Jeg vet ingenting om fødsel og tørr ikke lese meg opp på det, og det begynner å nærme seg.

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 36, og merker litt på det at det ikke er så alt for mange uker før fødsel. Om under en uke er ikke lille prematur lenger om hun velger å komme da, så i teorien så kan det jo egentlig skje når som helst selv om jeg selvfølgelig håper hun holder seg inne til hun er helt klar

Jeg ble ikke planlagt gravid og jeg har hatt en komplisert svangerskap hvor jeg har slitt veldig mye, og kampen fra dag til dag har på en måte vært såpass stor at jeg ikke har tenkt eller reflektert noe over fødsel. Vi fikk dessverre ikke deltatt på fødselskurs fordi jeg var innlagt på sykehuset den tiden. Jeg er også førstemann i vennekretsen min som ble gravid, så har ikke hørt noe særlig detaljerte historier om fødsel.

Jeg har svigersøstre som har spurt om hva jeg tenker om fødsel og de spør en del om jeg gruer meg. Dette stresser meg veldig fordi jeg syntes det er rart å drive å spørre om man gruer seg.. Jeg spør ikke om de gruer seg til en rotfylling selv om man vet at det blir ubehagelig på en måte... Når folk tillater seg å spørre om slikt, hvor vondt kan det da være?

Jeg har forsøkt å snakke litt med jordmor når jeg har vært der, men hun virker alltid litt stresset og beroliger meg med at "alle tenker sånn" og at det er helt normalt. Joda, jeg tror nok at de fleste førstegangsfødene ikke vet hva de går til, men hvor skal jeg da gå for å finne informasjon? Jeg vet ikke når jeg skal ringe føden, jeg vet ikke hva som skjer, jeg føler meg blank. Det er litt som å skulle ta eksamen i spansk når du har hatt tysk på skolen.

Jeg vet ikke hvordan man liksom "tar valget" om smertestillende. I mitt hode er det en selvfølge å få smertestillende når noe er ordentlig vondt - hvorfor er det da så mange som ønsker en naturlig fødsel? Er smertestillende skadelig for barnet? Blir man å føle seg dopet og ikke tilstede? 

Hva av smertestillende får man og hvordan fungerer de? Har hørt om lysgass (for det har jeg hos tannlegen) og epidural, og har hørt at noen har fått morfin. Får alle morfin? Hvordan kjennes epidural ut? 

Jeg kunne ha googlet på nettet men det er fult av skremselshistorier. Jeg forsøkte men det virker som om det er liksom en konkurranse for noen om å ha den vondeste fødselen. Kvinner som dramatiserer og overgår hverandre i hvor vondt det var, hvor mye de revna, hvor mange sykepleiere som måtte hoppe på magen deres.. Er det "status" å ha den vondeste fødselen? Det virker jo helt bak mål, burde det ikke heller være kult å ha liksom den roligste og fineste fødselen? 

Kan noen hjelpe meg litt? Dele sin historie eller sine erfaringer? Gjerne uten å fortelle om da dere trodde dere skulle dø og hvor mye dere revnet...  

Anonymkode: 3716b...cc1

[AnonymBruker]

Ta kontakt med jordmor igjen og si at du spesifikt ønsker å snakke om fødsel. Dette er ganske viktig, da det ser ut som du ikke vet så mye rundt dette. Å ha litt kunnskap om hva som skal skje/kan skje er trygt når det hele setter i gang  jordmor er der selvsagt under fødsel og veileder deg, men det er likevel greit å kunne litt selv også. 

Dette er jordmors jobb og hun er den beste til å snakke med deg om dette, som du sier er det mye skremsel på nett. 

Ting jeg tenker du bør ha informasjon om er : Tegn på at fødsel er i gang, de ulike fasene av fødsel, hvilke type smertelindring og hva disse går ut på, hvilke hjelpemidler kan bli aktuelle under fødsel. 

På egenhånd råder jeg deg også til å kjøpe et par bøker (eller leie) om barseltiden (amming, spedbarnstell etc) 

Lykke til!

