Barnet blir "ufordragelig" hos besteforeldre.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har et problem som jeg ikke heelt vet hvordan jeg skal "fikse opp" i.

Jeg har en datter som er svært viljesterkt og med sterk personlighet både på godt og vondt. Jeg vet ikke om mange barn på hennes alder som er like empatiske og omsorgsfulle som henne. Samtidig er hun umulig å avlede dersom hun får for seg noe, og jeg som forelder må hele tiden være svært konsekvent. Hun er også svært avhengig av rutiner og forutsigbarhet.

Hjemme er det for det meste ganske bra, og det er veldig sjeldent at vi har de store konfliktene. Altså, bortsett fra det som er vanlig i fireårsalderen. Hun hjelper masse til hjemme (på eget iniativ), hører stort sett på meg og er takknemlig . I barnehagen er hun en av de "snilleste" i hennes gruppe, og en av de som er involvert i minst konflikter. De ansatte sier også at hun omtrent alltid er blid, omsorgsfull og at det er svært sjelden at hun ikke hører hva de voksne sier.

Men, problemet er når vi er på besøk hos besteforeldrene hennes.. Da blir hun til et nærmest ufordragelig barn. Sutrer, blir aldri fornøyd, tar ikke et nei for et nei, hyler og skriker omtrent hele tiden, skal bestemme over alt og alle, og nekter å ta imot beskjeder.. Hjemme er hun kanskje sånn 10-20 % av tiden og ikke i nærheten av hvor ille det er hos besteforeldrene. Jeg har til og med måtte ha reist hjem med henne et par ganger , fordi det har vært så ille. Jeg har vært innom tanken på å ikke dra ditt mer, men hun er utrolig knyttet til de og det er jo ikke en god løsning det heller.. Jeg aner bare ikke hvorfor hun oppfører seg sånn når vi er der, og jeg blir utrolig frustrert over hele situasjonen..

Noen andre som har erfaringer med dette?

 

Anonymkode: c6cfa...4a3

[kisskissbangbang]

Er besteforeldra mer ettergivende og skjemmer henne litt bort? Skal ikke så mye mer til enn dét i den alderen. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Er besteforeldra mer ettergivende og skjemmer henne litt bort? Skal ikke så mye mer til enn dét i den alderen. 

Ja... De er nok MYE mer ettergivende enn det jeg er. Uansett så blir det ikke et stort problem før alle er samlet. Når hun kun er med de så har hun ikke de samme "anfallene", De oppstår først i den graden jeg beskriver når jeg også er tilstede sammen med besteforeldrene.

Anonymkode: c6cfa...4a3

[MariaHP]

Kanskje hun blir sjalu og føler litt på det at hun ikke får nok oppmerksomhet når dere er samlet? 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, MariaHP skrev:

Kanskje hun blir sjalu og føler litt på det at hun ikke får nok oppmerksomhet når dere er samlet? 

Ja.. Kan jo hende det er det.. Hun får jo automatisk en mindre del av oppmerksomheten når det er mange voksne samlet som også prater seg i mellom.  Når vi er hjemme så er det jo veldig ofte kun oss to.

Anonymkode: c6cfa...4a3

[MariaHP]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja.. Kan jo hende det er det.. Hun får jo automatisk en mindre del av oppmerksomheten når det er mange voksne samlet som også prater seg i mellom.  Når vi er hjemme så er det jo veldig ofte kun oss to.

Anonymkode: c6cfa...4a3

Jeg merker at 5 åringen her i huset har en liknende oppførsel når hele familen er samlet.

[AnonymBruker]

Kanskje prøve å øve på hvordan man skal oppføre seg når man er i "voksenselskap"? Jeg husker selv hvor kjedelig det kunne være da jeg var liten, men vi måtte bare finne oss i å oppføre oss.

Er hun det eneste barnet som pleier å være der på besøk? Har hun ting å leke med? Hvor mye oppmerksomhet gir dere henne?

