Erfaring med kollektiv?

[AnonymBruker]

Hei!

Er en kar som har kjøpt meg en leilighet for meg selv i nærheten av jobb og lever et veldig standarisert A4-liv, og føler meg som en 45 åring, selv om jeg er 20 år yngre. Jeg leker med tanken på å si opp jobben, leie ut leiligheten og begynne et helt nytt liv i kollektiv i Oslo og studere på Blindern/Høgskolen, eller kanskje noe annet? 

Tror det kunne vært en bra erfaring for meg å komme litt ut av komfortsonen og få testet et litt annen tilværelse.

Noen som har erfaringer med kollektiv som kan anbefale eller ikke anbefale det? (Jeg forstår godt at de fleste som bor i kollektiv gjør det mye pågrunn av det økonomiske, men det er mange sosiale fordeler med kollektiv også, slik jeg ser det - og for å holde seg litt aktiv).

 

Anonymkode: 4e8ab...d31

[AnonymBruker]

Det hørtes ut som en fin idé, faktisk. Jeg har bodd i mange kollektiv i løpet av tjueårene og det har lært meg veldig mye om mennesker, i tillegg til det å tilpasse seg.

Du vil sikkert få mange negative svar her fra folk som flyttet rett fra barndomshjemmet til egen leilighet. For slike er det jo helt utenkelig å bo sammen med mennesker de ikke kjenner.

Anonymkode: 9ec1a...3a1

[AnonymBruker]

Flyttet rett fra barndomshjemmet og inn i egen leilighet, men etter det har jeg bodd i mange kollektiv, er det bra folk er det kjempeflott, er det kjipe folk får du lyst til å stupe ut av vinduet etter en uke.

Jeg sier kjør på, det verste som kan skje er at du ikke trives, og det kan fikses

Anonymkode: 9c2c9...355

[drikkerbrushverdag]

Jeg var drittlei av å bo i kollektiv på slutten. Jeg tror de fleste er det, og snakker dritt om kollektiv på grunn av det. Men jeg hadde mange fine år i kollektiv fram til jeg gikk lei. Man får mye gratis sosialt, det er koselig å komme hjem til hyggelige folk, og i flere kollektiv var vi flinke til å gjøre ting sammen (bake, se film, helt vanlige hjemmeting - men koselige ting). Jeg har bodd både i kjempefine og helt jævlige kollektiv. Det er en spesiell bosituasjon, men på sitt beste er det veldig, veldig bra.

Alt avhenger egentlig av kjemi, så det er litt bingo på hvem du havner med. Anbefaler å prøve å finne noen som er i ca. samme situasjon som deg - tror du at du kommer til å være en student som er glad i en fest midt i uka, eller en som liker faste rutiner og et rolig liv? Sånne ting merkes fort i kollektiv. Ryddighet er også en ting. Jeg trivdes godt i kollektiv i mange år, men alt til sin tid. Som AB over - man lærer mye om andre folk, og man lærer også hva man kan tolerere og ikke av uvaner. Og det tror jeg er fint til man får seg samboer, for han eller hun er sannsynligvis IKKE feilfri. 

[AnonymBruker]

Takk for svar foreløpig! Sitter og titter:) Må begynne å peile meg inn på noe da søknadsfrist for skole er 15. april

Anonymkode: 4e8ab...d31