Hvordan fortelle andre at jeg forblir singel?

[AnonymBruker]

Jeg er vel ferdig med å prøve å få meg kjæreste. Jeg får tenke tilbake på de årene jeg var lykkelig gift.

Jeg blir ofte spurt om jeg har ny kjæreste og svarer som sant er at jeg ikke har det. Da får jeg beskjed om at det MÅ jeg ha. Vi mennesker er visstnok ikke skapt til å leve alene. Jeg har da levd alene i 7 år nå og klarer meg fint.

Har inntil nylig forsøkt å få meg kjæreste, men enten liker jeg han, men han liker ikke meg eller motsatt. Nå føler jeg meg mett sv å prøve.

Hvordan skal jeg si dette til venner, familie og kolleger uten å virke bitter, men samtidig sette en strek for at de aldri spør meg om det mer??

Anonymkode: c7139...68f

[AnonymBruker]

Vanskelig spørsmål, jeg er nemlig i samme situasjon og møter denne "veggen" så å si hver gang jeg møter nye mennesker. Mitt beste tips er å ikke invitere til samtaler om privatliv eller å delta i sladder om det. Etterhvert vil forhåpentligvis folk skjønne at du ikke deler slike ting. Så slipper du å ta standpunkt om at "du forblir singel". Dersom du ytrer slike ting tror det det "trigger" enkelte enda mer..

Anonymkode: 14e22...2e2

[Sweet77]

Merkelig, denne trangen til å fortelle folk som er fornøyde med livet sitt at det har de iiiiingen grunn til å være. Enten det gjelder å forbli barnløs, singel eller andre ting.

Jeg tror de som absolutt skal presse på deg en "sannhet" om at du ikke har det bra som singel egentlig er sjalu på selvtryggheten din. Mange er villig til å inngå ganske mange kompromisser med seg selv bare for å få eller beholde en kjæreste, selv om det i bunn og grunn skulle gjøre dem ulykkelige. Kompromisser de vet de ikke burde gjøre, men de gjør det likevel. Fordi de orker ikke være alene, de har ikke den indre balansen som gjør at de kan være lykkelige med seg selv.

Så går du der som et levende bevis på at de har failet, siden du har denne tryggheten i deg selv, og de ikke har det. Så istedenfor å ta et oppgjør med seg selv så slåss de heller med deg, for så lenge du ikke vil "innse" at du tar feil så viser du samtidig fram den svakheten de sitter med selv.

Feigt.

 

[AnonymBruker]

De har jo ikke noe med kjærlighetslivet ditt å gjøre overhodet. Det er DU som bestemmer hvor mye du ønsker å dele om ditt liv. Pleier du å spørre de som er i forhold hvordan det går med ekteskapet/samboerskapet? Om de har problemer eller om alt er tipp/topp? Tror ikke det... Jeg er selv singel og forteller veldig lite om mitt manglende kjærlighetsliv. Jeg vet om mange som er i ulykkelige forhold som skulle gjort mye for å være i min situasjon der de kan bestemme mye selv. Jeg vet også at jeg ønsker en som jeg virkelig faller for før jeg kan binde meg igjen. Har valgt feil partner mer enn én gang i livet og trenger tid til virkelig være ærlig med meg selv på hvilken type mann som vil være rett for meg. 

Hvis familie/venner/kolleger spør så si at du ønsker ikke snakke om det. Du trenger jo ikke å svare til noen om hvordan livet ditt er vel? For å være helt ærlig så tror jeg folk bryr seg katten om andre enn seg selv, iallfall i stor grad. Hvis de gjør stort nummer over at du er singel så tror jeg de faktisk er misunnelig. 

Anonymkode: 64374...173

[Minlillesky]

Fortell dem det rett ut, enkelt og greit. Er du ikke interessert i å få deg kjæreste, så er du ikke det. Noen trives veldig godt som singel, og sånn er det bare. Kjenner selv presset, og alle spørsmålene om jeg ikke skal få meg kjæreste snart osv. Jeg trives veldig godt som singel, og tenker at skjer det, så skjer det. Så ingen hast for min del. Ingen krise om jeg blir alene ut livet heller. Trives sånn som jeg har det  

Fortell det rett ut neste gang noen tar det opp. Si at du ikke synes det er noe greit med maset om kjæreste. At du trives med å være singel og er ikke på let etter noen, og heller ikke vil være det. Be dem slutte å holde på sånn. Du må si fra, eller så kommer de bare til å fortsette. Du får sikkert massevis av andre spørsmål om hvorfor du ikke vil ha kjæreste med mer, men da svarer du bare at det er sånn du ønsker å ha det og ferdig med det!  