 

Anonymkode: 86aa9...914

[AnonymBruker]

Hva vet du da? Vet du det grunnleggende, som at livmorhalsen skal utvide seg fra 0-1 cm til 10cm før du kan få ut babyen? Eller er du HELT blank?

Det viktigste for meg, og jeg legger vekt på meg, var at jeg ikke kjempet i mot kroppen når det gjorde vondt og riene sto på. Jeg stolte på at kroppen min visste hva jeg gjorde, og fokuserte på å ikke lage knyttnever men ha åpne hender under riene. Også så jeg for meg babyen jobbe seg nedover og nærmere utgangen for hver rie. Og ja, det var vondt, men vondter som hadde en mening. Totalt sett har jeg hatt 2 fantastisk fine fødsler som jeg gjerne gjentar. Synes å føde var en sterk og flott opplevelse. 

Med første trodde jeg også at jeg skulle hyle etter smertestillende med engang. Men jeg klarte meg mer enn fint med bare gass. 

Dessuten ser jordmødrene underveis om du trenger smertestillende. De er gode på å lese de som føder, det er jobben deres.

Lykke til!

Anonymkode: ff644...ad0

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg har gått til innkjøp av bøker om spedbarn og barseltid, så der føler jeg meg sånn nogenlunde trygg. Man vet jo aldri og mye lærer man mens man går, men det basice skal være i orden!

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet du da? Vet du det grunnleggende, som at livmorhalsen skal utvide seg fra 0-1 cm til 10cm før du kan få ut babyen? Eller er du HELT blank?

Det viktigste for meg, og jeg legger vekt på meg, var at jeg ikke kjempet i mot kroppen når det gjorde vondt og riene sto på. Jeg stolte på at kroppen min visste hva jeg gjorde, og fokuserte på å ikke lage knyttnever men ha åpne hender under riene. Også så jeg for meg babyen jobbe seg nedover og nærmere utgangen for hver rie. Og ja, det var vondt, men vondter som hadde en mening. Totalt sett har jeg hatt 2 fantastisk fine fødsler som jeg gjerne gjentar. Synes å føde var en sterk og flott opplevelse. 

Med første trodde jeg også at jeg skulle hyle etter smertestillende med engang. Men jeg klarte meg mer enn fint med bare gass. 

Dessuten ser jordmødrene underveis om du trenger smertestillende. De er gode på å lese de som føder, det er jobben deres.

Lykke til!

Anonymkode: ff644...ad0

Takk for at du delte din erfaring!  

Jeg er nok ikke helt blank. Jeg har forsøkt å lese litt om pusteteknikker og hvor man skal "legge" tankene. Jeg tror jeg også er ganske innforstått med hvordan en fødsel foregår sånn rent praktisk  

Det jeg føler jeg ikke vet nok om er dette med hvordan det faktisk kjennes, hvordan smertestillende fungerer, osv. Jeg er redd for å få panikk fordi det gjør vondt.. Jeg vet ikke om jeg har høy eller lav smerteterskel, har ikke vært gjennom noe særlig mye verre enn å forstue foten, og jeg antar at å føde er en del mer intenst enn å forstue foten.

Jeg er også kjempe redd for å ikke bli tatt inn på føden med en gang.. Jeg er redd for å måtte "vente" hjemme i smerte.. Det er noe som nesten holder meg våken, for jeg har hørt så mye om folk som ringer føden og ikke blir tatt på alvor  

Jeg er redd for at noe skal skje og jeg må få HKS. Rett og slett fordi jeg er redd for å ikke vite hva som skjer og å ikke ha kontroll over situasjonen..

Samtidig så ser jeg hvor mange mennesker som finnes i verden og da hvor mange som har gått gjennom en fødsel! Mange i land som ikke har et like godt tilbud som Norge og mange fødte for flere år siden hvor utviklingen ikke var kommet så langt som nå.. Føler meg egentlig veldig teit som ikke klarer å liksom være realistisk her, men det er vanskelig når man får høre så mye om hvor ille og dramatisk det hele er.. 

