Kjæresten ble pappa, hva nå?

[Gjest Anonymous]

Jeg fortalte i et annet innlegg at kjæresten min ble pappa sammen med en annen.

Fødsel og sykehusopphold er vel overstått, og de har det bare bra. Men nå kommer den vanskeligste delen, hvordan vi skal legge opp livet fremover..

Fra nå av kommer kjæresten min til å være hjemme hos sin "ex" for å treffe babyen sin, siden det er flere mnd. til han kan ha barnet uten moren, siden hun ammer. Litt av problemet er også at hun bor 15 mil unna, slik at når han først reiser blir han der en stund (aldri overnatting da) , siden det både koster penger å dra frem og tilbake, og tar tid.

Men, det føles jo såklart ikke helt bra for meg at han tilbringer dagene med de to, det blir jo som om han lever to liv; ett med famlilien, og ett med meg. Selv om jeg vet han elsker meg, og ikke exen, gjør jo dette at jeg føler på en måte som en elskerinne.. Det blir jo litt samme rollen, siden jeg ikke tar del i hans familieliv. Det er meningen jeg skal treffe dem etterhvert da.

Jeg bare lurer på om noen har råd om hvor fleksibel jeg bør være? HVor ofte/mye bør jeg synes det er greit at han er hos dem? Jeg vil jo at han skal få tid med barnet, men samtidig er han jo hos exen.. så selv om jeg ikke er redd for romantiske følelser dem imellom, så blir jeg jo helt utenfor. Og det fører igjen til at jeg er trist og lei.. så konsekvensen av at han er for mye der blir jo at det ikke går bra med oss to, og det vil jo ingen av oss..

Vil legge til at jeg føler jeg har vært rimelig fleksibel til nå, da han har vært hos dem mer eller mindre hver dag siden fødselen, og også i tiden før fødselen.. så jeg er ikke sånn vanskelig kontrollfreak

Men, hva er rimelig? Når han skal ha barnet selv etterhvert blir det jo annenhver helg.. Men skjønner jo at det blir litt oftere nå.. men annenhver dag og sånn er vel litt i det meste laget.. eller hva syns dere? Vil gjerne ha råd om hvordan jeg kan være best mulig kjæreste/avstands-stemor eller hva jeg kan kalles :D

[Gjest Anonymous]

du må være en engel eller i den duren. er du så empatisk og tålmodig eller holder du det inni deg? jeg synes du er helt spesiell. tror jeg hadde frika ut og pakka sekken!

har ingen råd, men jeg håper for S... at kjæresten din ser deg og hvor flott du er...vi ham gjerne denne meldingen;-)

lykke til

[Gjest Anonymous]

Synes du er helt fantastisk, og tenker at ettersom du stiller opp på den måten for kjæresten din vil du sikkert gjøre det for barnet å, og bli en viktig berson i hans/hennes liv.

Kan du ikke bli med på disse besøkene, så får du et forholdt til barnet fra første stund og kanskje ikke føler deg så utenfor?

[Nasseline]

Synes du er helt fantastisk, og tenker at ettersom du stiller opp på den måten for kjæresten din vil du sikkert gjøre det for barnet å, og bli en viktig berson i hans/hennes liv.

Kan du ikke bli med på disse besøkene, så får du et forholdt til barnet fra første stund og kanskje ikke føler deg så utenfor?

Jeg hiver meg på denne. Hvorfor ikke bli med? Barnet blir jo en del av ditt liv også - og du blir en del av barnets liv. Nei, snakk med han og si rett ut hva du føler. Kanskje dere kan finne ut av det Du kommer lengst med å være ærlig mot ham. Hvis ikke du sier noe, tror han jo at alt er greit for deg.

Jeg håper dere finner frem til en løsning som blir bedre for deg!

[Gjest Anki]

Du er veldig flink, og utrolig tålmodig! Pass på å si alt dette som du skriver her til kjæresten din, og at dere holder dialogen åpen. Skjønner godt at du føler det er ofte at han er hos ex'en annenhver dag, for det er OFTE! :o

Samtidig er sikkert dette stort for han, og han vil se den lille. Vanskelig!

