Gravid og bonusbarn

[AnonymBruker]

Samboeren har en sønn på åtte år. Han er hos oss annenhver uke. Jeg har vært bonusmamman hans i seks år, og er naturligvis veldig glad i han. Han har ikke noen søsken eller bonusforelder hos mor. 

Jeg er gravid i uke 17. Vi ønsker å vente med å fortelle sønnen til samboeren at han skal bli storebror til etter vi vet skjønnet (om 2 uker). 

Men.. Hvordan skal vi si det? Tar imot tips med takk! Vil at han fremdeles skal føle seg som en LIKE stor del av familien og like viktig etter at lille kommer. Hvilke momenter tenker dere er viktig å ta med når vi forteller han det? 

-bonusmamma-snartmamma- 

Anonymkode: 2b38c...af5

[AnonymBruker]

Jeg ville startet med å fortelle det som en gladnyhet. Kan jo hende han bare blir glad over å få en lillebror

Om han lurer på hvordan det blir, så ville jeg forklart at han vil ha akkurat like stor plass i livet deres, dere er like glad i han og at han bare skal spørre om han lurer på noe.

Anonymkode: 43166...05e

[AnonymBruker]

Uff. For oss gikk det ikke så bra som vi håpet på. Han har et barn på 7, og vi fortalte det i uke 16. Vi viste frem UL bildet og fortalte at hun skulle bli storesøster. Den første uken var det stas, men ved de siste samværene har det ikke vært greit. 

Hun klenger svært mye på faren og sier konsekvent "kommer du pappaen MIN", "skal vi snart spise pappaen MIN?" etc i setninger og spørsmål.  Så slik vi har innsett det, så opplever hun ikke at hun lengre vil være en like stor del av familien og at sette er sårt. Hun får panikk om mannen går ut av et rom og interesserer seg 0 over babyen, men var overivrig når vi fortalte det og gledet seg.

Vi er begge pedagoger og har hele veien vært konsekvent på hvordan vi er mot henne, snakker om babyen og inkluderer barnet på best mulig måte. Forteller hvor heldig babyen er som får HENNE til storesøster og prøver å gjøre det positivt. 

Problemet vårt er mor og hvordan barnet plutselig snudde mening om kommende lillesøster. Barnet gledet seg frem til hun kom tilbake etter å ha vært hos mora. Mor har motarbeidet far siden dag 1, så håper for deres skyld at far har en god tone med sønnens mor. For det var der det kræsjet for oss.:(

Anonymkode: 7f0a9...344

[AnonymBruker]

Mitt barn var på samme alder, og etter fødselen fortalte barnet mitt at det var så glad for at det ikke var samme kjønn, fordi da var barnet redd den nye babyen skulle ta barnets plass hos far. Så vi var vel litt heldige der, siden far allerede behandlet stebarn bedre enn sitt første barn. 

Anonymkode: 7bea7...c96

[AnonymBruker]

Jeg har vært "stemor" i 4 år. Om få uker venter vi vårt første felles barn. Stebarnet ble veldig glad i begynnelsen, hadde ønsket seg søsken i flere år, og ble lei seg da mor sa hun ikke skulle ha flere barn. Derfor har stebarn mast på meg i noen år  

Men nå etter jul er det tydelig at barnet forstår at det nærmer seg ankomst av baby. Barnet har blitt utrolig klengete på faren, skal sitte oppå ham hele tiden. Dessverre blir far lei av å ha en 9-åring oppå seg hele tiden, så barnet kommer med kommentarer som at far ikke bryr seg osv. Selv om vi alle vet at det ikke er sant. Men det er nok barnets måte å få oppmerksomhet på. Det samme hvis vi er sammen med resten av familien. H*n er det eneste barnet som SKAL kose og klenge på sin forelder. Så det er tydelig at h*n føler på sjalusi for det kommende søskenet. Vi har tenkt at vi skal være flinke til å inkludere barnet, som ved kjøp av babyutstyr, men barnet har rett og slett ikke brydd seg (etter jul). Vi tvinger h*n ikke, men jeg må si jeg er spent på hvordan det blir etter baby er født. Barnet har ingen grunn til å være sjalu, men jeg forstår at det er sårt at baby får bo med begge foreldrene sine, mens h*n bare ser faren annen hver helg.

Ikke for å skremme de altså. Det trenger ikke bli sånn for dere i det hele tatt. Lykke til

Anonymkode: 73b0f...417