Anonymkode: 3716b...cc1

[AnonymBruker]

Stemmer dette så bør du heller ikke lese på kg. 

Anonymkode: 5fd82...a7d

[AnonymBruker]

Smerten er vanskelig å forklare. Men de aller aller fleste får absolutt ikke panikk. Du vet jo hvorfor du har vondt og hva som forårsaker smerten. Det er helt annerledes ifht hvis man har skadet seg og ikke aner hva eller hvor hardt skadd kroppen er. 

Som sagt, du vet at smerten er der for en grunn, og at den er nødvendig sånn at du kan føde et friskt barn. I tillegg må man nesten bare stole på at de som jobber med dette hver eneste dag kan jobben sin og vet hvordan de skal håndtere situasjonen skulle noe uforutsett oppstå. 

Kjenner du at fødselen er på gang, ringer du å hører om når de vil du skal komme inn. Er smertene sånn at du virkelig kjenner at det tar tak, drar du selvfølgelig inn uansett. De kommer ikke til å snu deg i døra! Du trenger ikke sitte hjemme over lang tid med uutholdelige smerter. DU bestemmer til syvende å sist om du skal dra inn til føden. Når du kommer dit får du en sjekk uansett. Jeg var innom 2 ganger med falsk alarm, ingen sure miner av den grunn. Det er viktig at du føler deg trygg og ivaretatt, og det vet jordmødrene veldig godt.

Alt i alt tror jeg du skal fokusere på at dette kommer til å gå bra, og at det skal bli en fin opplevelse. Stol på kroppen. 

Skulle det allikevel skje noe, får du hjelp fort, og du får hjelp til å takle dette i ettertid.

Men i de aller aller fleste tilfellene går en fødsel uten komplikasjoner. Det er som ved bilkjøring, vi vet at det skjer ulykker, men allikevel er det de færreste av oss som har dødsangst når vi setter oss i bilen for å kjøre på jobb. For det går jo som oftest helt fint!!

Hvis du vil lese fødselshistorier, Google "fine fødselshistorier", da luker du nok unna en del grums.

Anonymkode: ff644...ad0

[AnonymBruker]

Det er også greit å vite at smertene øker på etterhvert, og er normalt. Det er vanlig å kjenne seg litt overveldet når det virkelig "stormer" mot slutten, men å vite at nå skjer det snart hjelper på. 

Det er en litt merkelig overgang fra veer til pressrier. De aller fleste kjenner at hele forløpet plutselig forandrer seg, det samme med smerten. Det var skikkelig rart for meg første gangen når veene plutselig gikk over til pressrier. Ut av det blå kjentes det ut som om jeg ville legge en diger kabel, og man har ikke sjangs å holde igjen. Den overgangen er også greit å vite kommer.

Og at det svir når hodet står i åpningen, men at den smerten forsvinner som dugg for solen når ungen sklir ut.

Rett etterpå får du en sprøyte i låret av jordmor, den skvatt jeg litt av. 

Anonymkode: ff644...ad0

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta en god og lang prat med jordmor det kan også være lurt å gå inn på ditt sykehus sin hjemmeside og sjekke hva de har av smertestillende. Det er for eksempel mange sykehus som har kuttet lystgass.

Det kan jo også være lurt å lese litt om hvordan fødsler starter, ikke at det nødvendigvis hjelper. Jeg skjønte ikke at jeg hadde rier før det hadde gått laang tid

Jeg fødte for 2 uker siden for første gang og synes nå i ettertid at det var en ganske fin opplevelse, til tross for litt trøbbel. Tror nok barnefar syns det var skumlere enn meg. Frem til aktiv fødsel(4 cm åpning) brukte jeg bare varm dusj som smertestillende. Etter det fikk jeg lystgass, rakk ikke å få noe annet. Men lystgass var gull verdt, det tok toppene av de verste riene. Og viktigst av alt; det hjalp meg å puste godt gjennom fødselen begynte å hyperventilere på siste åpningsria, og da tok de fra meg maska, men det gikk overraskende fint. Var uansett en lettelse å sette i gang med pressinga. Jeg var mest redd for pressinga før fødsel, men det føltes bra å endelig få jobbe med noe konkret. Vet at mange sier det svir veldig når hodet er i åpningen, men jeg merket ikke noe til det, jeg. Skjønte ikke at hodet var ute før jordmora sa "bare et press igjen!!".

