Zim0na Skrevet 27. mars 2016 #1 Skrevet 27. mars 2016 Hei. Jeg er en kvinne på 29 år. Jeg har bodd alene siden jeg var 16 år. 1 året på videregående skulle jeg begynne på musikklinja men 1 uke før skolestart bestemte min mor at vi skulle flytte til USA der min stefar bor. Jeg hadde gått på over 10 skoler i grunnskolen og hadde endelig begynt å få venner, gode karakterer og det begynte å gå bra! Jeg ble veldig skuffet over at mamma sa vi skulle flytte men måtte være med. Jeg var i USA noen mnd. og det var en del krangling pga dette. Så skulle vi til norge i desember på "juleferie". Under ferien sa mamma at hun var gravid. Jeg ble glad for at jeg skulle bli storesøster og da sa mamma "jeg trodde du skulle bli sur", noe jeg synes var merkelig å si! Dagen før vi skulle dra tilbake til USA sa min mor at jeg ikke fikk være med. Hun dompet med hos mine besteforeldre som hun ikke engang hadde spurt om jeg kunne være der. Jeg kan ikke fortelle hele livshistorien min her men min far brydde seg ikke så mye. Da jeg var 18 var jeg veldig deprimert og prøvde å ta selvmord, noe som endte med at jeg havnet på døgnavdeling i flere mnd. Ingen av mine foreldre besøkte meg og min mor fortalte meg at pappa hadde sagt "hun skal bare ta livet sitt". Denne fortiden har ført til at jeg har følt meg eksludert og alene. I perioder har jeg hatt bedre kontakt med familien og den siste tiden har jeg fått bedre kontakt med pappa men han prioriterer brødrene mine foran meg. Min bror på 24 bor nå hos min far, med kjæreste og hund og kanin. Han har bodd der i flere år. Jeg er veldig allergisk mot dyr og har sagt til pappa at jeg ikke har noe noeimot at de bor der men at jeg synes det er urimelig at det er dyr der når hannes egen datter er allergisk. Jeg kan ikke besøke han pga dette. Han har sagt at det er midlertidig men det skjer ikke noe. For et par mnd siden sa pappa "broren din og kjæresten skal flytte, de har funnet seg en leilighet og flytter 1 mars, så da tenkte jeg at jeg kunne vaske bort dyrehår og du kunne komme i påsken". Jeg så fram til å kunne besøke pappa, har ikke vært hos han siden 2010. Rett før jeg skulle bestille flybilletter sier han "nei de blir å bo her, den leiligheten de så på var for dyr". I påsken la han ut bilder av brødrene mine og svigersøstra mi hos pappa, hvor de spiste sammen og spilte på dataen. Jeg ble så knust og tenkte på at vi pleide å spille sammen og spise sammen da jeg var liten. Min svigersøster er også veldig manipulerende og ser på min far som sin far. Hun ble fornærmet på min far pga at han kalte hun svigerdatter, som hun jo er. (Hun ville han skulle kalle hun datter..). Jeg vil ha kontakt med min familie men det er så vondt å bli behandlet slik gang å gang. Hva skal jeg gjøre? Jegskrev til min storebror før påsken at jeg synes det var trist at jeg ikke kunne besøke de og at jeg ville bli kjent med nevøen som er 6 mnd. Jeg spurte om ikke de kunne besøke meg og da svarte han ikke. Jeg sendte påskekort til min far og bror før påsken der jeg skrev "skulle ønske jeg kunne være der, god påske" men ingen av dem svarer meg. Jeg kan ikke besøke min mor pga hun er i USA, min far har masse dyr og min storebror bor i en liten leilighet med baby og kone så de vil ikke ha besøk der nå. Hvordan skal jeg takle alt dette???
