Bifil, lesbisk, bisexuel

[AnonymBruker]

Noen her som tror de kan være det, men ikke tør betro seg til noen om det av forskjellige årsaker? Eller ikke har muligheten til å finne ut av det pga omstendigheter? 

 

Jeg er i midten av 30årene og begynner å lure på om jeg alltid har vært det, men ikke lagt merke til det...eller uff åssen skal jeg forklare......kan jeg forklare det på den måten at jeg har kommet inn i øh... "voksenpuberteten" like forvirrende ..og sjenert/usikker som følelseslivet og den første tiltrekningen i gryende pubertet... 

Jeg føler meg ganske bortkommen egentlig.

Anonymkode: 11319...48d

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg kan bli forelska i jenter, jeg er jente i 20-årene selv. Men seksuelt er det litt verre, jeg har litt seksuell erfaring med jenter, men føler ikke det er nok til å si at jeg liker det. Jeg vil ikke sette meg i en kategori, og det er uansett ikke noe viktig for meg. Blir jeg forelska eller tenner på jenter så gjør jeg det, det er ikke så vanskelig for meg å si det til venner, og jeg trenger ikke fortelle noe til foreldrene mine før jeg er på god vei inn i et forhold. 

Er det ei spesiell jente du har lagt merke til som gjør at du har begynt å tenke sånn nå? Du kan jo selvfølgelig bare teste ut litt forsiktig, prøve å flørte med jenter f.eks.

Anonymkode: d70af...1a8

[AnonymBruker]

http://llh.no/nor/fylkeslag/llh_oslo_og_akershus/aktivitetsgruppene/late_bloomer_ladies/

Jeg kom selv ut i voksen alder, og kastet meg på diverse grupper for late bloomers og andre skeive dame-ting.

Det føles nøyaktig som en slags ny pubertet, plutselig er det som alle verdens ting endrer seg og det er vanskelig å skulle holde fast i noe som helst. Var uhyre godt å møte andre som var i samme situasjon, der og da. Anbefales!

Lykke til!

Anonymkode: 3b688...606

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi 7. klassefest hos en i klassen som også var naboen min. Vi drakk. Jeg ble tilslutt lei og ville hjem. Jeg sa til bestevenninnen at hun fikk komme å sove hos meg hvis hun ville, men at hun ikke måtte ta med seg noen.

Hun kom men hadde med seg nn, da ble jeg sur og gikk å la meg bak låst dør.  Lang historie kort: 

Jeg kom hjem sent hjem noen dager etter pga skoledag neste dag. Jeg ble møtt med beskyldninger fra min stefar om at jeg hadde sagt at han var pedofil og misbrukte småjenter. At kompisene mine hadde vært der og truet han på livet og at han kunne vente seg.

Da skjønte jeg hvorfor noen av jentene i klassen hadde vært så avvisende og ignorert meg fullstendig. 

Stefaren min sjenket venninna mi og nn full og forgrep seg på dem, mens jeg lå å sov trygt bak låst dør. 

Jeg ble utstøtt og utfrosset fra klassen, mistet alle venner på min egen alder. Min feil, for jeg burde jo ha tatt med meg venninna mi selv om nn ble med opp på rommet mitt. 

Skulle jeg stilt meg opp i klassen og sagt ? "stefaren min misbruker meg derfor tør jeg ikke å ha venninner på overnatting" 

Nå var sannheten jeg ville skjule ute om hvordan hjemmet mitt var. 

Jeg fikk nye venner, eldre venner. Venner som eksperimenterte med rus og tok meg inn i varmen. En av dem sa "du vet du kan presse mamman din til å flytte fra han, hvis du slutter å høre på henne. Du kan komme hit når du vil og være her så lenge du vil" Etter det sluttet jeg å høre på mamma. 

Jeg flyttet ut og sammen typen som var 20 med barnevernets tillatelse da jeg var 16. Han gikk på kurs sammen med ei jente som ble hvit av skrekk da han fortalte hvem stefaren min var. Hun kom påbesøk og hun fikk meg til å anmelde stefaren min. 