tror det aller viktigste er å puste godt, og prøve å jobbe med kroppen, ikke knytt nevene og stram kroppen. Prøv heller å slappe av, da blir ikke smertene like intense! Jeg leste meg opp på smertestillende og hva som kunne skje på forhånd (leste bøker, ikke på nettet), også gikk jeg inn i det med et åpent sinn. Prøvde å tenke på at jeg uansett ikke kunne kontrollere situasjonen og at jeg måtte jobbe med det kroppen ga meg 

Anonymkode: 41550...3a7

[AnonymBruker]

Det finnes like mange ulike historier om fødsel som det finnes kvinner i verden som har født. Derfor finner du ingen fasit, og det er vanskelig å oppnå korrekt informasjon - fordi det er ikke stor sjanse for at det andre har opplevd skal stemme hos deg også.

For det første; vet du hva som skal skje sånn fysisk med kroppen under en fødsel? Hvorfor får man rier, åpning, de ulike sekvensene, hvordan barnet kommer ned i fødselskanalen, hvilke hjelpemidler kan det hende må brukes,osv? For min del var dette grei informasjon å ha i bakhodet.

Et fødselsforløp kan skje på så mange måter. Fødselen kan ta en halvtime eller flere døgn. Man aner jo ikke før det er over.. Smertene er også forskjellige fra person til person. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å gjøre vondt. Husk på at kroppen din er laget for dette! Kroppen vet hva den skal gjøre, du skal bare ha hodet på rett plass og prøve å slappe av i sinnet. 

Mine tanker om fødsel: Kroppen vet hva den skal gjøre, bare lytt til kroppen. Pust deg gjennom riene. Gå inn i det hele med et åpent sinn. Takk ja til all smertestillende (skjønner ikke hvordan man ikke skal lindre smerten om man kan!). Forvent deg en smerte verre enn døden, og bli heller positivt overrasket om det ikke er så ille. Hold fokuset på at dette er bare noe man må igjennom, så er det verste glemt når baby er ute. Og etter fødsel skal du bare slappe av. Beundre den lille. 

Disse tankene har jeg omkring fødsel, og "trøster" meg med. 

Keisersnitt syns ikke jeg er noe å frykte. Da har i hvertfall legene full kontroll over hele situasjonen. 

Jeg har født en gang før, og skal gjøre det igjen om noen uker. Første gang leste jeg ALT jeg kom over, men ble egentlig ikke noe klokere av det. Hvordan jeg kom meg gjennom det aner jeg faktisk ikke. Smertene var hinsides for meg (når jeg kom et stykke ut i fødselsforløpet) og jeg "forsvant ut av meg selv". Fokuserte kun på å komme meg gjennom riene, og lot kroppen jobbe. Fulgte instruksene til jordmor og fødselslegen (de kan jo virkelig dette her så, følte meg godt ivaretatt). Denne gangen gidder jeg faktisk ikke forberede meg en gang. Jeg vet jeg får vondt, jeg vet jeg må få 10 cm åpning og jeg vet ungen skal ut. Det finnes ikke en eneste ting jeg kan ha kontroll på ved en fødsel annet enn at jeg vet at ungen må ut på et eller annet vis. Jeg hadde ikke tid til smertestillende sist, men om jeg kan få det denne gangen så tar jeg gjerne det. 

Man kan jo tenke litt slik også: De aller fleste får gjerne flere enn 1 barn. Det sier seg selv at det er ikke SÅ mye å frykte at man ikke overlever! Jeg går ikke rundt og gleder meg voldsomt til selve fødselen, men det er virkelig så verdt det at jeg gruer meg ikke heller. 

Forresten så kan du gjerne be om en fødselsforberedende samtale med jordmor. Snakk ut og spør i vei om det du lurer på! 