Det hadde kanskje gått greit at han ikke var der så ofte, toppen to dager i uken for eksempel? Babyen vil sånn sett ikke merke noe særlig til eller fra når den er så liten, så om han er der to eller fire i dagen er ikke så nøye for babyen sin del.

Hva sier han selv når dere snakker om det? Forstår han dine følelser og at du føler deg tilsidesatt?

Du kan trøste deg med at nå er dette veldig nytt for far, og veldig spennende. På sikt vil det kanskje roe seg ned litt, og det blir nok enda bedre når barnet kan komme til dere, slik at dere får være en liten familie også.

Synes det er godt gjort av ex dama at hun orker å ha han der så ofte, tror jeg hadde følt at det kanskje var i meste laget med så mye besøk!

Lykke til! :blomst_opp:

[Bandula]

Jeg vil bare fortelle deg at du må være et helt fantastisk menneske! Tror ikke jeg hadde takla en sånn situasjon sånn som du har gjort til nå... Jeg beundrer motet ditt, og er på en måte stolt av deg selvom jeg ikke kjenner deg!

Syns det er vanskelig å komme med råd om hvor fleksibel du bør være, siden jeg aldri i livet kan forestille meg a jeg hadde taklet en sånn situasjon selv. Kjæresten din er heldig om har deg!(Og jeg håper han vet det...)

Jeg ønsker deg og dere masse lykke til!

[Gjest Pmeist]

ok..hu er flink..vi har forstått det nå..fikk jo høre det i hele forrige tråden..hva er det hu har gjordt..verdenfred?..1 besøk i uka bør da være mer enn nok

[Linselus]

Jeg slenger meg på de oppi her. Kan ikke du også bli med på besøk innimellom??

Så får du se den lille og bli litt kjent med h*n du også :-)

[Gjest Anonymous]

På en måte hadde det vært ok å bli med på besøk, men det er jo ikke opp til meg da. Det er jo hans ex jeg blir med til, så da er det desverre litt på hennes premisser.. Og, hun vil jo ha mest mulig besøk av han, for hun har ikke andre enn moren og faren der hun bor. Dessuten ønsket hun lenge kjæresten min tilbake (jeg vet ikke hvordan det er nå, men det kommer jo uansett ikke til å skje..)

På den andre siden blir det nok ikke bare enkelt å være med dit, det føles jo på en måte som å komme til hjemmet "deres", ettersom de har hatt en del tid der sammen og også kommer til å ha det osv. Og, jeg tror jeg fort kan føle meg litt utenfor sammen med de to og babyen. Dessuten skjønner jeg jo at det kunne blitt lite hyggelig for babyens mamma å ha meg der ofte.. Men en gang i blant kommer jeg nok til å bli med. Men, jeg vil jo vente til jeg blir invitert da.. ikke noe mening i å presse seg på liksom..

Vi har iallfall prata om det, og kommet frem til at en gang i uka kanskje er passe den første tiden, og så litt mindre etterhvert. Og det skal jeg da tåle.

[Gjest Anonymous]

Hallo - han er blitt pappa og så vil du kontrollere hvor ofte han skal få være sammen med ungen sin! :o

Det er utrolig stort å få barn, selv om han ikke er sammen med moren, og jeg mener du må la ham være så mye han ønsker sammen med babyen sin. Ikke bare for babyens del - også for hans egen!

Husk - jo mer han er med babyen, jo tettere forhold får de. Jo bedre erfaringer han har med kjærlighet til denne babyen, jo hyppere blir han på å prioritere barn med deg senere... :-)

[Gjest Anonymous]

Jeg prøver ikke å kontrollere hvor ofte han treffer babyen. Jeg sier jo ikke slike ting til han, men jeg må jo få lov til å tenke over hva som er greit for meg å forholde meg til..