Anonymkode: a7138...962

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje prøve å øve på hvordan man skal oppføre seg når man er i "voksenselskap"? Jeg husker selv hvor kjedelig det kunne være da jeg var liten, men vi måtte bare finne oss i å oppføre oss.

Er hun det eneste barnet som pleier å være der på besøk? Har hun ting å leke med? Hvor mye oppmerksomhet gir dere henne?

Anonymkode: a7138...962

 

Ja, hun er det eneste barnet som pleier å være der (altså hvis man ser bort ifra en baby på 5 mnd). Så det er jo også en "greie". For når vi er sammen med vennepar med barn så pleier det stort sett alltid og gå greit det også. Da bare leker hun med de og det oppstår svært få situasjoner som trenger at jeg griper inn.

Hun har egentlig en del leker der, men kan hende de er for en aldersgruppe som er yngre enn det hun er nå, når jeg tenker meg om.. Jeg synes egentlig at hun får en del oppmerksomhet, men det blir jo naturligvis ikke like mye som når det kun er oss to, eller henne og besteforeldrene alene. Uansett så er det nok der det ligger; at hun føler at hun ikke får nok oppmerksomhet.. Siden hun kan finne på å gjøre ting som ikke skjer til vanlig; slå, klype, hoppe på folk når de sitter i sofaen osv. Jeg synes bare det er vanskelig å vite hva slags grep jeg skal ta. Jeg føler ikke helt at jeg kan kjøre skikkelig strengt, siden da forsterker jeg jo bare følelsen hun sikkert har om at hun ønsker mer oppmerksomhet. Samtidig så må hun jo "tåle" at vi voksne snakker sammen også, uten at alt skal dreie seg om henne absolutt hele tiden..

Anonymkode: c6cfa...4a3

[AnonymBruker]

Min umiddelbare tanke er om hun kan ha bli utsatt for misbruk der. Beklager at jeg tar det opp, men tilfellet er at svært mange barn opplever misbruk i nærmeste familie, og denne type adferd som hun har, opptrer ofte i sammenheng med det hjemmet dette foregår. Det formidles også som info her at barnet ikke er på langt nær så "vanskelig" hjemme eller andre steder. Det er som regel tvert om. Barn "trasser" hjemme hvir de føler seg mest trygge. Jeg håper ikke dette stemmer, men det er et for viktig spørsmål til å ikke tas opp.

Anonymkode: 0e1fc...adf

[AnonymBruker]

Jeg synes det hørtes ut som ADHD (husk at det er ikke alle som har lik grad av ADHD)

Anonymkode: 58e96...e25

[Fjaselina]

Kanskje har besteforeldra ein ettergivande politikk når ho er der utan deg, og så vert det krasj når du er der og dei må halde seg til dine reglar?

[Zienna]

Hun er bare 4 år, og vant til at det bare er dere, og fullt involvert i alt som skjer.  I "voksenselskap" snakkes det over hennes hode, og hun er ikke midtpunktet.  Klart det er uvant!

Hvordan blir hun mottatt når hun kommer til besteforeldrene?  Å bli satt stas på straks kan gi henne den bekreftelsen hun behøver.  Så trenger hun ikke å streve om oppmerksomhet etterpå. 

Jeg er farmor til tre, og jeg gjør det slik.  Tar i mot dem på en måte som viser at jeg er kjempeglad for at de kommer, og lar dem forstå at de er helt spesielle. Da trenger de ikke bekreftelse hele tiden, for de vet. 

Om ikke besteforeldrene har leker som passer hennes alder, så ta med.  Noen leker kan kanskje bli igjen også?  Mitt yngste barnebarn, jente på 3 år, kikker alltid etter dukka som ligger i dukkevognen når hun kommer.  Da en hun fullt opptatt    

 

[Gjest Jessica]

Å herregud her var det både diagnoser og spekulasjoner. Ts, jeg har en som ofte oppfører seg rampete når bestemor er her, men etter å ha undersøkt nøye fant vi ut at barnet ville bare ha bestemor for seg selv engang iblant. Det har vi løst enkelt med at bestemor henter i barnehagen engang i uka. Barnet oppfører seg idag eksemplarisk.  Barn vet ikke hvordan de skal si ifra. 