Anonymkode: 131d8...116

[AnonymBruker]

Jeg leste meg heller ikke noe opp om fødsel før jeg født av den samme grunnen som du beskriver. All infoen jeg fikk var gjennom jordmor og lege. Jeg bestemte meg for å ta fødselen som den kom, og bestemte meg ikke for noenting på forhånd ( om jeg ville ha smertelindring, eventuelt hva osv.).

Fødselen min gikk kjempebra. Selvfølgelig, det var jo ikke direkte deilig, men sånn er det jo bare. Likevel så var det ikke så vondt som jeg forestilte meg at det kom til å være. Jeg hadde ikke noe smertestilliende under fødselen. Og ingen komplikasjoner, og måtte bare sy et par "pyntesting" som de kalte det. Det var IKKE et mål å ikke få noe altså, men det bare ble ikke til at jeg spurte om det da jeg var i en helt egen verden og glemte alt og alle. Føder jeg en gang til, tar jeg det som det kommer da også: hvis jeg får lyst på smertelindring ber jeg om det.

Anonymkode: e7d7c...b54

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Rett etterpå får du en sprøyte i låret av jordmor, den skvatt jeg litt av. 

Anonymkode: ff644...ad0

Sprøyte i låret får vel kun de som er Rh negativ?  Det var den forklaringen jeg fikk i hvertfall når jeg fikk en slik sprøyte.

Anonymkode: 67621...c1f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sprøyte i låret får vel kun de som er Rh negativ?  Det var den forklaringen jeg fikk i hvertfall når jeg fikk en slik sprøyte.

Anonymkode: 67621...c1f

Jeg er ikke Rh-negativ og fått sprøyte begge gangene.

Anonymkode: ff644...ad0

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke Rh-negativ og fått sprøyte begge gangene.

Anonymkode: ff644...ad0

Ok

Anonymkode: 67621...c1f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke Rh-negativ og fått sprøyte begge gangene.

Anonymkode: ff644...ad0

Måtte Google, mange får en sprøyte for å gjøre at livmoren trekker seg sammen, eller en sprøyte med k-vitamin, og ved rh-negativ mor.

Anonymkode: ff644...ad0

[AnonymBruker]

Det går fint. 

Epidural gjør ikke vondt, og anestesilegene som setter den har gjort det tusen ganger før, for dem er det like lett som å lage seg en kopp kaffe

Fødsler kan være alt fra litt vonde, til helt ekstremt forferdelig vonde. Jeg har hatt en av hver

Min første fødsel var super! Lite vondt og alt gikk greit! Kanskje du får en slik fødsel du og? 

Anonymkode: 9df78...80f

[AnonymBruker]

Jeg smilte som en sol mellom riene, hadde kontroll underveis og snakket med normal stemme da hodet var ute og jeg ventet på å presse en gang til. Vondt, ja visst pokker, men håndterbart og ikke minst fantastisk stort!!! 

Poenget: fødsler kan helt fint være sånn! Det vet du ikke. Men det er jo ikke vits å grue seg hvis det blir sånn. Og blir det grusomt, vel, da blir det grusomt. Men det går også bra! Du har dyktige folk med deg!

Anonymkode: 38bc0...d34

[AnonymBruker]

En rie varer fra noen sekunder til ca minuttet.. I mellom riene har du en pause på flere minutter. Da merker du ingenting og alt er som "normalt". Jeg lastet ned en rie teller app på telefonen min som jeg registrerte riene på. Jeg dro inn på sykehuset da jeg hadde ca 2-3 minutter mellom riene. Hvis du vet hodet til babyen er festen og vannet ditt går så trenger du ikke foreta deg noe spesielt. Hvis du derimot vet at hodet ikke er festet og vannet ditt går nå så skal du legge deg ned flatt og ringe føden. Dette gjelder også hvis fostervannet ditt er misfarget. (Ringe føden med en gang altså) 

