Hvorfor får svigermødre så dårlig stempel?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen svigermor for tiden siden jeg er singel. Skilt.

Jeg likte svigermoren min veldig godt i begynnelsen, hun var den jeg kunne snakke med om alt. Jeg har mine foreldre i live ennå, men jeg klarer ikke være helt åpen for de.

Etterhvert merket jeg ting ved min X-svigermor som jeg ikke likte. Blandt annet at hun var en lystløgner og det verste var forskjellsbehandlingen av egne barn og barnebarn. Jeg konfronterte henne med dette flere ganger, til ingen nytte. Til slutt orket jeg ikke ha mer med henne å gjøre og det var nok gjensidig til slutt. Etter noen år med sporadisk kontakt henne og meg, så blir jeg skilt. Det var vondt, men jeg var også glad for nå behøvde Jrg aldri ha noe mer med henne å gjøre.

Jeg blir svigermor selv en dag og ønsker ikke å bli dårlig likt sv svigerbarn, men bare ordet svigermor er jo nesten ett skjellsord.

Liker du din svigermor? Hvis nei, hvorfor ikke?

Anonymkode: 92e8d...730

[AnonymBruker]

Hun ommøblerte og hang opp bilder/speil hjemme hos meg og samboeren når jeg var en tur på butikken. 

Anonymkode: 7179a...697

[AnonymBruker]

Jeg liker svigermoren min godt, jeg. Hun blander seg ikke inn i hva vi gjør, men hun kan godt komme med råd. Vi ser henne ca hver andre måned, og hun bor et par timer unna. Vi har ikke barn, kanskje det er noe av grunnen til at alt fungerer så bra.

Anonymkode: 47447...373

[AnonymBruker]

Liker henne ikke. Hun er falsk og skal være så fin på det. 

Anonymkode: 7d497...8d2

[Gjest made4u]

Forskjellsbehandling av egne barn er ingen ondskap man trenger å se negativt i seg selv, snarere tvert imot kan det være helt riktig å forskjellsbehandle egne barn når dem vokser til og blir mer selvstendig, at mange reagerer så sterkt som dem gjør på forskjellsbehandling er for meg uforståelig.

Forskjellsbehandling betyr ikke at foreldrene er mer glad i den ene eller den andre av sine barn, noen barn blir raskere selvstendig og kommer lengre i live enn andre, det blir da naturlig for foreldre å støtte mer opp om sitt mest vanskeligstilte avkom, noe som kan bety at h*n får bedre økonomisk hjelp, bedre oppfølging og mest oppmuntring også.

Det er jo ikke ille ment fra foreldrenes side, noen reagerer dog i overkant sterkt på slik og min erfaring er at jenter i sterkere grad reagerer på slikt enn hannkjønn. Om min erfaring er representativ for virkeligheten vet jeg dog ikke, men i min krets har jeg hørt klager på dette utelukkende fra damer.  Min erfaring er også at andre hannkjønn ser det som jeg selv gjør, at vi ikke i samme grad lager drama om slikt - hadde f.eks. min mor gitt meg en billig gave samtidig som hun gav mine to yngre søsken en langt dyrere gave, så hadde jeg ikke tatt på vei for det og sett det som forskjellsbehandling av oss. På ingen måte, jeg føler hun er glad i oss alle tre, og jeg hadde sett det som korrekt observert av henne, for mine søsken trenger hennes støtte i større grad enn meg både hva gjelder praktiske, økonomiske og i menneskelige spørsmål. Jeg går selv gjene inn og hjelper mine søsken som stiller svakere enn meg i tilværelsen.

Å blåse seg opp for slikt blir bare helt feil, og mange gjør det med argumenter som at dem selv er bedre enn sine søsken så hvorfor forskjellsbehandler foreldrene nettopp dem til det dem føler negativt og urettferdig? Det er helt feil tankegang om forskjellsbehandling, jeg tar det heller som et kompliment dersom min mor skulle forskjellsbehandle meg til mine søskens favør og disfavør for egen del. Det viser meg en mor som bryr seg om oss og ser forskjellige behov, det ville vært urett av henne å behandle oss helt likt...

Vi snakker her om barn som har vokst litt opp, små barn forskjellsbehandler man jo ikke med viten og vilje da dem er det best å være rettferdig mot da det sender feil signaler til barna.

[kisskissbangbang]

Mora til min første kjæreste pleide å ringe meg ofte for å spørre om jeg hadde vaska, om jeg hadde rengjort ovnen, om jeg hadde skifta på senga ... hun var ellers sjefete men trivelig, men sannsynligvis en sånn dama jeg hadde blitt sprø av å ha som svigermor over lang tid

Mora til min eksmann er ei fantastisl dame. Ei virkelig flott svigermor, og ei flott farmor til barna våre.

Mora til kjæresten er også fantastisk, og jeg er veldig glad i henne. Varm og inkluderende, og minner ellers om min mor. 