Vi snakker jo sammen, han har såklart forståelse for at det ikke er så enkelt for meg heller. Så, når vi kom frem til at en gang i uken var passe, var det han som hadde tenkt det, han som tok det opp, og han som ønsket det sånn. Og jeg har fortalt han hele tiden at han selv velger helt fritt hvor mye han vil være der, og at han må prioritere barnet først og fremst.

Men, uansett, hvor mye han velger å være dere får jo konsekvenser for forholdet vårt, enten man vil det eller ikke. Hvis jeg føler det er alt for mye, og at jeg ikke takler det, så går jo forelskelsen over til vonde følelser, og da går det jo ikke bra med oss to. Sånn er det bare desverre.. Så derfor føler jeg det er viktig å snakke om sånne ting, og å komme frem til noe som går an å leve med for begge..

Klart jeg ønsker at han (og jeg) skal ha best mulig forhold til barnet sitt.

[Gjest Dreyer ja]

Hvorfor kan ikke du bli med, så kan du og far passe babyen mens mor tar seg en tur ut? Ja, babyen er så liten at den må ammes, men mor får jo tid å stikke på butikken en times tid, gå til frisøren, sånne små ærend som tar dobbelt så lang tid når man må ha barnet med.

Eller dere kan ta babyen med ut på en trilletur en time eller to. Sikkert koselig for dere to, og mor får slappet av litt imens.

Jeg mener, dere trenger ikke sitte der med babyen alle tre. Enten kan dere ta babyen med ut, eller mor kan dra ut når dere kommer. Er bare å sende puppealarm på mobilen hvis det blir krise (pleide jeg å få når jeg dro ut på shopping mens min baby var bitteliten).

[Gjest Anonymous]

Det høres ut som en god måte å treffe barnet på.. så får jeg bli kjent med lille barnet sammen med kjæresten min, i stedet for at jeg bare ser på at mammaen holder babyen osv... Jeg vet ikke helt hvordan det blir.. men har inntrykk av at kjæresten min og exen tenker at det er viktig at jeg og hun bli kjente, og at iallfall hun ser for seg at jeg "bare" er på besøk, mer eller mindre. Men, det går jo an å snakke om Må jo være godt for en "alene"mor å ha litt fri innimellom. Dessuten er det jo kjempekoselig å gå på trilletur!

Godt forslag! :-)

[Gjest Anonymous]

Hvis hun bor 15 mil unna, begrenser det seg vel selv. Tror du ikke? Han kan jo ikke kjøre 30 mil flere ganger i uka?? Jeg regner med han har en jobb han må til hver dag....

[Quinden]

Det kan ikke være lett for deg dette... er imponert jeg. Siden de bor så langt fra hverandre, kan det jo være en ide at dere leier en plass der moren og babyen bor, hvis det fins et motell, da er du med og får delta i dette uten at du går oppi barnemoren.

Uansett, tror du får mange utfordringer framover, både negative og positive, men med den innstillingen du har nå og forhåpentligvis vil beholde, vil dette gå helt fint, med fleksibilitet fra alle parter. Lykke til!

[Gjest Niecy]

Jeg beundrer alle som takler sånne situasjoner som du beskriver. Og jeg beundrer alle stemødre.

Men bare så det er sagt, så ville ikke jeg godtatt at ex'ens dame ble med den gangen jeg fikk unge.... Ikke fordi det er noe i veien med dama, men det kan bli litt mye... Man er nettopp blitt mamma, ex'en kommer støtt og stadig på besøk... Og det hadde blitt litt for mye for meg med dama på slep også...

[Gjest Anonymous]

Han har nettopp fått unge! La han være med ungen så mye han vil.. Om det ikke fungerer for dere, så fungerer vel ikke dere. Det er tross alt barnet hans det er snakk om. Ikke eksen.