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2016 #2 Skrevet 27. mars 2016 Slutt å ta kontakt med dem. De driter i deg. Du har det mye bedre uten dem. De kommer aldri til å forandre seg. De bare stjeler energien din. La kjæreste og venner være din familie. Skaff deg en psykolog så du har et sted å bli kvitt vonde tanker, og lære deg å ikke vente deg noe fra familien din. Anonymkode: 00677...d6c 19
Rosaboble15 Skrevet 27. mars 2016 #3 Skrevet 27. mars 2016 Oi, dette fikk jeg vondt i magen av å lese. For en fryktelig dårlig oppførsel av din såkalte familie. De virker jo fullstendig uinteressert, noe som må være veldig vondt for deg. Prøv å omgås mennesker som faktisk er glad i deg og vil ditt beste. Man MÅ ikke ha kontakt med familien, og i ditt tilfelle virker det som om det beste er å kutte dem ut helt. Fokuser på deg selv og dine behov og bruk tiden med gode venner. 7
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2016 #4 Skrevet 27. mars 2016 Kutt dem ut. Ihvertfall slutt å være den som tar kontakt! Mennesker som ikke tar hensyn til deg er ikke noe å bruke energi på! Ta vare på vennene dine 💕 Anonymkode: 0171c...e88 6
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2016 #5 Skrevet 27. mars 2016 De andre som sier at du ikke bør bry deg om dem har helt rett. Ta ikke kontakt med dem, og vurder om du ønsker å ha kontakt om de tar kontakt med deg. Det beste er sikkert bare å svare høflig, men avvisende. Fokuser på deg selv, og drit i de. Anonymkode: 96577...e53 1
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2016 #6 Skrevet 27. mars 2016 Kutt kontakten, de fortjener deg ikke. Har gjort det samme selv og føler meg 10 ganger bedre når jeg slipper å tenke på hva de tenker, føler og mener. Nå har jeg bare venner og kjæreste rundt meg som faktisk bryr seg om meg. Ignorer "familien" din, de oppfører seg ikke som en Anonymkode: 13b9d...739 3
Gjest cheshirecat Skrevet 27. mars 2016 #7 Skrevet 27. mars 2016 Hva med besteforeldrene dine? Har du fortsatt kontakt med dem?
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2016 #8 Skrevet 27. mars 2016 Det viktigste du må lære deg er at hvis andre ikke behandler deg bra, selv om det er din egen familie, så ligger IKKE problemet hos deg, men hos dem. Anonymkode: 508bd...e32 4
sweety pie Skrevet 27. mars 2016 #9 Skrevet 27. mars 2016 Først og fremst en klem til deg Har du gode venner? Finn noen hobbyer som tar litt av tiden din. 1
Zim0na Skrevet 27. mars 2016 Forfatter #10 Skrevet 27. mars 2016 3 timer siden, cheshirecat skrev: Hva med besteforeldrene dine? Har du fortsatt kontakt med dem? Alle er døde bortsett fra min mormor. Hun er 89 år og veldig skrøpelig. Tror ikke hun har så lenge igjen. Hun er den eneste jeg har kontakt med av familie nå, samt. min datter på 5 år og min kjæreste. Jeg har ingen venner her jeg bor pga alle har flyttet. Det eneste som holder meg her er mormor. Jeg ønsker å flytte til der kjæresten sin familie bor, men det er ikke bare å flytte. Vi trenger en plass åå bo, jobb, penger osv. Vi har veldig dårlig råd pga at vi er nyutdannede både kjæresten og meg og vi sliter med å finne jobb. Begge har søkt på 40++ stillinger
Zim0na Skrevet 27. mars 2016 Forfatter #11 Skrevet 27. mars 2016 Vi søker på jobber både her vi er og der familien til kjæresten bor. Min datter går i barnehage også og skal begynne på skole til høsten.
Zim0na Skrevet 27. mars 2016 Forfatter #12 Skrevet 27. mars 2016 4 minutter siden, sweety pie skrev: Først og fremst en klem til deg Har du gode venner? Finn noen hobbyer som tar litt av tiden din. Jeg har ingen venner her jeg bor nå.