Bare spør og vis forståelse. Svaret kommer nok snart. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Jessica skrev:

Å herregud her var det både diagnoser og spekulasjoner. Ts, jeg har en som ofte oppfører seg rampete når bestemor er her, men etter å ha undersøkt nøye fant vi ut at barnet ville bare ha bestemor for seg selv engang iblant. Det har vi løst enkelt med at bestemor henter i barnehagen engang i uka. Barnet oppfører seg idag eksemplarisk.  Barn vet ikke hvordan de skal si ifra. 

Bare spør og vis forståelse. Svaret kommer nok snart. 

Da blir hun til et nærmest ufordragelig barn. Sutrer, blir aldri fornøyd, tar ikke et nei for et nei, hyler og skriker omtrent hele tiden, skal bestemme over alt og alle, og nekter å ta imot beskjeder.. Hjemme er hun kanskje sånn 10-20 % av tiden og ikke i nærheten av hvor ille det er hos besteforeldrene.

jeg sa ADHD fordi jeg var sånn når jeg var liten, og jeg har ADHD.

spekulasjoner må det jo bli ta vi ikke kjenner ungen eller foreldre,kun det som står i hi..

 

Uansett så kan det jo hende at dine spekulasjoner er helt riktig It make sense, det å

Anonymkode: 58e96...e25

[Gjest chiki]

Mi jente på 5 år oppfører seg også annerledes med en gang vi foreldrene kommet inn døren hos besteforeldrene. Er mye friere tøyler når vi ikke er der...  

[Gjest Rocka69]

Har datteren din vært sammen med besteforeldrene alene? Det er kanskje slik at når hun har vært sammen med de så er det mer løsslupne? Det heter seg at besteforeldre skal skjemme bort, foreldre skal oppdra. Og vår datter koser seg hos besteforeldre og stille og harmonisk sammen med dem når de er alene. Og hun er stort sett slik sammen med oss også når hun er alene med oss, med unntak av de typiske teste grenser i puberteten. Men når vi alle er samlet, så tester hun hele tiden grenser uansett om vi er hos besteforeldre, hjemme eller andre steder - og særdeleshet når vi er på besøk...da sier hun rett ut..her er det morfar og mormor som bestemmer - ikke dere. Og nekter å gjøre som vi ber henne om, og søker støtte hos besteforeldrene som da støtter henne. Så slapp av dette gjør hun bare for å teste grensene deres, samt at hun søker etter å finne sin plass i familien. Dette har foregått siden hun var 2 og nå er hun snart 13. Hun spiller dere voksne opp mot hverandre, og finner dere foreldre for strenge, og at besteforeldrene er de kule for de er ikke så strenge. Som min svigerfar sier, dette er er livets lodd - hun blir nok grei med dere også når hun passerer 20. Og komme med påstander om misbruk og diagnoser er bare helt tullete. Dette er helt normalt. Det gir seg jo eldre datteren deres blir. Men pass på når babyen blir litt større...da kan datteren deres få sjalusianfall selv i puberteten. Så ta det helt med ro, dette er normalt. Hadde hun vært utsatt for misbruk, så hadde hun ikke ville dra til besteforeldrene verken sammen med dere eller alene. ADHD så hadde hun vært "ufordragelig" hele tiden

 

[xinnia]

Sånn var mine barn når de var små også, de viste veldig godt at det verste jeg viste var å kjefte på de når vi var på besøk eller på butikken, så var de i det rette hjørnet så testet de ofte hvor grensen gikk.. 

Kunne stå på hjørnet i barnehagen å observere de uten at de viste at jeg var der-- da lekte de fornøyde og blide,  jeg stakk hodet frem og sa hei, kunne humøret snu på flekken, og de ble sutrete og kranglete. Samme hos besteforeldrene.

