Barndom før

[AnonymBruker]

Hvordan hadde dine foreldre og besteforeldre det i barndommen sin? Hva forteller de? Mange i min familie sier lite, og derav blir jeg nysgjerrig. Men jeg tror ikke alt var så fanatisk bra hele tiden ?....

Anonymkode: 10677...a9b

[Teddi]

Ut ifra hva mine foreldre forteller, så var deres oppvekst på 60- og 70-tallet ganske likt som min egen oppvekst på 80- og 90-tallet. De var mye ute i gatene og lekte, og etterhvert ble de mer som en vennegjeng som møttes ute og "hang". 

Økonomisk sett var det trangere enn hva som er vanlig i dag, og de hadde derfor ikke like mange ting, leker og klær. Jeg har også inntrykk av at klær og mote var veldig viktig, og at barn og ungdom var flinke til å ta vare på klærne de hadde. Eventuelt var mor i huset flink til å ta vare på dem. 

Min mor drev med dans, begynte å røyke som 17-åring, hang med sin vennegjeng og flyttet hjemmefra som 16-åring, fordi besteforeldrene mine bodde litt for trangt til å romme 3 tenåringer. Hun møtte min far, som var i en annen vennegjeng, som 18-åring, og de giftet seg noen år etterpå, og har levd sammen siden. 

 

Mine besteforeldre flyttet begge til Oslo fra nord-Norge i slutten av tenårene. Bestemor bodde og jobbet på et pleiehjem sammen med de andre sykesøstrene. En av de hun jobbet med, introduserte henne en kveld for bestefar. Han ble forelsket i henne med en gang, men hun var godt oppdratt, og ba han komme tilbake når han hadde tørket av seg sikkelet på haken 😂

Dette gjorde han, og de giftet seg etter kort tid. De jobbet seg oppover økonomisk, men levde mange år som en familie med ganske dårlig råd. De brukte bruskasser som stuebord og arvet møbler og klær av familie og venner. Bestemor pantet flasker og jobbet mye. Bestefar hadde en god jobb, men med tre små barn, og en sykdom som kom snikende, var det allikevel vanskelig å få endene til å møtes. De ble stein rike før de selv ble besteforeldre, og mye av grunnen var at de hadde lært seg å spare, ikke sløse og å tenke fornuftig. Alt kan brukes til noe, om ikke de selv kunne bruke det, kunne sikkert noen andre. En helt fantastisk tankegang. 

[applestories]

Moren min vokste opp som en av ti søsken på en liten øy med ca. 150 innbyggere. De hadde kyr, høner og muligens griser, og fisket mye. De hadde utedo og fikk strøm på slutten av femtitallet. Alle måtte bidra til gårdsarbeidet, og det var mye tungt arbeid og lite fritid. De flyttet på internat på en annen øy da de begynte på ungdomsskolen. De spiste mye fisk, og fikk brus og appelsin to ganger i året, til 17. mai og på nyttårsaften da bestefar hadde vært i byen. I julegaver fikk de strikkede raggsokker og klær.

Min mor fikk seg jobb i en annen del av landet da hun var 17, der møtte hun min far. Han voks også opp på gård, drevet av familie, men besteforeldrene mine hadde vanlige jobber. Han vokste også opp med gårdsarbeid, sammen med en søster og søskenbarn, men begynte å jobbe i butikk i bygda. De drev mye med idrett; fotball, løping, ski, skihopp. Han likte å lese og har mange bøker fra barndommen, han likte musikk og sport.

Jeg har inntrykk av at min mors oppvekst var mer preget av hard arbeid, mens min fars var mer preget av interesser.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 70-tallet, streng oppvekst hvor foreldrene var herskerne mens vi var deres lydige disipler  , ikke ment negativt! Ingen pc, ikke mobil, og den eneste tv-kanalen vi hadde var NRK, om fredagen så alle detektimen,men vi yngste ble alltid sendt i seng før den tid, min far mente det var for voldelig for små barn :-) . Ellers var det vanlig at barna ble sendt ut av huset flere timer hver dag for å " underholde" seg selv,og dette var ment bokstavelig, vi fikk ikke stikke nesen hjemom før disse timene var gått, men det gjorde ingenting for vi fant jo alltids noen andre unger å leke med . På skolen var det faktisk stille i timene, og vi måtte reise oss opp og stå pent ved pulten når noen banket på døren, som oftest var det noen voksenpersoner, og hvis det var rektor måtte vi si navnet hans høyt som hilsen, God dag Herr Rektor. Straffer hjemme på den tiden var husarrest, ris,knipping og lugging, men dette skapte ingen traumer :-) . Var en fin tid! :-) .

Anonymkode: c1f53...318

[Gjest Mythic]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan hadde dine foreldre og besteforeldre det i barndommen sin? Hva forteller de? Mange i min familie sier lite, og derav blir jeg nysgjerrig. Men jeg tror ikke alt var så fanatisk bra hele tiden ?....

Anonymkode: 10677...a9b

Jeg kunne sikkert vært mamma`n din, vokste opp på 70-og 80-tallet
Jeg hadde en fantastisk barndom og tenåringstid! Trygt og godt med tre generasjoner i samme hus, det var alltid noen hjemme. Var mye ute og lekte, og hadde mange venner. Vi hadde en frihet barn i dag ikke opplever, da vi alltid lekte alene uten voksne som var i umiddelbar nærhet. Vi fikk sykle og gå til hverandre, til lekeplassen, skolen eller hvor det var vi oppholdt oss uten å bli fulgt av voksne overalt. 

