Gå til innhold

Er du fortsatt forelska?  

  1. 1. Er du fortsatt forelska?

    • Ja! Nyforelska...
      2
    • Ja, er forelska og har vært sammen lenge...
      21
    • Nei, jeg "bare" elsker han/henne...
      14
    • Ingen av delene, vi er bare sammenav gammel vane...
      3


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg lurer på om dere fortsatt er forelska i partnern deres? Grunnen til at jeg lurer, er at noen jeg kjenner, som har vært sammen i 10-12 år, sier (kvinnen i forholdet) at de fortsatt er forelska...

Jeg syns det virker veldig utrolig å være forelska sååå lenge, så jeg tror nok at vi legger forskjellig i begrepet forelska? Jeg ville heller trodd at forelskelsen da har gått vekk, men at man heller elsker personen?

Derfor vil jeg gjerne også høre hva dere mener med ordet forelskelse? Hva legger dere i det?

Jeg er inspirert av en annen tråd her...

Kom igjen å svar- ærlig! :wink:

Videoannonse
Annonse
Gjest Madam Felle
Skrevet

Kan ikke si jeg er forelsket, for det er noe jeg mener er i begynnelsen av et forhold. Men følelsene mine er mye dypere nå, enn de var da.

Kan av og til få sånn kribling i magen fortsatt, men kaller det forsatt ikke forelskelse.

Skrevet

Jeg kan jo svare selv først da...

Jeg har vært sammen med min kjære i snart 4 år. Jeg elsker ham over alt på jord! :hjerte: Men etter hva jeg mener er forelskelse, så er jeg igrunn ikke det lenger...

Når jeg tenker forelskelse, så tenker jeg klamme hender, hjertebank, rødme, "strøm" når han kommer borti meg og så videre... Og det gjør det ikke lenger.

Jeg er veldig trygg på min kjære, og kan kry opp i armkroken hans uten å være nervøs, rødme og kjenne at hjertet mitt nesten hopper ut... :wink:

Deres tur! :)

Skrevet

Jeg er periodvis forelsket i mannen min, i gode perioder får jeg fortsatt sommerfugler i magen når jeg skal møte han, gru-gleder meg til å ta telefonen nå han ringer pga. følses rushet jeg får når jeg hører stemmen hans.

Når jeg ikke er i en sånn periode, har jeg et rolig varmt forhold til ham. Jeg føler jeg er veldig glad i han / elsker han, men følses rushet er ikke like stort.

Men jeg går ikke rundt og føler meg forelsket hele tiden, det kommer i blaff, noen ganger flerers små blaff på en dag, av og til med lengere mellomrom.

Jeg er egentlig glad jeg ikke har den intense forelskelses følsen hele tiden, for det blir nesten litt slitsomt av og til. Og dessuten får jeg gjort veldig lite produktivt da. Bare svimer rundt og tenker på han.

Skrevet

Har ingen kjæreste nå, men var sammen med den forrige i årevis, og opplevde fra tid til annen at forelskelsen blomstret skikkelig opp igjen. Kanskje 5-6 ganger i løpet av våre 8 år sammen. Det kunne vare fra en dag og opptil et par uker, hvor jeg var helt hinsides - he he! :ler:

Skrevet

Jeg har faktisk aldri vært forelska i mannen min.

Forholdet vårt begynte som vennskap, og gikk siden over til kjærlighet.

Han var visst forelska i meg, men for mitt vedkommende var det aldri slike følelser.

Skrevet
Jeg er periodvis forelsket i mannen min, i gode perioder får jeg fortsatt sommerfugler i magen når jeg skal møte han, gru-gleder meg til å ta telefonen nå han ringer pga. følses rushet jeg får når jeg hører stemmen hans.

Når jeg ikke er i en sånn periode, har jeg et rolig varmt forhold til ham. Jeg føler jeg er veldig glad i han / elsker han, men følses rushet er ikke like stort.

:Nikke:

Sånn har jeg det også. Jeg har ikke lenger den forelskelsen som ligner på sinnsykdom, men har perioder da jeg kanpt orker å være borte fra ham, hjertet hopper når jeg ser ham etc. Og så har perioder da det bare er godt å være litt borte fra ham, ikke bli klemt på så mye etc. Og akkurat nå har jeg en forelsket-periode! :hjerter2:

Skrevet

Kan ikke si at jeg er forelsket i mannen min etter 12 år. de følelsene har gått over til noe mye dypere. Er utrolig glad i mannen min og elsker han over alt på jord. :)

Skrevet

Etter 5½ år kan jeg vel ikke si at jeg er forelsket i samboeren min lenger. Jeg elsker ham høyere enn noen andre i hele verden, og jeg kjenner ofte kribling i magen når jeg tenker på ham eller når vi har en romantisk stund sammen, men jeg kaller ikke det forelskelse. Men er målet å være forelsket da? Personlig føler jeg det mye bedre å være over forelskelsen, de følelsene jeg har nå er tusen ganger sterkere og jeg setter mer pris på dem og den roen og tryggheten vi har i forholdet enn å være så altoppslukende forelsket.