Så jeg føler meg veldig heldig, og er generelt glad i svigermødre

[AnonymBruker]

2 timer siden, made4u skrev:

Forskjellsbehandling av egne barn er ingen ondskap man trenger å se negativt i seg selv, snarere tvert imot kan det være helt riktig å forskjellsbehandle egne barn når dem vokser til og blir mer selvstendig, at mange reagerer så sterkt som dem gjør på forskjellsbehandling er for meg uforståelig.

Forskjellsbehandling betyr ikke at foreldrene er mer glad i den ene eller den andre av sine barn, noen barn blir raskere selvstendig og kommer lengre i live enn andre, det blir da naturlig for foreldre å støtte mer opp om sitt mest vanskeligstilte avkom, noe som kan bety at h*n får bedre økonomisk hjelp, bedre oppfølging og mest oppmuntring også.

Det er jo ikke ille ment fra foreldrenes side, noen reagerer dog i overkant sterkt på slik og min erfaring er at jenter i sterkere grad reagerer på slikt enn hannkjønn. Om min erfaring er representativ for virkeligheten vet jeg dog ikke, men i min krets har jeg hørt klager på dette utelukkende fra damer.  Min erfaring er også at andre hannkjønn ser det som jeg selv gjør, at vi ikke i samme grad lager drama om slikt - hadde f.eks. min mor gitt meg en billig gave samtidig som hun gav mine to yngre søsken en langt dyrere gave, så hadde jeg ikke tatt på vei for det og sett det som forskjellsbehandling av oss. På ingen måte, jeg føler hun er glad i oss alle tre, og jeg hadde sett det som korrekt observert av henne, for mine søsken trenger hennes støtte i større grad enn meg både hva gjelder praktiske, økonomiske og i menneskelige spørsmål. Jeg går selv gjene inn og hjelper mine søsken som stiller svakere enn meg i tilværelsen.

Å blåse seg opp for slikt blir bare helt feil, og mange gjør det med argumenter som at dem selv er bedre enn sine søsken så hvorfor forskjellsbehandler foreldrene nettopp dem til det dem føler negativt og urettferdig? Det er helt feil tankegang om forskjellsbehandling, jeg tar det heller som et kompliment dersom min mor skulle forskjellsbehandle meg til mine søskens favør og disfavør for egen del. Det viser meg en mor som bryr seg om oss og ser forskjellige behov, det ville vært urett av henne å behandle oss helt likt...

Vi snakker her om barn som har vokst litt opp, små barn forskjellsbehandler man jo ikke med viten og vilje da dem er det best å være rettferdig mot da det sender feil signaler til barna.

Min mann er den som har reagert på forskjellsbehandlingen fra mine foreldre, selv tenkte jeg ikke på det før han synes det var rart at mine søsken hadde så mye mer enn meg fordi de hadde fått hjelp til bolig, fått bil og lappen osv og synes det var rart at mine foreldre f.eks hadde gitt min bror og hans familie en eiendom til flere millioner i verdi og at min søster og jeg hadde ikke engang hørt noe om det eller tenkt over det før min mann fikk vite av min bror hvordan de hadde fått råd til et så stort hus.

Så joda, det er bare å forskjellsbehandle stort nok så reagerer folk. Jeg er nok ikke alene om å synes det er rart at i mange familier jeg kjenner folk i så er det snakk om hundretusenvis av kroner og ofte også millionverdier som ett av barna kan få, og andre ikke får. Ofte blir det ikke engang nevnt for de andre barna før det er delt ut.

Anonymkode: b9cef...1a5

[AnonymBruker]

Det er vel ikke svigermødre generelt som får dårlig stempel, men "mor til mannen", altså kvinnens svigermor. Det er ofte kvinnen som er "sjefen" i familien og hun involverer derfor sin egen mor mer enn svigermor, har lettere for å akseptere negative ting fra egen mor, ser kanskje på svigermor mer som en trussel fordi hun føler hun ikke kan irettesette hans mor like lett som hun kan irettesette egen mor. Alle dere som klager over deres egne svigermødre: tenk på at dere selv skal bli noens svigermor en gang. Jeg er rimelig sikker på at mange av dere vil angre på hvordan dere tenkte på og oppførte dere overfor svigermor, for man er faktisk to stykker om å ha et dårlig forhold og få svigerdøtre evner å se sitt eget ansvar i saken.

Anonymkode: a4778...fa0

[AnonymBruker]

Min svigermor er for det meste hyggelig når hun er alene sammen med meg, men baksnakker meg ofte til typen min. Hun fremstår som veldig falsk, spør du meg. Det er bedre at hun konfronterer meg, i stedet for å baksnakke meg så fort jeg går ut døra. Verken jeg eller typen skjønner hvorfor hun baksnakker meg, for det meste er ren skitprat. Vi begge kan ta imot kritikk, men ikke når den er meningsløs. Svigermor er også svært sutrete, og kan ofte preike skit og snakke stygt om folk. I tillegg til at hun prøver å stjele all oppmerksomheten til typen min, og virker stressa (og nesten sjalu) hvis vi to har litt alenetid. Når vi tre var sammen i jula, lot hun oss sjelden være alene. Hun skulle daglig kjefte på typen min av helt meningsløse ting, og få ham til å hjelpe henne med diverse rare ting. Hun skulle være med oss over alt, hele tiden. Rare greier.

