Til dere med menn som jobber rotasjon

[AnonymBruker]

Hvordan påvirker dette forholdet deres?
Hva synes dere er ulempene og fordelene ved en slik jobb?

Samboeren min begynte å jobbe 4/4 rotasjon rett etter nyttår i Azerbajdsjan, og har allerede vært på 2 turer. Han kommer heldigvis hjem igjen i morgen, og jeg gleder meg så ubeskrivelig mye til å få han hjem igjen 

Men jeg synes at de 4 ukene blir så lange, harde og tomme. Jeg er student og bruker mesteparten av tiden min på skolen og deltidsjobben min, og er ofte med venner. Nå har kjæresten som sagt bare vært på 2 turer, men er veldig nytt for meg. Han har planer om å holde på med dette i flere år, og det synes jeg er litt skummelt å tenke på.  
Jeg har snakket om dette med kjæresten, og han sier alltid at dette er en vanesak, og at det vil bli lettere etterhvert.
Er det flere som sitter i samme situasjon som meg? 

Anonymkode: 4ce5c...e2e

[Cathj]

Min samboer jobber ikke rotasjon, men han jobber innenfor en bransje der han har ekstremt mange reisedager i året. Noen ganger oppimot 250. Det er tidvis ekstreeeeemt tøft, og kan være veldig ensomt. I tillegg kan det noen ganger være vanskelig å svelge at han også har andre han ønsker å treffe på de dagene han er hjemme, selv om jeg skulle ønske han bare brukte tiden på meg...

Vi er flinke til å ta vare på hverandre, både mens han er borte, og når han endelig er hjemme. Facetime har hjulpet veldig, og vi bruker også snapchat flittig. Han er veldig romantisk av seg, og legger ofte igjen små brev rundt omkring i leiligheten, eller kjøper med seg en liten greie fra stedet han har vært. Eller blomster på vei hjem. For meg er det fysiske veldig viktig i et forhold, så det har liksom vært det som er vanskeligst å forholde seg til. Nå skal det sies at mesteparten av vårt forhold har vært langdistanse, så vi har stort sett alltid vært i et liknende forhold. Det føles lettere etter at vi flyttet sammen, da jeg vet at hvis savnet blir for stort, så kan jeg ta på en av genserne hans, f.eks. Det dekker behovet for nærhet litt.

Det er en vanesak, det har kjæresten din helt rett i. Men det slutter ikke å være tøft når han drar. Jeg gråter ikke lenger, men jeg kan ha perioder der det er ekstra kjipt å sitte alene hjemme. Det skal også sies at det som har fungert best for oss, det er og ikke legge masse planer de gangene han faktisk er hjemme. Vi prøvde det et par ganger, før vi innså at den krampaktige følelsen av at vi skulle ha det skikkelig koselig ved å gjøre masse romantisk når han kom hjem, den gjorde alt veldig uromantisk. Vi tar derfor ting veldig på sparket, og noen ganger er det deilig å bare ligge oppå hverandre i sofaen og se en film. Eller ta en øl med venner. Vi tar også en lengre ferietur sammen en gang i året, der det bare er oss to. Vi er begge ganske utålmodige og fulle av energi, dog, så det blir sjelden en strandtur, vi drar heller på storbyferier eller roadtripper.

Og så er den sexen vi har etter lang tid fra hverandre den beste vi har 

[AnonymBruker]

1 time siden, Cathj skrev:

Min samboer jobber ikke rotasjon, men han jobber innenfor en bransje der han har ekstremt mange reisedager i året. Noen ganger oppimot 250. Det er tidvis ekstreeeeemt tøft, og kan være veldig ensomt. I tillegg kan det noen ganger være vanskelig å svelge at han også har andre han ønsker å treffe på de dagene han er hjemme, selv om jeg skulle ønske han bare brukte tiden på meg...

Vi er flinke til å ta vare på hverandre, både mens han er borte, og når han endelig er hjemme. Facetime har hjulpet veldig, og vi bruker også snapchat flittig. Han er veldig romantisk av seg, og legger ofte igjen små brev rundt omkring i leiligheten, eller kjøper med seg en liten greie fra stedet han har vært. Eller blomster på vei hjem. For meg er det fysiske veldig viktig i et forhold, så det har liksom vært det som er vanskeligst å forholde seg til. Nå skal det sies at mesteparten av vårt forhold har vært langdistanse, så vi har stort sett alltid vært i et liknende forhold. Det føles lettere etter at vi flyttet sammen, da jeg vet at hvis savnet blir for stort, så kan jeg ta på en av genserne hans, f.eks. Det dekker behovet for nærhet litt.

Det er en vanesak, det har kjæresten din helt rett i. Men det slutter ikke å være tøft når han drar. Jeg gråter ikke lenger, men jeg kan ha perioder der det er ekstra kjipt å sitte alene hjemme. Det skal også sies at det som har fungert best for oss, det er og ikke legge masse planer de gangene han faktisk er hjemme. Vi prøvde det et par ganger, før vi innså at den krampaktige følelsen av at vi skulle ha det skikkelig koselig ved å gjøre masse romantisk når han kom hjem, den gjorde alt veldig uromantisk. Vi tar derfor ting veldig på sparket, og noen ganger er det deilig å bare ligge oppå hverandre i sofaen og se en film. Eller ta en øl med venner. Vi tar også en lengre ferietur sammen en gang i året, der det bare er oss to. Vi er begge ganske utålmodige og fulle av energi, dog, så det blir sjelden en strandtur, vi drar heller på storbyferier eller roadtripper.

Og så er den sexen vi har etter lang tid fra hverandre den beste vi har 

Takk for svar, det var godt å høre om flere som sitter i samme båt som meg

Haha, måtte le litt her. Flere som liker å gå i klesskapet til kjæresten og ta fram en t-skjorte eller genser, når savnet er på sitt største.  Jeg pleier å spraye en t-skjorte eller to med parfymen hans før han drar, så kan jeg være litt creep å lukte på deg når jeg blir ensom. 

TS

Anonymkode: 4ce5c...e2e