[MapleSirup]

35 minutter siden, Flair skrev:

Merkelig, denne trangen til å fortelle folk som er fornøyde med livet sitt at det har de iiiiingen grunn til å være. Enten det gjelder å forbli barnløs, singel eller andre ting.

Jeg tror de som absolutt skal presse på deg en "sannhet" om at du ikke har det bra som singel egentlig er sjalu på selvtryggheten din. Mange er villig til å inngå ganske mange kompromisser med seg selv bare for å få eller beholde en kjæreste, selv om det i bunn og grunn skulle gjøre dem ulykkelige. Kompromisser de vet de ikke burde gjøre, men de gjør det likevel. Fordi de orker ikke være alene, de har ikke den indre balansen som gjør at de kan være lykkelige med seg selv.

Så går du der som et levende bevis på at de har failet, siden du har denne tryggheten i deg selv, og de ikke har det. Så istedenfor å ta et oppgjør med seg selv så slåss de heller med deg, for så lenge du ikke vil "innse" at du tar feil så viser du samtidig fram den svakheten de sitter med selv.

Feigt.

 

Enig.

Jeg blir også alltid spurt om jeg har truffet noen. Jeg trives kjempegodt som singel og misunner ingen andre,  men blir ikke helt trodd rett og slett.

Jeg pleier å svare at jeg har det fint som jeg har det..

.Mitt liv skal da ikke bedømmes av andre: nettopp derfor det er digg å være singel  

[Gjest Balian de Ibelin]

Du sier

 

Jeg vil forbli singel også driter du i hva folk sier om at du vil være singel.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Flair skrev:

Merkelig, denne trangen til å fortelle folk som er fornøyde med livet sitt at det har de iiiiingen grunn til å være. Enten det gjelder å forbli barnløs, singel eller andre ting.

Jeg tror de som absolutt skal presse på deg en "sannhet" om at du ikke har det bra som singel egentlig er sjalu på selvtryggheten din. Mange er villig til å inngå ganske mange kompromisser med seg selv bare for å få eller beholde en kjæreste, selv om det i bunn og grunn skulle gjøre dem ulykkelige. Kompromisser de vet de ikke burde gjøre, men de gjør det likevel. Fordi de orker ikke være alene, de har ikke den indre balansen som gjør at de kan være lykkelige med seg selv.

Så går du der som et levende bevis på at de har failet, siden du har denne tryggheten i deg selv, og de ikke har det. Så istedenfor å ta et oppgjør med seg selv så slåss de heller med deg, for så lenge du ikke vil "innse" at du tar feil så viser du samtidig fram den svakheten de sitter med selv.

Feigt.

 

Her har du misforstått. Tas skriver ikke at hun er lykkelig som singel og fornøyd med å være alene. Det hun skriver er at hun har prøvd i flere år å skaffe kjæreste, uten at det har klaffet. Nå har hun gitt opp. 

At hun ikke orker konstant mas om egen sivilstatus skjønner jeg godt.

Anonymkode: 9164c...189

[AnonymBruker]

Man skriver det på et A4-ark, printer det ut og henger det i en ramme på veggen.

Anonymkode: f11d6...ff9

[AnonymBruker]

Du får bare forsøke å ikke snakke så mye om det og bytte tema om du blir spurt. Svar noe svadagreier som "har kanskje noe på gang" eller noe sånt. 

Men jeg tror dessverre ikke det er realistisk at folk slutter å spørre om det. Norge er på vei tilbake mot konservative/familiære verdier, og jeg merker godt forskjellen fra f. eks. slutten av nittitallet.

Og stopper ikke folk å spørre så får man lære seg å sette folk på plass. Først med å være litt krass, hvis det fortsatt ikke stopper ved å ydmyke dem i andres påsyn, som kan være et svært effektivt virkemiddel for å lukke brødboksen hos sine motstandere. 

