Borderline

[AnonymBruker]

Hvem forteller du det til?

Gjerne ta opp hvis du har andre "greier" også.

Anonymkode: 82647...002

[etram3]

Ingen med mindre du har ett behov for å snakke om det. 
For min del holder jeg det for meg selv. Ser ingen grunn til å fortelle noen om det, og ser for meg at det kan være til en større ulempe enn fordel om noen skulle visst det. 

Det er mine tanker, og har hittil funket bra for meg.

[AnonymBruker]

Mange ganger fungerer det best å ikke si noe. Men flere ganger har jeg opplevd at folk får mer forståelse og at relasjoner blir lettere. Likevel har jeg angst for at noen skal bruke det mot meg i fremtiden. Det er det som holder meg fra å si noe til flere enn jeg "må."

Ts. 

Anonymkode: 82647...002

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt. Borderline er det samme som emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, ikke sant? Hvis det er det. De som alt er glad i deg, går ikke av en dum diagnose. Og kan bruke den bra, til f.eks å bære over med noen saker og ting..Men til folk generelt? Ikke! giddi si noe, for ja, det blir desverre fort brukt mot en. Man sliter i relasjoner til andre folk fra før, så ingen vits å gi noen vann på mølla, ved å la dem henge det på en diagnose. Om du vill ha behandling for det, blir det anderledes. Da ville jeg sagt det. Så du ikke avviser, eller blir avvist der. Av sinne, eller noe  

Anonymkode: 14b90...e97

[AnonymBruker]

Har mye dritt i familien min så her er det ingen selvfølge at de nærmeste ser forbi det.

Ts. 

Anonymkode: 82647...002

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg har fortalt det til en del venninner og familie. Noen venninner trakk seg unna. De fleste vet ikke så mye om det, og kan lett anta at man er akkurat slik det beskrives på nettet (råkjøring, usikker sex, rusproblemer, drama osv). Men de fleste med eupf er forskjellige og sliter med ulike ting. Det er ni trekk, og mange har bare fem av dem. Da kan to personer kun ha ett trekk felles. Jeg ville vært veldig tilbakeholden med hvem jeg forteller noe sånt til, om jeg kunne valgt på nytt.

Anonymkode: a9896...385

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg angrer på at jeg har fortalt det til en del venninner og familie. Noen venninner trakk seg unna. De fleste vet ikke så mye om det, og kan lett anta at man er akkurat slik det beskrives på nettet (råkjøring, usikker sex, rusproblemer, drama osv). Men de fleste med eupf er forskjellige og sliter med ulike ting. Det er ni trekk, og mange har bare fem av dem. Da kan to personer kun ha ett trekk felles. Jeg ville vært veldig tilbakeholden med hvem jeg forteller noe sånt til, om jeg kunne valgt på nytt.

Anonymkode: a9896...385

enig.

Anonymkode: 09afc...6c4

[AnonymBruker]

Er enig i at man bør tenke seg godt om med tanke på hvem man sier det til. Spesielt slik det fremstilles i filmer og dokumentarer for tiden.

Skal ikke mer en at en person sitter med noen andre, ser borderline diagnosen poppe opp så har du "Shit, du vet Kari har faktisk denne diagnosen" så er du plutselig en tikkende bombe i øynene på både kjente og ukjente. 

Men det verste som har skjedd meg i forhold til dette var når jeg leste epikrisen fra når jeg lå på sykehuset med lungebetennelse som gravid. "Mor er borderline" stod det, og ett notat om mulig oppfølging. Jeg hadde diagnosen under kontroll og ble livredd når jeg så det dukke opp på noe fullstendig urelatert. 

Anonymkode: 91ff3...8a3