Skrevet
Kan ikke si jeg er forelsket, for det er noe jeg mener er i begynnelsen av et forhold. Men følelsene mine er mye dypere nå, enn de var da.

Kan av og til få sånn kribling i magen fortsatt, men kaller det forsatt ikke forelskelse.

Enig med madammen her!

Forelskelse er den kriblingen og forventningen man har i begynnelsen av forholdet!

Kriblingen innimellom kjenner jeg når vi er sammen og koser oss, og jeg tenker på hvor heldig jeg er som er gift med denne fantastiske mannen!

Skrevet

Jeg elsker kjæresten min, mens forelskelsen komme litt i blaff eller bølger, når det skjer noe hyggelig eller vi har vært borte fra hverandre eller noe. Vi har vær kjærester i godt og vel 3 og et halvt år.

Piglet

Skrevet

Det spørs vel hva hver og enkelt legger i å være forelsket. for meg er det å være nervøs rundt han, ikke kunne vise meg uten sminke og hjerteslag som går tusen ganger fortere når han er nær meg.

Sånn var det den første måneden vi var sammen. men langsomt gikk det over til at jeg kan slappe av sammen med han, være helt og holdent meg selv, kan gå i joggebukser en dag jeg har mensen og si teite ting uten å være redd for å dumme meg ut. og sammen har vi vært i over to år.

Jeg elsker han av hele mitt hjerte, men forelsket vil jeg ikke si at jeg er lenger.

Skrevet
Men er målet å være forelsket da?

For all del, jeg bare spør jeg! Er nysgjerrig skjønner du! :)

Skrevet
Det spørs vel hva hver og enkelt legger i å være forelsket. for meg er det å være nervøs rundt han, ikke kunne vise meg uten sminke og hjerteslag som går tusen ganger fortere når han er nær meg.

:Nikke: Sånn tenker jeg også... Og kribling i magen+++

Jeg spurte også og hva dere legger i ordet forelskelse folkens! Det var ikke mange svar på det her... Kom igjen da! :)

Skrevet

Det virker jo litt som det er et mål i seg seg selv og være forelsket, i og med at du fremhever den venninnen din som sier at de fortsatt er forelsket etter mange år. Personlig ville jeg aldri i livet byttet de følelsene jeg har for min samboer for å være nyforelsket igjen. Det tar lang tid å bygge opp et forhold, bli ordentlig kjent med med hverandre og stole på hverandre.

Forelskelse definerer jeg som en tilstand der man stort sett ikke tenker på annet enn en person hele tiden. Man har lyst til å være sammen hele tiden og kan ikke holde fingrene fra hverandre..

Skrevet

Det var egentlig ikke et spørsmål rettet til akkurat deg. Men mer en sånn tankevekker til alle sammen. For man hører så mange steder om folk som er forelsket når de er 50 og det virker som mange synes dette er så flott osv, og da tenker jeg at det er da vel og bra, men er det noe verre å ikke være det? Er det noe tegn på et bedre forhold om man er forelsket i all evighet? Er det noe mål i seg selv å holde på forelskelsen?

Skrevet

Jeg tenker på forelsket som de kriblingene jeg har i magen når jeg møter ham, spesielt når han har vært ute og reist og kommer tilbake til meg. Eller når vi sitter på forskjellige steder i et middagsselskap, men likevel må kast små blikk på ham hele tiden fordi han er så fin. Rusen jeg føler iblant bare fordi jeg går hånd i hånd med mannen min en fin høstdag, eller følelsen av at hjertet hopper over et slag når han sier de magiske tre ordene. :hjerter2:

Men hvis man må være nervøs, ha klamme hender og galopperende hjerte for å kalle seg forelsket, så må jeg nok melde pass. Har vært sammen i nesten 10 år, så det er jo litt mere avslappet nå enn for 10 år siden. Og selvfølgelig endel følelser som stikker myyye dypere. Men fortsatt denne følelsen av forelskelse både titt og ofte. Kanskje man kunne kalt de to "typene" forelsket og nyforelsket???

Skrevet

Vi ikke si at jeg er forelsket nei,men jeg elsker han

Gjest Anonymous
Skrevet

Min tante og onkel er fremdeles forelsket etter 32 års ekteskap. Det kan man ikke unngå å se. De holder hverandre i hånda når de er ute. De sitter ved siden av hverandre og holder i hånda hvis de ser på tv. De møter hverandre alltid med et kyss, og går aldri i senga uten hverandre...

Nå jeg ser dem, da vet jeg at det er mulig å være sammen livet ut og likevel være like forelsket...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...