I tenårene hadde jeg også masse venner, jeg elsket skolen, var med på ulike fritidsaktiviteter, og hadde en del kjærester opp igjennom. Den beste tiden i mitt liv

Mine foreldre hadde det nok mye mer utfordrende, da de var født tidlig på 1930-tallet, og levde i fattige kår som barn. Dette endret seg til det bedre etter krigen, og de fikk være med på oppturen Norge opplevde på den tiden. Begge fikk seg en ok utdannelse, bygget eget hus, kjøpte etter hvert bil, og vi manglet aldri noe, selv om vi ikke var rike heller. 

Ingen har det fantastisk bra hele tiden, men jeg tror vi var mye mer fornøyd med det vi faktisk hadde den gangen. Vi higet ikke hele tiden etter noe bedre, slik mange gjør i dag. 

[caroprins]

Jeg vokste opp i Oslo på 60 tallet.  Når jeg gikk på skolen fikk vi appelsin/gulrot og melk på skolen hver dag.  Vi hadde matsaler som vi spiste i.

Vi gikk på skolen på lørdager også.  Vi hadde kursplan  fra ungdomsskolen  og man måtte på kursplan 3, det vanskeligste trinnet for å kunne komme inn på videregående. 

Hjemme var vi mye ute og spille forskjellige ballspill og andre type gruppeleker som kongen befaler, tyven tyven blant annet.

Det tok en stund før vi fikk Tv og da var det svart/hvitt tv de første årene.  Jeg husker mynter som ettøring,  2 øring, 5 øring og 10 øring.   

På lørdagen fikk jeg 1 krone til å kjøpe lørdagsgodt og jeg fikk en pose med godteri for den krona.  Så var det å benke seg foran radioen og høre på barnetimen. Der var høydepunktet hørespillet.

Ofte så lette vi etter småpenger under rillene I de røde telefonkiosken.  Fant vi 10 øre der så kunne vi kjøpe oss noen karameller.

De fleste mødrene var hjemmeværende.  Oppvaskmaskin var det bare noen få som hadde. 

Vi hadde ikke hørt om barneseter I bil og alle unger satt usikret I baksetet.  Sykkelhjelmer var heller ikke oppfunnet og vi syklet hele barndommen uten hjelm.  Vi klatret I trær,  bygget hytter, hoppet paradis og kastet på stikka. 

Om høsten så lekte vi gjemsel . Var ekstra gøy å hjemme seg når det begynte å bli mørkt. Så måtte vi inn når foreldre ropte på oss.

Når vi hadde bursdag så var det alltid hjemme og mange gjester. Med kaker og pølser og leker og slikt.. Var gøy det.

Om vinteren gikk vi lange skiturer,  akte I timevis og bygget snøhuler. 

Da jeg var ungdom på slutten av 70 tallet  og fikk sommerjobb så var timelønnen 20 kr. En pløse i  brød kostet da 2,50 kr.

Jeg vil si at det var en fin barndomstid. 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Mormor var veldig fattig. Hun hadde 7 søsken, og hele familien bodde i et bittelite hus. Mer vet jeg egentlig ikke om barndommen hennes. Mamma hadde nå en bedre barndom, men mormor hadde jo ikke blitt mere rik da ungene kom. Men det virker som om mamma hadde det fint, hun har ikke sagt noe annet i hvert fall. Morfaren min har jeg aldri møtt, da han døde da mamma var i midten av 20-årene. 

Vet ikke så mye om farfar, men han hadde det greit tror jeg. Han er fra et annet land, så han slapp å oppleve krigen slik farmor gjorde. Hun har fortalt MASSE om det hun opplevde under krigen. Hun var ungdom da, så ikke akkurat barndom men, det har preget livet hennes veldig uansett. Faren hennes var i konsentrasjonsleir, moren hennes ble syk, og hun måtte ta vare på familien sin som den eldste i søskenflokken. Hun har tatt vare på ting som rasjoneringskort, og hun har masse bøker om krigen. Veldig interessant å høre om. Og trist da, selvfølgelig. Men så gikk det jo bra med henne:)

Faren min hadde n fin barndom. Selv om det var vanlig at kvinner skulle bli hjemme, så jobbet farmor på fabrikk. Så jeg tror de tjente greit. De hadde hytte også, som pappa har masse gode minner fra  

 

Anonymkode: 72c72...802

[Zienna]

Jeg var barn på 60-tallet og ungdom på 70-tallet.  Opplevde barndommen som veldig trygg, og ungdomstiden som spennende. 

Tror mange barn i dag er redde for at mor og far skal gå fra hverandre.  Den tanken var ukjent, for å skilles var veldig uvanlig.  Materielt hadde jeg det også trygt.  Forskjellen mellom fattig og rik var liten, og de fleste hadde det samme.  Begge mine foreldre jobbet, og det var ikke vanlig.  "Nøkkelbarn" ble vi kalt, og det var ikke et positivt ladet ord.  "Alle" syntes synd i oss barna som hadde slike egoistiske, karrieremødre som ikke bare hadde mann og barn å bruke tiden sin på.  Jeg led aldri under det  

Lekser var viktig, og måtte være gjort før jeg fikk gå på trening.  I helgene var det kamper.  Tror foreldrene mine så meg i èn kamp, for det var ikke vanlig at foreldre engasjerte seg.  Foreldre observerte og fulgte med hvordan vi hadde det, men på avstand. Tror vi ble selvstendige av det.