte hjelp til, og stort sett bare da. En gang så ville hun til og med at vi skulle droppe en avreise fordi hun trengte hjelp. Etterhvert har min samboer innsett at dette bare har gått en vei og at hun/de tar kontakt bare når de trenger hjelp. Svigermor er omtrent likens, vi hører stort sett fra henne når hun trenger hjelp til noe. Selvfølgelig er det jo jeg som er den slemme som har påpekt overfor min samboer at han blir utnytta. De brukte oss som en gulvmatte. Var de invitert i middag så droppet de det om det dukket opp noe bedre. Om vi har kontakt i dag? NEI!

Anonymkode: d6de3...bd3

[AnonymBruker]

Gjett hva! I morgen kommer det en i familien som trengte en klipp. Takker vedkommende for at han i det hele tatt tilby seg å komme til MEG for å bli klippet. Og har ikke hørt fra han hele påsken, når han har blitt invitert til å tilbringe litt tid med våre barn som han ikke har sett siden jul. Men barna er hos sin mor, og han har kun tid til å komme innom for en klipp. 

VURDERER sterkt å si at saksa er ødelagt.... 

Anonymkode: 28da7...ff4

[AnonymBruker]

Om hjelpen går kun en vei, så hadde også jeg sagt nei, eller i ditt tilfelle sagt at saksa var ødelagt....

Ikke det at jeg teller timer for hvor mye man hjelper hverandre, men så lenge hjelpen går begge veier hadde jeg ikke hatt noe problem med å klippe feks broren min. Når det kommer lengre ut i slekta som feks et søskenbarn eller en onkel er det ikke så greit lengre, ikke uten at du fikk en og annen gang hjelp innimellom. 

Anonymkode: 9e76a...755

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om hjelpen går kun en vei, så hadde også jeg sagt nei, eller i ditt tilfelle sagt at saksa var ødelagt....

Ikke det at jeg teller timer for hvor mye man hjelper hverandre, men så lenge hjelpen går begge veier hadde jeg ikke hatt noe problem med å klippe feks broren min. Når det kommer lengre ut i slekta som feks et søskenbarn eller en onkel er det ikke så greit lengre, ikke uten at du fikk en og annen gang hjelp innimellom. 

Anonymkode: 9e76a...755

Og det er litt der problemet ligger. Mamma kjøpte ny saks til meg når den forrige ble sløv, fordi hun synes det er så flott at jeg kan klippe henne og søsken. Bruker kun en saks til 159 fra Clas, men for meg så koster det jo likevel. Måtte nå ut med nesten 1000 for en ny hårklipper, fordi den andre gikk i stykker. Den har vart i 3 år, for all del, men synes egentlig det er litt kjedelig å måtte ut med nesten tusen kroner, kun fordi guttene og mennene i familien blir klippet gjevnlig, noe som seøvsagt sliter på maskinen. Hadde det ikke vært for at jeg klippet min mann med den, hadde jeg nok ikke kjøpt ny. 

Jeg burde jo si ifra om at det koster meg i det lange løp å klippe andre, og at det faktisk hadde vært greit å få noen kroner av og til, slik at jeg kan kjøpe nytt. En kompis av meg ga meg 100 kroner for klippen for noen år tilbake, og jeg ble så glad, for da trengte jeg ikke bruke egne penger igjen på ny saks. Eller at jeg kunne hatt en krukke med penger (om så bare 20 kroner klippen), som jeg kunne ta av når jeg trengte nytt utstyr.  

Igjen, der tjenestene går begge veier er det bare hyggelig, men jeg er fascinert over hvor mange som egentlig bare forventer at jeg skal stille opp og tar det som en selvfølge. 

TS

Anonymkode: 28da7...ff4

[Minlillesky]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er litt inspirert av tråden om en rørlegger som ikke tilbøy seg å se på/fikse en vask for et annet familiemedlem, når han likevel kan det og vet hva han gjør. Er det egentlig riktig å forvente at familie og venner skal hjelpe gratis? Og bidrar du tilbake om du ber noen hjelpe deg? 

Jeg har tenkt litt etter å ha lest tråden og blir faktisk litt provosert over at mange faktisk utnytter familiemedlemmer uten å se på det som utnyttelse. Når man trenger hjelp til noe som andre har kompetanse på, er det jo flott å kunne bidra, men det er ikke alltid vi synes det er like stas. Kanskje DU bare spør en gang av og til, men nr mange spør en gang av og til, så blir det fort litt mye henvendelser og man kan føle seg utnyttet. 