min fødsel startet med vannavgang mitt på natten. Dette gjorde ikke vondt, var bare litt ubehagelig å kjenne varmt vann som rant imellom beina 😜 Fikk beskjed av føden og sette ett bind i trusa som jeg kunne ta med inn på sjekken.. Vannet fikk midt på natta, fikk time til sjekk klokken 11. I mellomtiden startet riene. JEG syns ikke de var så vonde da. Bare masete.. Ble sendt hjem igjen pga uregelmessige rier. Kom tilbake kl 16, da syns jeg det begynte å gjøre ganske vondt. Da hadde jeg 8 cm åpning! Fødselen gikk bra, men jeg måtte klippes og jeg revnet en del.. Jeg syntes å sy var mye værre enn selve fødselen. Det var jeg ikke forbredt på! Men de sa det var sjelden at noen syntes det var så veldig vondt.. Men denne gangen er jeg mere forbredt :-)

Anonymkode: ea102...d8c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Jeg har gått til innkjøp av bøker om spedbarn og barseltid, så der føler jeg meg sånn nogenlunde trygg. Man vet jo aldri og mye lærer man mens man går, men det basice skal være i orden!

Takk for at du delte din erfaring!  

Jeg er nok ikke helt blank. Jeg har forsøkt å lese litt om pusteteknikker og hvor man skal "legge" tankene. Jeg tror jeg også er ganske innforstått med hvordan en fødsel foregår sånn rent praktisk  

Det jeg føler jeg ikke vet nok om er dette med hvordan det faktisk kjennes, hvordan smertestillende fungerer, osv. Jeg er redd for å få panikk fordi det gjør vondt.. Jeg vet ikke om jeg har høy eller lav smerteterskel, har ikke vært gjennom noe særlig mye verre enn å forstue foten, og jeg antar at å føde er en del mer intenst enn å forstue foten.

Jeg er også kjempe redd for å ikke bli tatt inn på føden med en gang.. Jeg er redd for å måtte "vente" hjemme i smerte.. Det er noe som nesten holder meg våken, for jeg har hørt så mye om folk som ringer føden og ikke blir tatt på alvor  

Jeg er redd for at noe skal skje og jeg må få HKS. Rett og slett fordi jeg er redd for å ikke vite hva som skjer og å ikke ha kontroll over situasjonen..

Samtidig så ser jeg hvor mange mennesker som finnes i verden og da hvor mange som har gått gjennom en fødsel! Mange i land som ikke har et like godt tilbud som Norge og mange fødte for flere år siden hvor utviklingen ikke var kommet så langt som nå.. Føler meg egentlig veldig teit som ikke klarer å liksom være realistisk her, men det er vanskelig når man får høre så mye om hvor ille og dramatisk det hele er.. 

Anonymkode: 3716b...cc1

Akkurat hvordan det kjennes er ikke så lett å forklare, og det kjennes jo ulikt for alle. Mitt tips er å forsøke å gå inn i dette med et åpent sinn - du behøver ikke bestemme deg på forhånd om hva du ønsker av smertelindring f.eks, ta det litt som det kommer. Det er ikke alle sykehus som har lystgass, og for noen er det ikke mulig å få epidural (fordi det går for fort, fordi legene er opptatte osv.) Derfor kan det jo være greit å ikke ha "bestemt" seg for noe i forkant, da det kanskje ikke er mulig å få det akkurat slik man har ønsket. 

Hvordan fødselen starter er også ulikt, noen har vannavgang, men ikke alle. Dersom du har vannavgang, behøver det ikke være så dramatisk som på film, at alt fosser ut på en gang, man kan lekke litt og litt også. Om vannet er misfarget må du ringe føden med en gang. Anbefaler deg også å laste ned en rieteller-app, da har du konkret informasjon når du ringer føden, og de kan avgjøre om du bør komme inn eller ikke. Mine rier ble aldri så vonde, men det er jo ulikt for alle/fra gang til gang. 

Lykke til med fødsel! Kroppen er forbløffende flink, og vet hva den skal gjøre - samt at du har dyktig fagpersonell som hjelper deg gjennom dette! 

Anonymkode: ee85b...14b