Bør foreldre gi voksne barn lik oppmerksomhet?

[AnonymBruker]

Jeg og min søster er i ganske lik situasjon. Vi er begge uføretrygdet (har ikke samme sykdom), uten mann og barn og begge har veldig lite sosialt nettverk. Jeg har akkurat fylt tredve, hun er noen få år yngre. Jeg opplever at min mor gjør veldig mye sammen med min søster, men sjelden med meg. Når jeg spør om vi skal gjøre ting, har hun aldri tid. Men hun gjør ting sammen med søsteren min stadig vekk, og jeg får ofte snap når de er sammen, så jeg vet at de gjør ting. Jeg er mye ensom, og det er ingen andre enn mamma det føles naturlig å be med på ting.

Bør foreldre i en slik situasjon gi barna sine lik oppmerksomhet, eller er det ok av en forelder å prioritere å finne på ting med det ene barnet? For eksempel hvis man har mer felles interesse med ett av barna, eller bare trives bedre sammen med det ene.

Anonymkode: 87cb4...e70

[AnonymBruker]

I en ideell verden så skulle selvfølgelig alt vært likt. Men når der jo livet urettferdig. Og dere er jo ikke barn lenger, dere er voksne mennesker. Hun har sannsynligvis bedre kjemi med søsteren din. Hun elsker dere nok like høyt, men kjemi er nå en gang kjemi. Kan du ikke prøve å få deg er nettverk utenfor familien.

Anonymkode: ec96c...563

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I en ideell verden så skulle selvfølgelig alt vært likt. Men når der jo livet urettferdig. Og dere er jo ikke barn lenger, dere er voksne mennesker. Hun har sannsynligvis bedre kjemi med søsteren din. Hun elsker dere nok like høyt, men kjemi er nå en gang kjemi. Kan du ikke prøve å få deg er nettverk utenfor familien.

Anonymkode: ec96c...563

Bare for å oppklare; jeg skriver ikke innlegget fordi jeg er sur fordi hun aldri er sammen med meg. Bare lurer på hva andre tenker rundt dette. Det er ikke så lett å få seg et nettverk som syk, singel, barnløs, voksen på et lite sted, dessverre.

Anonymkode: 87cb4...e70

[AnonymBruker]

Min mor bruker 100 ganger så mye tid med min søster enn med meg. Jeg og mamma har en veldig god relasjon, men søster "krever" mer og blir sjalu dersom jeg tilfeldigvis skulle finne på å snakke med mamma når vi begge er der. 

Hun føler jeg tar for mye plass, noe det kan virke som om mamma har oppfattet som at å ekskludere meg vil hjelpe med. 

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men jeg blir fint oversett (det er 12 år mellom meg og lillesøster da). 

Anonymkode: 79378...8f0

[Gjest Cartman]

Mine foreldre gir litt ulik oppmerksomhet, men det går bra. Har egentlig aldri tenkt tanken. Tror det både er plusser og minuser med lite oppmerksomhet fra en forelder. Minuset er at man føler seg mer alene. Fordelen er at man ikke havner i en situasjon der dine egne foreldre suger energien ut av deg.

 

 

Endret 27. mars 2016 av Cartman

[AnonymBruker]

Jeg får nok en del mer oppmerksomhet enn min søster, men samtidig gir jeg mye mer oppmerksomhet til min mor. Vi har nok også en bedre tone, og er mye mer like i form av interesser. Min søster får til gjengjeld mye mer oppmerksomhet av min far. 

I voksen alder syns jeg en må gi og ta, men dersom du gir mye til din mor og får lite tilbake syns jeg ikke det er greit. En må forsøke å behandle barna likt, selv om det er vanskelig siden alle barn er ulike. I voksen alder syns det bedre, da en har en mer voksen relasjon enn det en hadde som barn. 

Anonymkode: 98dc5...ab9

[AnonymBruker]

Det er bare litt sårt å føle at hun liker søsteren min mye bedre enn meg. Jeg hadde skjønt det dersom jeg hadde et større nettverk enn henne, og var mye sammen med venninner, men det er ikke tilfelle. Har også opplevd å invitere henne med på ting og fått til svar at hun ikke har tid eller er sliten, og så gjør hun ting med søsteren min i stedet..

Anonymkode: 87cb4...e70

[Gjest cheshirecat]

Skjønner at det er kjedelig. Det er dog forskjell på å

forskjellsnehandle barn som er 3 og barn som er 30.. Hva tror du er årsaken til at din mor prioriterer samvær med din søster framfor deg? Har de bedre kjemi? Flere felles interesser? Krangler mindre ? Jeg spør for da kanskje er det ting du kan endre litt på med din adferd, som gjør at din mor også får større utbytte" av samvær med deg, og ønske om å være med deg. - ville også sagt til din mor at du har et sterkt ønske om å være mer sammen og spurt spesifikk hva hun ønsker å gjøre ilag, sånn at det også går på hennes premisser :-) 

[AnonymBruker]

Jeg tror hun er mer sammen med henne fordi hun liker henne bedre enn meg. Jeg har egentlig flere felles hobbyer med min mor enn det min søster har, men mor spør alltid søsteren min om å være med på ting som det ikke er noe i veien for at jeg også kunne blitt med på. Vi har også en felles hobby alle tre, og ofte gjør de to dette sammen uten å spørre meg. Jeg har forsøkt å invitere på ting jeg tror hun vil like, og sagt at "det må du gjerne be med meg på", men hun er alltid sliten eller opptatt når jeg spør, og de få gangene hun sier ja tar hun alltid med søsteren min også, uten å verken spørre eller si i fra. 

Anonymkode: 87cb4...e70

[Gjest Blomsterert]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min søster er i ganske lik situasjon. Vi er begge uføretrygdet (har ikke samme sykdom), uten mann og barn og begge har veldig lite sosialt nettverk. Jeg har akkurat fylt tredve, hun er noen få år yngre. Jeg opplever at min mor gjør veldig mye sammen med min søster, men sjelden med meg. Når jeg spør om vi skal gjøre ting, har hun aldri tid. Men hun gjør ting sammen med søsteren min stadig vekk, og jeg får ofte snap når de er sammen, så jeg vet at de gjør ting. Jeg er mye ensom, og det er ingen andre enn mamma det føles naturlig å be med på ting.

Bør foreldre i en slik situasjon gi barna sine lik oppmerksomhet, eller er det ok av en forelder å prioritere å finne på ting med det ene barnet? For eksempel hvis man har mer felles interesse med ett av barna, eller bare trives bedre sammen med det ene.

Anonymkode: 87cb4...e70

Jeg syns ikke det høres greit ut. Kan du ikke ta det opp med moren din? Eller søster en din? Liker ikke sånn forskjellsbehandling jeg når du tydelig viser at du vil tilbringe tid med henne og søsteren din. Mulig det er ren tankeløshet eller annet du eller de ikke "ser" eller forstår,jeg vet ikke? Prøv å snakk om det.