Jeg som trodde svigermødre hadde et dårlig rykte for ingenting. Mulig jeg har vært uheldig. Synes min svigermor i utgangspunktet er en hyggelig dame, men liker ikke hvor kontrollerende og sutrete hun er. Virker som hun ikke vil gi slipp på typen min, og det er jo litt stusselig.

Anonymkode: aa947...62d

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i min svigermor. Hun er utrolig snill og hjelpsom på alle områder. Dessverre ses vi ikke så ofte.

Min tidligere svigermor derimot.... hun er også bestemoren til sønnen min. Og var av den sorten som alltid visste best og hadde rett. Alt jeg gjorde var feil, og alt skulle rettes på. Resultatet ble at jeg ALDRI kom på besøk, jeg bare slettet forholdet vårt.
Når vi etter hvert gikk fra hver andre, og sønnen min var der på besøk annenhver helg, så forsøkte hun til og med å få han til å si navnet mitt. Ikke mamma, men navnet mitt!! Det gjorde hun med sine sønner ift deres far også. 
Og hun har heller aldri latt min sønn kalle han for farfar, men navnet hans, Dama er ikke riktig god!

Nå er sønnen min snart 15 år, og forteller at hun alltid prøver å sverte meg.
Hun tåler ikke at jeg klarte meg bra og skaffet oss et godt liv. I stedet for å være glad for barnebarnet sitt, så er hun bare...ekkel. Jeg har aldri sagt et vondt ord om henne ovenfor sønnen min, men tenkt at det kommer han til å se det selv. Og det ser det ut til at han gjør nå.

Anonymkode: 069bb...079

[AnonymBruker]

Min svigermor vet alltid best, kommenterer ting på en frekk måte og har en tendens til å korrigere meg som om jeg var et barn.

Jeg holder ut korte kaffebesøk, men jeg kommer aldri til å få noe nært forhold til henne. Dessverre.

Anonymkode: b987e...8fd

[lovedrug]

Jeg har ingen problemer med min ihvertfall:)

[AnonymBruker]

Moren til min første kjæreste var lystløgner som etter hvert begynte å vise at hun virkelig ikke likte meg. Ordrett sa at jeg ikke var bra nok for sønnen hennes. Hun var utrolig masete på om jeg tok meg av han på riktig måte etc. 

Moren til samboeren min nå hun er utrolig koselig. Samtidig en side av henne som er veldig konfliktsky, men jeg vet det er på grunn av egen oppvekst. Så jeg ser henne på godt og vondt og gjør det beste ut av det. Som regel er det ikke noe trøbbel.

Anonymkode: 8e0d7...a79

[AnonymBruker]

Min svigermor er en snill, omtenksom og hjelpsom dame. Driftig husmor som står på og gladelig hjelper alle rundt seg. Hun og jeg har et godt forhold. Det eneste jeg ikke liker ift svigermor, er at hun ofte prøver å overkjøre oss som foreldre ift barna våre. Eks: vi sier at barna må spise litt middag før de kan få enda et glass saft (hun elsker å putte i dem søtt), og hun fyller straks opp glasset med saft. Eller vi sier at barna må ta på lue før de går ut, og hun sier: neida det er ikke nødvendig, bare gå ut dere! Vi har tatt det opp med henne, men det hjelper ikke. Tror hun vil bevise at hun vet best og bestemmer i sitt eget hus ;-) Hadde min egen mor gjort sånn hadde jeg sagt fra med en gang. Men føler at jeg må trå litt forsiktig rundt svigermor, hun blir lett fornærmet. Og jeg er ikke like trygg på forholdet til henne som til min egen mor. 

Anonymkode: cf7c8...9a2

[AnonymBruker]

Fordi mange svigerdøtre er "verdensmester" i egne øyne, og tror at å være ung (og pen?) trumfer livserfaring any time. 

Anonymkode: 10f52...9ae

[runi]

Merkelig,  du kan velge ektefelle,  men ikke svigermor 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er svigermødre som har sønner som har et problem. De glemmer på et vis at sønnen får ny familie og den nye kjæresten er nå den viktigste kvinnen i livet til sønnen. Mødre som har døtre føler ikke samme sjalusi mot datterens nye mann. 

Er jo også noe i det man sier om at sønner har man til låns, døtre har man hele livet. Nettopp av denne grunn. 

Anonymkode: fb382...73c

[Fjaselina]

Har nettopp vore på hyttetur ei veke ilag med svigermor. Heilt toppers!

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi mange svigerdøtre er "verdensmester" i egne øyne, og tror at å være ung (og pen?) trumfer livserfaring any time. 

Anonymkode: 10f52...9ae

Du må si i fra til fastlegen din at du har problemer slik at du kan få hjelp. 

Anonymkode: 8cf74...50e

[Gjest Jessica]

Jeg har vært heldig med svigermor 😊 Hun er varm, inkluderende og flott kvinne jeg ser opp til. Vi møtes ofte alene uten mann og barn og drar for eksempel på kafé, middag og kurs.