Anonymkode: d84e3...4ef

[Knirke]

Jeg skjønner problemet... Jeg har vært singel hele livet, men jeg ønsker meg kjæreste veldig sterkt. Og da er det ganske vondt å få slengt i fjeset "Hvorfor er du singel? Du er jo pen nok, det er jo bare å skaffe seg kjæreste" som om det er den enkleste ting i verden. 

Hvis jeg prøver å svare vil de gjerne begynne å analysere hva som er galt med meg, hva jeg gjør feil etc... Det er ufint! 

[Sweet77]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har du misforstått. Tas skriver ikke at hun er lykkelig som singel og fornøyd med å være alene. Det hun skriver er at hun har prøvd i flere år å skaffe kjæreste, uten at det har klaffet. Nå har hun gitt opp. 

At hun ikke orker konstant mas om egen sivilstatus skjønner jeg godt.

Anonymkode: 9164c...189

And ...you proved my point  

Nei skjønner hva du mener. Men samtidig sier hun at hun har levd alene i 7 år og klart seg fint.

Man kan ha det veldig bra og være fornøyd og lykkelig som singel selv om en del av en ønsker seg en kjæreste. TS virker jo mer som om hun har det greit, selv om hun ønsker seg en kjæreste så har hun det likevel bra. Så hun har jo en trygghet i seg, ellers hadde hun ikke hatt det greit, som hun skriver.

Så når vennene hennes prøver å overbevise henne om at det ikke er sånn, så tror jeg det er akkurat som jeg sier. Når folk forsøker å finne ro i sin egen situasjon så er det faktisk ganske stygt å prøve å overbevise dem om noe annet.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man skriver det på et A4-ark, printer det ut og henger det i en ramme på veggen.

Anonymkode: f11d6...ff9

Man kan også sy det i broderi.

Anonymkode: 9e875...c9e

[Summers]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal jeg si dette til venner, familie og kolleger uten å virke bitter, men samtidig sette en strek for at de aldri spør meg om det mer??

Anonymkode: c7139...68f

De kommer til å finne det ut selv, familien har gitt opp meg for lenge siden.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du får bare forsøke å ikke snakke så mye om det og bytte tema om du blir spurt. Svar noe svadagreier som "har kanskje noe på gang" eller noe sånt. 

Men jeg tror dessverre ikke det er realistisk at folk slutter å spørre om det. Norge er på vei tilbake mot konservative/familiære verdier, og jeg merker godt forskjellen fra f. eks. slutten av nittitallet.

Og stopper ikke folk å spørre så får man lære seg å sette folk på plass. Først med å være litt krass, hvis det fortsatt ikke stopper ved å ydmyke dem i andres påsyn, som kan være et svært effektivt virkemiddel for å lukke brødboksen hos sine motstandere. 

Anonymkode: d84e3...4ef

Mulig vi ønsker å gå tilbake til norske familieverdier, men det er jo 41% som bor alene. Så det stemmer ikke helt med sånn som virkeligheten er i dag. Mulig vi ØNSKER å  gå tilbake til familieverdiene, men ser ikke ut som om det er på plass helt enda.  

Anonymkode: 64374...173

[AnonymBruker]

Folk og familie sluttet å spørre meg da jeg alltid bare sa nei og ikke noe mer og gikk fort videre til et annet tema så de heller aldri fikk muligheten til å snakke noe mer rundt det. Er vel bare å be de slutte å spørre eller si "nei og det kommer jeg ikke til å stresse med heller "

Anonymkode: f67cb...c33

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er vel ferdig med å prøve å få meg kjæreste. Jeg får tenke tilbake på de årene jeg var lykkelig gift.

Jeg blir ofte spurt om jeg har ny kjæreste og svarer som sant er at jeg ikke har det. Da får jeg beskjed om at det MÅ jeg ha. Vi mennesker er visstnok ikke skapt til å leve alene. Jeg har da levd alene i 7 år nå og klarer meg fint.

Har inntil nylig forsøkt å få meg kjæreste, men enten liker jeg han, men han liker ikke meg eller motsatt. Nå føler jeg meg mett sv å prøve.

Hvordan skal jeg si dette til venner, familie og kolleger uten å virke bitter, men samtidig sette en strek for at de aldri spør meg om det mer??

Anonymkode: c7139...68f

Det er jo forferdelig ufint av noen å si til deg at du MÅ ha kjæreste!! Det er frekt og direkte usant!! 