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2016 #13 Skrevet 27. mars 2016 Har du selv forsøkt å ta initiativ til å tilbringe tid med dem uten å stille krav? Sagt at "så koselig dere har det, kanskje jeg kan komme på besøk?" Dratt på tur til dem og overnattet på hotell, for å møte dem utenfor huset som du ikke kan være i pga allergier? Ta allergimedisiner? Din svigerdatter vil jo tydeligvis ha et nært forhold, kaller du henne "søster" slik at dere kan få et godt forhold? Spør du om dere kan finne på noe? Ringer du dem, eller sender du bare SMS som lett går i glemmeboken hos folk med mye å gjøre...? Anonymkode: 96577...e53 2
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2016 #14 Skrevet 27. mars 2016 La dem seile sin egen sjø. De tapper deg for energi. Anonymkode: 3b273...4b6 1
Zim0na Skrevet 27. mars 2016 Forfatter #15 Skrevet 27. mars 2016 3 timer siden, Rosaboble15 skrev: Oi, dette fikk jeg vondt i magen av å lese. For en fryktelig dårlig oppførsel av din såkalte familie. De virker jo fullstendig uinteressert, noe som må være veldig vondt for deg. Prøv å omgås mennesker som faktisk er glad i deg og vil ditt beste. Man MÅ ikke ha kontakt med familien, og i ditt tilfelle virker det som om det beste er å kutte dem ut helt. Fokuser på deg selv og dine behov og bruk tiden med gode venner. Hva hvis man ikke har venner der man bor? Er ikke så lett å tilbringe tid med venner når man har en datter på 5 år og ikke har noen som kan passe hun. Da jeg gikk på høgskolen gikk klassekamerater ut å spiste feks kl 1900 og drakk litt vin. Jeg kunne ikke ta med datra på det, ikke på kino eller bowling heller
Zim0na Skrevet 27. mars 2016 Forfatter #16 Skrevet 27. mars 2016 9 minutter siden, sweety pie skrev: Først og fremst en klem til deg Har du gode venner? Finn noen hobbyer som tar litt av tiden din. Strikker litt og sånn men er vanskelig å ha hobbyer når man er alenemor.
Zim0na Skrevet 27. mars 2016 Forfatter #17 Skrevet 27. mars 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Det viktigste du må lære deg er at hvis andre ikke behandler deg bra, selv om det er din egen familie, så ligger IKKE problemet hos deg, men hos dem. Anonymkode: 508bd...e32 Hvorfor blir mine brødre behandlet bedre da??
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2016 #18 Skrevet 27. mars 2016 2 minutter siden, Zim0na skrev: Hvorfor blir mine brødre behandlet bedre da?? Kanskje de tar med initiativ til å være sammen med foreldrene dine? Dere er alle voksne, kanskje de bidrar med praktisk hjelp og ber foreldrene din med på ting? Kanskje tar de oftere kontakt og ønsker å gjøre ting med foreldrene dine oftere enn deg slik at de får tettere bånd? Kanskje de sørger for at foreldrene dine er mer med barna deres enn hva du er? Hva gjør du selv for å få et godt forhold til foreldrene dine? Anonymkode: 96577...e53
Zim0na Skrevet 27. mars 2016 Forfatter #19 Skrevet 27. mars 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Kanskje de tar med initiativ til å være sammen med foreldrene dine? Dere er alle voksne, kanskje de bidrar med praktisk hjelp og ber foreldrene din med på ting? Kanskje tar de oftere kontakt og ønsker å gjøre ting med foreldrene dine oftere enn deg slik at de får tettere bånd? Kanskje de sørger for at foreldrene dine er mer med barna deres enn hva du er? Hva gjør du selv for å få et godt forhold til foreldrene dine? Anonymkode: 96577...e53 Mine brødre sitter jo bare og spiller når de er hos pappa. Hva jeg gjør? Jeg skriver kort til dem og ringer og sier at jeg vil besøke de og møte de, men jeg kan ikke besøke min far når han har en hund der siden jeg er allergisk. Jeg spør foreldrene mine og brødrene mine om de kan besøke meg. Jeg lytter når min far snakker om seg og sine problemer. Når han besøker meg en sjelden gang, ca hvert 2-3 år så tilbringer jeg tid med han og foreslår å gå turer sammen, gå ut og spise+++ Hva mer kan jeg gjøre?
Zim0na Skrevet 27. mars 2016 Forfatter #20 Skrevet 27. mars 2016 Jeg hører dere sier jeg burde kutte kontakt, på en måte er jeg enig også. Men hva med min datter på 5? Hun har ingen slektninger fra farsia her.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå