Fordel å være liten og lett? (Løping)

[AnonymBruker]

Jeg er 155cm og veier 44-45 kg. Jeg driver med mellom og langdistanseløping og løper 10km på 42min og halvmaraton på 1.32. Men ettersom disse distansene ofte foregår på relativt flatt terreng så er jeg nå spent på hvordan tidene mine vil bli når jeg skal begynne med terrengløping (ala Birkebeinerløpet, nordmarkstraver'n etc.) 

Det er jo mye mer variert terreng med oppover og nedover og jeg lurer på om jeg har noen fordel ved at jeg er "liten og lett". I oppoverbakker har jeg jo mindre å "drasse på" og i nedoverbakkene har jeg kanskje bedre kontroll på beina og jeg har god løpsteknikk med høy stegfrekvens.

Er det noen som kan svare meg på om jeg kan ha en fordel ved å være liten i motbakke og nedoverbakke eller er det andre faktorer som teller mer? Jeg har relativt god styrke i beina, men kunne sikkert hatt noe mer.

Anonymkode: 26c05...576

[Gjest Runforit]

Å være liten og nett i seg selv er ikke fordel alene. Det har med teknikk og form å gjøre. Man har selvsagt fordeler i forhold til fart i forhold til en som er overvektig, men i forhold til en som er gjennomsnittlig vekt så vil du ikke ha noen betydelig fordel. 

[AnonymBruker]

En fordel er vel å være høy, de har jo mye lenger steg lengde. Jeg er selv lav, og går jeg med høye venner, så må jeg nesten små jogge ved siden av de.

Anonymkode: 392a2...4b6

[Pringle]

Lang og tynn, uten å være direkte undervektig, ville jeg tro måtte være optimalt for langdistanseløping.

[ajarRun]

3 timer siden, Runforit skrev:

Å være liten og nett i seg selv er ikke fordel alene. Det har med teknikk og form å gjøre. Man har selvsagt fordeler i forhold til fart i forhold til en som er overvektig, men i forhold til en som er gjennomsnittlig vekt så vil du ikke ha noen betydelig fordel. 

Jeg merker forskjell på farten med bare 4kg ekstra (camelbak). Tiden blir dårligere og jeg blir fortere sliten. Fett er ennå verre siden hvert kilo kroppsvekt bruker ekstra oksygen. VO2max er hovedsaklig genetisk, den enkleste måten å forbedre det er å gå ned i vekt. 

Det finnes ultramarathonløpere som sliper ned skoene for å spare noen gram. Syklister dumper vannflaskene før oppoverbakker osv. Et kilo har STOR negativ effekt. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En fordel er vel å være høy, de har jo mye lenger steg lengde. Jeg er selv lav, og går jeg med høye venner, så må jeg nesten små jogge ved siden av de.

Anonymkode: 392a2...4b6

Mer luftmotstand, men det hjelper jo. Mer for korte distanser enn lange da.

1 time siden, Pringle skrev:

Lang og tynn, uten å være direkte undervektig, ville jeg tro måtte være optimalt for langdistanseløping.

Se på bilder av dem. De er syltynne. Det gir dem mindre luftmotstand, mindre belastning og mindre oksygeforbruk. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke vitenskapen bak det, men snakker av egen erfaring. Jeg er 32 år og har trent løping i perioder hele livet. Vekten har gått litt opp og ned, ikke mye men innenfor 6-7 kg kanskje. Jeg merker stor forbedring i form og tid når jeg er på mitt letteste. Når jeg er tyngre går det tregere og jeg får mer vondter og skader.

Jeg vet ikke om det er noe fordel eller ulempe å være lav som du er, men når jeg ser på kvinnelige verdensmestere i 10 000 km så ser det ut som de fleste har gjennomsnittshøyde, mens noen som Meseret Defar (155 cm) er lave, og noen som Paula Radcliffe (173 cm) er høye. Så det virker som om høyde har mindre å si enn kroppsvekt. Alle verdensmesterne er i hvert fall veldig tynne. 

Anonymkode: 63906...d3f

[AnonymBruker]

Meg over: 10 000 meter selvfølgelig 

Anonymkode: 63906...d3f

[OPIgirl]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

En fordel er vel å være høy, de har jo mye lenger steg lengde. Jeg er selv lav, og går jeg med høye venner, så må jeg nesten små jogge ved siden av de.

Anonymkode: 392a2...4b6

Å være høy er ikke ensbetydende med å være rask. Jeg er bare 164 og har løpt fra de som er 10 cm høyere enn meg. Mye kommer an på teknikken.