Selvfølgelig skal du stoppe at hun er direkte slem- type slår, sparker etc.. men utover det så tror jeg bare du har en fire åring som tester litt grenser ..

[Hactar]

Jeg tenker hun kanskje trenger å øve på å ikke være midtpunkt. Du sier hun får mer oppmerksomhet når du og hun er alene enn når dere begge er sammen med besteforeldrene. Det kan høres ut som hun er vant til å ikke måtte vente på respons hjemme, og derfor ikke takler så godt å vente mens de voksne snakker. Jeg ville øvd på tålmodighet også når det bare er dere to, selv om du egentlig har muligheten til å ile til med en gang.

Vår fireåring kan finne på en hel del tull dersom faren og jeg snakker oss imellom. Han kan leke lenge for seg selv, men når han vil ha kontakt, vil han ha den med en gang. Vi øver derfor bevisst på å vente på tur uten å tulle. Han er langt fra utlært, men det kommer seg.

[_Malene]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja... De er nok MYE mer ettergivende enn det jeg er. Uansett så blir det ikke et stort problem før alle er samlet. Når hun kun er med de så har hun ikke de samme "anfallene", De oppstår først i den graden jeg beskriver når jeg også er tilstede sammen med besteforeldrene.

Anonymkode: c6cfa...4a3

Har opplevd det samme med min eldste datter. Hun høres ganske lik ut som din. Da hun var 3- 4 år var dette et problem når vi var hos bestemoren. Jeg skjønte at det var fordi bestemora aldri satte grenser og sa nei. Det var fri flyt av godteri, is, ingen rutiner osv. Jeg prøvde å ta det opp, men jeg nådde aldri gjennom.

Nå er datteren min noen år eldre, og det er ikke et problem lengre. Tror det er noe med alderen også.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Rocka69 skrev:

Har datteren din vært sammen med besteforeldrene alene? Det er kanskje slik at når hun har vært sammen med de så er det mer løsslupne? Det heter seg at besteforeldre skal skjemme bort, foreldre skal oppdra. Og vår datter koser seg hos besteforeldre og stille og harmonisk sammen med dem når de er alene. Og hun er stort sett slik sammen med oss også når hun er alene med oss, med unntak av de typiske teste grenser i puberteten. Men når vi alle er samlet, så tester hun hele tiden grenser uansett om vi er hos besteforeldre, hjemme eller andre steder - og særdeleshet når vi er på besøk...da sier hun rett ut..her er det morfar og mormor som bestemmer - ikke dere. Og nekter å gjøre som vi ber henne om, og søker støtte hos besteforeldrene som da støtter henne. Så slapp av dette gjør hun bare for å teste grensene deres, samt at hun søker etter å finne sin plass i familien. Dette har foregått siden hun var 2 og nå er hun snart 13. Hun spiller dere voksne opp mot hverandre, og finner dere foreldre for strenge, og at besteforeldrene er de kule for de er ikke så strenge. Som min svigerfar sier, dette er er livets lodd - hun blir nok grei med dere også når hun passerer 20. Og komme med påstander om misbruk og diagnoser er bare helt tullete. Dette er helt normalt. Det gir seg jo eldre datteren deres blir. Men pass på når babyen blir litt større...da kan datteren deres få sjalusianfall selv i puberteten. Så ta det helt med ro, dette er normalt. Hadde hun vært utsatt for misbruk, så hadde hun ikke ville dra til besteforeldrene verken sammen med dere eller alene. ADHD så hadde hun vært "ufordragelig" hele tiden

 

Ikke nødvendigvis-jeg var ett engle barn da jeg var f eks hos farfar og farmor, det besøket var over noen tiner .,

Og jeg har overhørte samtale flere ganger mellom pappa og farfar, at farfar ikke helt trodde at jeg hadde adhd og måtte gå på spesial skole pga det.

Og tillegg er det forskjellige grader av ADHD

Anonymkode: 58e96...e25