Jeg blir ofte ringt opp angående om jeg kan klippe andre. Og lengr har jeg så gjerne gjort det! Men om jeg skal på besøk til familie og venner, kan de rett før jeg skal dra spørre om jeg kan ta med saksa. Og jeg merker et mønster. Ikke om jeg kan være så snill å klippe dem, men bare om jeg kan ta med saksa. Det går igjen, og jeg tror ikke dejeg klipper egentlig tenker over at de faktisk får meg til å føle meg som en gratis-frisør og ikke et familiemedlem eller venninne. 

For de som faktisk aldri gir noe tilbake pleier jeg av og til å si at jeg ikke så meldinga før jeg dro, eller at jeg ikke fant saksa, og at de heller kan komme til MEG en annen dag og bli klippet. Så ikke nok med at jeg gjør det gratis, men flere forventer faktisk at jeg skal kjøre hen til de KUN for å klippe dem. Ja, de spør jo selvsagt om jeg vil komme på besøk, men når de så ber meg ta med saksa, da forstår jeg jo at det ikke kun handler om besøk. 

En var såpass frekk og spurte om ikke jeg kunne komme hen og klippe vedkommende. Altså!? Nei!? Om du trenger en tjeneste av meg, forventer jeg at du kommer til meg! Jeg skal ikke måtte ut med diesel og bilkjøring og gå "i tap" for å ha gjort noen en tjeneste. 

Om du er en person som gjør dette mot andre, tenk over at personene kanskje ikke ønsker å besøke deg eller få besøk av deg, fordi det kun er om du har behov for en tjeneste at du tar kontakt. Jeg har dessverre flere som har gjort dette mot meg lenge, og jeg synes ikke lengre det er koselig å klippe på fritiden. Før var det gøy og jeg så på det som sosialt. Men nå er det kun utnyttelse og jobb for meg. Spesielt når alle er opptatte utenom når jeg klipper dem.

Ja, jeg må nok bli tøffere og si hvordan jeg egentlig føler det, men frem til jeg tør å si fra, er det greit om andre kan tenke over hvordan en med kompetanse på et område kan føle seg utnyttet. Særlig når det er mer forventet enn et spørsmål om jeg kan gjøre det. Og si i det minste takk i stede for "Oi, så lang tid du brukte denne gangen" eller "Skulle ønske du kunne gjort dette litt før, for jeg har virkelig hatt behov for det lenge" (ved tilfeller jeg ikke har hatt mulighet til å klippe på dagen de spør første gang). 

Anonymkode: 28da7...ff4

Er det egentlig riktig å forvente at familie og venner skal hjelpe gratis? Og bidrar du tilbake om du ber noen hjelpe deg? 
Nei, det er ikke riktig. Jeg har flere i min familie som er flinke til sitt, som for eksempel min bror. Han kan snekre og bygge, og han tar ikke gratis oppdrag egentlig. Det hender han gjør det, men det kommer ann på hvem som spør. Vi må jo da dekke materialene selv. Da byr jeg som regel på middag og øl og han er fornøyd. Jeg er kreativ og er utdannet i et kreativt yrke, der folk har kommet til meg og spurt om jeg kunne sydd for dem, strikket/heklet noe etc gratis. Da setter jeg foten ned. Det jeg vil frem til da, det er at når man har et praktisk yrke der man har mulighet til å hjelpe til om det er noe, så betyr ikke det at man automatisk står på "gratis for familie/vennerhjelp" lista. Ofte ser ting lett ut å ordne/fikse, men kan ofte ta opp veldig mye tid og deler/materialer man trenger koster penger. Så nei, det er ikke riktig å forvente at familie og venner skal hjelpe gratis. Og når jeg ber noen hjelpe meg, så hjelper jeg alltid tilbake når de trenger hjelp. Det er bare rett og rimelig. Surrete innlegg nå, beklager det. Har ikke helt kommet meg etter påsken  

Vær flink til å sette foten ned. Et nei er et nei, og når de spør deg neste gang, så sier du har fri fra jobb nå og  de får heller komme innom salongen du jobber i og bestille time. Så tar vi det derifra... eller lignende. De får bare bli sure om de ønsker, det sier sitt om dem.

 

[AnonymBruker]

Nei,det er ikke riktig. Ikke når det blir på den måten. Da blir det frekt og jeg ville egentlig ha sagt hva jeg mente om det. Folk du har lite kontakt med ellers,men som kontakter deg kun for å få en klipp er jo ikke så farlig om blir sure eller ikke vil ha noe med deg å gjøre. Det tenker jeg i hvert fall.