Jeg vet ikke hvordan du kan sette en strek for spørringen uten samtidig å virke avvisende og/eller bitter. Vi har et par enslige på jobben også, ingen som spør dem om de holder på og dater liksom. Det er respektløst og invaderende. 

Men hva med:

"Jeg er så utrolig lei av å få det spørsmålet, privatlivet mitt er faktisk privat."

Og så går du fort over til å prate om noe annet. Hvis de ikke tar DET hintet så er de jo rett og slett sosialt tilbakestående.

Anonymkode: 6122d...4a1

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mulig vi ønsker å gå tilbake til norske familieverdier, men det er jo 41% som bor alene. Så det stemmer ikke helt med sånn som virkeligheten er i dag. Mulig vi ØNSKER å  gå tilbake til familieverdiene, men ser ikke ut som om det er på plass helt enda.  

Anonymkode: 64374...173

Ja, men da er det jo 59% som bor sammen med noen. Dessuten er det jo de som har skilt seg også, og som allerede har fått barn. 

Uansett er det mange nok barnefamilier til at de eier definisjonen på hva som er "riktig" i samfunnet. Dessverre for de som er single og evt. ønsker å leve livet på annet vis, og jeg syntes som sagt også de konservative tendensene har forsterket seg. Husker du åtti-nittitallet? Man var hvertfall litt mindre krakilsk rundt temaer som nakenhet og sex, i dag er alle slike uttrykk seksualisert og kommersialisert. Felles jente- og guttedusj sa du? Dette er ennå lenger unna i dag enn det var for tyve år siden. 

Valg av partnere? Kvinner velger faktisk i større grad vellykkede partnere, og til tross for likestilling er kvinnens krav til en mann høyere enn noen sine med tanke på vellykkethet og karriere. Kjønnsrollene i hjemmene er også forholdsvis tradisjonelle, med en deltidsarbeidene kvinne i de fleste tilfellene. En tradisjonell familie har blitt mer viktig, og folk som ikke passer inn rammer som igjen begynner å bli trangere ses dessverre i større grad ned på. Vi tror vi har kommet så langt i 2016 men i realiteten er vi på vei tilbake i tid. 

Anonymkode: d84e3...4ef

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men da er det jo 59% som bor sammen med noen. Dessuten er det jo de som har skilt seg også, og som allerede har fått barn. 

Uansett er det mange nok barnefamilier til at de eier definisjonen på hva som er "riktig" i samfunnet. Dessverre for de som er single og evt. ønsker å leve livet på annet vis, og jeg syntes som sagt også de konservative tendensene har forsterket seg. Husker du åtti-nittitallet? Man var hvertfall litt mindre krakilsk rundt temaer som nakenhet og sex, i dag er alle slike uttrykk seksualisert og kommersialisert. Felles jente- og guttedusj sa du? Dette er ennå lenger unna i dag enn det var for tyve år siden. 

Valg av partnere? Kvinner velger faktisk i større grad vellykkede partnere, og til tross for likestilling er kvinnens krav til en mann høyere enn noen sine med tanke på vellykkethet og karriere. Kjønnsrollene i hjemmene er også forholdsvis tradisjonelle, med en deltidsarbeidene kvinne i de fleste tilfellene. En tradisjonell familie har blitt mer viktig, og folk som ikke passer inn rammer som igjen begynner å bli trangere ses dessverre i større grad ned på. Vi tror vi har kommet så langt i 2016 men i realiteten er vi på vei tilbake i tid. 

Anonymkode: d84e3...4ef

I dag er det helt vanlig å være aleneforelder og skilt. Dette ble sett veldig ned på for tretti år siden. Mange giftet seg fordi de ble gravide for 30-40 år siden, slik er det overhodet ikke nå. Det er utrolig mange nye familievarianter nå med mine, dine og våre barn. I ekstremt mye større grad enn før. Og veldig mange menn velger å være enslige til de nærmer seg førti, før de begynner å lete etter miss perfekt. 

Anonymkode: 6122d...4a1

[Ziljenh]

Det er like vanskelig å forklare folk at du vil være singel som det er å forklare at du ikke vil ha barn. De eneste som tror på deg er de som sitter med samme ønske som deg. Alle som selv ønsker kjæreste/barn, eller har det allerede, vil aldri skjønne at du ikke ønsker det.