[Gjest Anonymous]

Det hadde nok aldri kommet på tale å overlate hus og hjem til eksen og nydama, mens jeg var ute med mobil i tilfelle tilkalling, midt i småbabytiden! Det er faktisk å kreve i overkant av service fra en nybakt mor. Jeg ville tatt utgangspunkt i at dere henter barnet. Det går kanskje også an å spørre hennes foreldre om litt husrom noen timer? Hvis det ikke er så gunstig at du er tilstede om det absolutt ikke går an å hente barnet, så får dere være litt smidige. Far kan kanskje ta en trilletur og møte deg på cafe? Jeg skjønner det godt om den nybakte mor vil slippe å forholde seg til både eks, nydama samtidig som hun prøver å bli kjent med babyen sin, og i tillegg er sliten (som de fleste med babyer).

Hvis du mener at det ikke er noen fare for at de skal bli sammen igjen så ser jeg heller ikke problemer med at han tilbringer tid sammen med barnet. Antageligvis benytter hun anledningen til å sove eller ta et bad eller andre slike ting som kan være luksus for småbarnsforeldre. Mødre flest blir også nærmest forelsket i barna sine (hormonelle forandringer i kroppen, endorfiner, etc), så eksen er antagelig ganske fjern for henne akkurat nå. Det er babyen hun tenker på konstant og elsker mest av alle uansett.

At du vil knytte deg til babyen synes jeg kommer bak babyens behov, mors og fars behov. Babytiden er også kort, og babyen vil ikke huske noe av dette, så vær litt tålmodig. Snart kan barnet komme hjem til dere!

Jeg synes kanskje generelt det var mye "meg meg meg" i innlegget ditt.

[kitty]

Det er utrolig stort å få barn, selv om han ikke er sammen med moren, og jeg mener du må la ham være så mye han ønsker sammen med babyen sin. Ikke bare for babyens del - også for hans egen!

Det burde han ha tenkt på før han gikk fra mamma og barn i en så utsatt og følsom periode.

Husk - jo mer han er med babyen, jo tettere forhold får de. Jo bedre erfaringer han har med kjærlighet til denne babyen, jo hyppere blir han på å prioritere barn med deg senere... :-)

Tror ikke jeg hadde turd å få barn med denne mannen. Han har jo ikke akkurat lagt inn noen gode odds med å forlate de to før fødselen.

Sorry til alle de positive her i forumet, men har akkurat ei venninne som har opplevd at mannen forsvant inn til en ny jente da babyen var 7 uker. De hadde hatt et forhold helt fra begynnelsen av sv.skapet, men han løy seg gjennom sv.skap og forlot henne like etter fødsel.

Hadde aldri begitt meg inn på et forhold med en mann som ventet eller som nylig hadde blitt pappa. Det er utrolig tøft å være den som sitter igjen med alt ansvaret.

[Gjest Anonymous]

Sorry til den negative også - men det finnes en del tilfeller hvor denne løsningen er til beste for begge - og da forutsetter jeg selvsagt at barnefaren har tenkt å stille opp så mye som mulig for barnet. Det er klart - vi her vet ikke så mye om årsakene til at det ble slutt mellom paret det er snakk om her, men mest sannsynlig stakk han ikke fordi hun var gravid, men fordi de ikke passet sammen. Han virker jo som han jobber seriøst for å bli kjent med babyen sin, og det virker som han har en bra dialog med kjæresten. Forhåpentligvis har også kjæresten og eksen et greit forhold.

Jeg har, som deg, ingen respekt for menn som stikker straks det blir seriøst, som ikke vil ha forpliktelser ovenfor barna sine osv (og det finnes en del av dem). Ei heller har jeg respekt for jenter som prøver å bli gravide for å holde på en kjæreste som er i ferd med å gå fra dem. Men hva får deg til å tro at dette er tilfelle her? Det finnes en del nyanser mellom det håpløse og det perfekte, faktisk.

Til trådstarter: Du virker som en fornuftig person med mer trygghet enn jeg selv ville hatt i en liknende situasjon - jeg ønsker dere lykke til!