Jeg pleier sjeldent å spørre om hjelp. Har kanskje spurt foreldrene mine om hjelp økonomisk to-tre ganger,men da sier jeg at jeg skal betale dem tilbake. Allikevel skal de nesten fremstille det som om jeg skal ha noe om jeg forteller at vi for eksempel ikke skal på ferie i år fordi det er litt trangt økonomisk eller at vi ikke har råd til ditt og datt akkurat nå(og nei jeg forteller ikke om slike ting ofte). Jeg har aldri vært sånn som har spurt eller hintet om ting så jeg forstår ikke helt hvorfor de sier "du kan ikke forvente at vi skal betale for det". Da må jeg si "nei,og jeg har ikke spurt om det heller". Mens min søster får gjerne uten problem og blir aldri fremstilt som grådig.

Ellers prøver jeg å hjelpe hvis jeg kan det,men opplever at min familie er dårlige til å spørre om hjelp og gjerne klager etterpå over et eller annet som jeg ikke visste om, men som jeg sikkert kunne hjulpet til med.

Anonymkode: a0ff3...1ea

[AnonymBruker]

Til slike oppgaver som du nevner (frisør, rørlegger etc.) er det kun min mor vi spør et par ganger i året angående klipping av håret (men hun er ikke utdannet som frisør så det blir samtidig litt annerledes).

 

Kjenner ingen rørleggere, så det har vi uansett ingen mulighet for å spørre. Skjønner likevel poenget ditt. Vi har ikke bil, så det er noen i nær familie som bor relativt nærme oss som noen ganger har blitt spurt av oss om de kan kjøre oss til f.eks. Ikea eller Obs slik at vi kan kjøpe litt større varer uten å slite oss helt i hjel (da vi skulle kjøpe teppe f.eks.). Men vi er nøye på å invitere dem hjem på kaffemat, tar med konfekt når vi kommer til dem, gir de en oppmerksomhet til jul etc. Vi spør ikke folk vi ikke er i slekt med da, om slik hjelp, og det er vi ganske bevisste på.

Anonymkode: 67343...854

[AnonymBruker]

Mannen min er it-konsulent, og hans to søstre tar kun kontakt når de trenger hjelp med pc'ene sine. Eller, hun ene kom faktisk på besøk før jul, men hun andre har aldri tatt kontakt med oss unntatt når hun trenger hjelp.

Så nå sist gang sa jeg til mannen min at hvis hun ringer mer nå, så får du stikke innom kafeen der hun jobber og sette regningen på henne

Anonymkode: d382d...bae

[AnonymBruker]

2 timer siden, Minlillesky skrev:

Er det egentlig riktig å forvente at familie og venner skal hjelpe gratis? Og bidrar du tilbake om du ber noen hjelpe deg? 
Nei, det er ikke riktig. Jeg har flere i min familie som er flinke til sitt, som for eksempel min bror. Han kan snekre og bygge, og han tar ikke gratis oppdrag egentlig. Det hender han gjør det, men det kommer ann på hvem som spør. Vi må jo da dekke materialene selv. Da byr jeg som regel på middag og øl og han er fornøyd. Jeg er kreativ og er utdannet i et kreativt yrke, der folk har kommet til meg og spurt om jeg kunne sydd for dem, strikket/heklet noe etc gratis. Da setter jeg foten ned. Det jeg vil frem til da, det er at når man har et praktisk yrke der man har mulighet til å hjelpe til om det er noe, så betyr ikke det at man automatisk står på "gratis for familie/vennerhjelp" lista. Ofte ser ting lett ut å ordne/fikse, men kan ofte ta opp veldig mye tid og deler/materialer man trenger koster penger. Så nei, det er ikke riktig å forvente at familie og venner skal hjelpe gratis. Og når jeg ber noen hjelpe meg, så hjelper jeg alltid tilbake når de trenger hjelp. Det er bare rett og rimelig. Surrete innlegg nå, beklager det. Har ikke helt kommet meg etter påsken  

Vær flink til å sette foten ned. Et nei er et nei, og når de spør deg neste gang, så sier du har fri fra jobb nå og  de får heller komme innom salongen du jobber i og bestille time. Så tar vi det derifra... eller lignende. De får bare bli sure om de ønsker, det sier sitt om dem.

 

Dette er veldig flott av dere. Liker så godt når noen anerkjenner at andre faktisk tar seg tid og hjelper til. Og når det ikke kan gå begge veier, så synes jeg det er så flott når noen gir noe tilbake, om det så bare er en invitasjon til kaffe.

De fleste klipper seg jo relativt ofte, og det blir fort noen kroner spart i året for hver av dem. Men ser at jeg i det lange løp faktisk taper økonomisk på det. Ikke store summene, for all del, men ny saks, hårklipper, produkter, bilkjøring etc. gjør jo at det ikke er lønnsomt. Men så lenge man kan utveksle tjenester, så ser jeg ikke på det som tap. Men merker at det er vanskeligere å si ja når man ser at andre ikke er like hyggelige med å gjøre noe igjen, selv om det ikke er det det skal handle om. Det ska handle om å bidra i familie, men ender likevel opp som å telle tjenester og se på det som utnyttelse.

 

Anonymkode: 28da7...ff4

[AnonymBruker]

Jeg ble litt sjokkert i den andre tråden over hvor mange som synes at "man skal hjelpe hverandre" uten forståelse for at det kan bli for mye for den som forventes å stille opp.

Jeg hjelper selv gjerne til der jeg kan om jeg har overskudd.

Uansett er det stor forskjell på å gjøre noe jeg sjelden gjør - og å gjøre noe som er jobben min og som jeg gjør hver dag. Da tenker jeg at man trenger avveksling, ikke mer av det samme.

Jeg tror at jobber som tømrer, rørlegger, frisør og flere til er såpass krevende jobber fysisk at man over tid blir utsatt for slitasjeskader. Det ønsker jeg ikke å bidra til at noen pådrar seg fordi at jeg skal spare noen kroner. Så for meg så skal det mye til for at jeg spør om hjelp til noe, det er nok noen ganger jeg burde fordi jeg selv har stilt opp som flyttehjelp, "søppeltømmer", handlehjelp, vaskehjelp og barnevakt når jeg har sett behov eller blitt spurt. Det er allikevel noe annet enn jeg gjør til vanlig, og da kan det være alt fra moro til "ikke så ille".  Jeg ville aldri spurt noen om hjelp uten å tilby en "byttehandel".

Jeg ønsker heller ikke at andre skal tenke "hva vil hun ha denne gangen da..." når jeg ringer eller inviterer.

Det er nok mange som ikke ser mer enn "det tar bare litt tid". Dersom man ikke har lyst å gjøre noe, så er det ødeleggende, og jo flere "litt tid" forventninger man møter, jo mer avsmak kan man få.

Anonymkode: aa622...71f

[AnonymBruker]

Den Tuesday, March 29, 2016 at 14.53, AnonymBruker skrev:

Jeg ble litt sjokkert i den andre tråden over hvor mange som synes at "man skal hjelpe hverandre" uten forståelse for at det kan bli for mye for den som forventes å stille opp.

Jeg hjelper selv gjerne til der jeg kan om jeg har overskudd.

Uansett er det stor forskjell på å gjøre noe jeg sjelden gjør - og å gjøre noe som er jobben min og som jeg gjør hver dag. Da tenker jeg at man trenger avveksling, ikke mer av det samme.

Jeg tror at jobber som tømrer, rørlegger, frisør og flere til er såpass krevende jobber fysisk at man over tid blir utsatt for slitasjeskader. Det ønsker jeg ikke å bidra til at noen pådrar seg fordi at jeg skal spare noen kroner. Så for meg så skal det mye til for at jeg spør om hjelp til noe, det er nok noen ganger jeg burde fordi jeg selv har stilt opp som flyttehjelp, "søppeltømmer", handlehjelp, vaskehjelp og barnevakt når jeg har sett behov eller blitt spurt. Det er allikevel noe annet enn jeg gjør til vanlig, og da kan det være alt fra moro til "ikke så ille".  Jeg ville aldri spurt noen om hjelp uten å tilby en "byttehandel".

Jeg ønsker heller ikke at andre skal tenke "hva vil hun ha denne gangen da..." når jeg ringer eller inviterer.

Det er nok mange som ikke ser mer enn "det tar bare litt tid". Dersom man ikke har lyst å gjøre noe, så er det ødeleggende, og jo flere "litt tid" forventninger man møter, jo mer avsmak kan man få.

Anonymkode: aa622...71f

Jeg er selv forsiktig med å be om hjelp fra andre, mye fordi jeg selv vet hvor kjedelig det er å bli spurt av 'alle' svært ofte. 

Å hjelpe andre er veldig flott, men kun om det er å hjelpe hverandre, slik at det går begge veier. 

Er selv redd for å bli en person andre har inntrykk av at kun trenger noe ved å ta kontakt. Selv har jeg flere av disse, og tar ikkealltid lengre telefonen når de ringer, av nettopp den grunn. 

Anonymkode: 28da7...ff4

[Gjest Daryl Dixon]

Jeg spør skjeldent familie om hjelp, selv om vi hjelper hverandre mye, vi tilbyr oftere enn det blir spurt. Jeg ringer i allefall mamma ofte bare for å prate, jada mamas boy! Snakker og nesten daglig med min søster på face. Frekt om man bare skal ha gratis tjenester!