....og jeg måtte fortelle politiet det han hadde gjort og jeg gjorde mitt beste med å huske mest mulig og dra frem alt...det tok 2-3 mnd før min forklaring var helt ferdig. 

Etterpå var det kun festing og all mulig rus som fikk meg til å glemme igjen. Jeg valgte rusen fremfor minnene. Det var ingen som tvang det på meg eller overtalte meg, jeg tok det valget helt på egenhånd. 

Jeg var uheldig å endte opp med å forelske meg i en, det jeg i dag skjønner var en psykopat. 

Det var forhistorien. 

Jeg ble gravid, kom meg ut av miljøet ble en bra mamma til to. Gikk til behandling og samtaler for alt jeg har opplevd.

Jeg fungerer som et menneske den dag i dag og jeg er egentlig ganske fornøyd og tilfreds med livet 😊 

Grunnen til at jeg føler at jeg ikke snakke med noen i familien om dette, er fordi jeg mistet den tilhørigheten til dem samme dagen som mamma vitnet i rettsaken til fordel for min stefar, hun støttet han, ikke meg. Han ble dømt skyldig og fikk fengselsstraff. .....men selv ikke da trodde familien min på oss jentene. Ikke før hans egen datter nesten klarte å ta selvmord fikk de opp øynene. 

Og de nære vennene jeg har nå vil jeg overraske den dagen jeg har funnet ut av det selv først.

Jeg har erfaring med både jentesex og trekant med mann og dame. Jeg liker det meste. 

Følelsene som har vært over enkelte og enkelte episoder som gjør meg forvirret og tanken om at det kanskje ikke er ekte, siden jeg har dårlig erfaring med menn. At hjernen prøver alt for at jeg skal unngå dem. 

Dette ble langt og jeg skal innrømme at jeg er usikker på om jeg burde poste, men jeg gjør det! 

 

God påske 🐣

Anonymkode: 11319...48d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

http://llh.no/nor/fylkeslag/llh_oslo_og_akershus/aktivitetsgruppene/late_bloomer_ladies/

Jeg kom selv ut i voksen alder, og kastet meg på diverse grupper for late bloomers og andre skeive dame-ting.

Det føles nøyaktig som en slags ny pubertet, plutselig er det som alle verdens ting endrer seg og det er vanskelig å skulle holde fast i noe som helst. Var uhyre godt å møte andre som var i samme situasjon, der og da. Anbefales!

Lykke til!

Anonymkode: 3b688...606

Tusen takk for tips, skal sjekke nettsiden ut. Må jo finne ut av dette. Vil jo ende opp på gamlehjem fortsatt undrende over egen sexualitet. 

Ny pubertet høres bedre ut enn voksenpubertet 😊

Anonymkode: 11319...48d

[Gogirl]

Jeg er lesbisk, og jeg er enig i at det kan føles som en ny pubrtet når man holder pa å finne ut av følelsene og legningen sin.

[AnonymBruker]

På 24.3.2016 den 7.38, AnonymBruker skrev:

Noen her som tror de kan være det, men ikke tør betro seg til noen om det av forskjellige årsaker? Eller ikke har muligheten til å finne ut av det pga omstendigheter? 

 

Jeg er i midten av 30årene og begynner å lure på om jeg alltid har vært det, men ikke lagt merke til det...eller uff åssen skal jeg forklare......kan jeg forklare det på den måten at jeg har kommet inn i øh... "voksenpuberteten" like forvirrende ..og sjenert/usikker som følelseslivet og den første tiltrekningen i gryende pubertet... 

Jeg føler meg ganske bortkommen egentlig.

Anonymkode: 11319...48d

Det beste er jo å finne ut av det da  ved å prøve med en jente, Dette er jo sikkert ikke enkelt da du ikke vet hva du går til kanskje? 

Anonymkode: 7c358...719

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det beste er jo å finne ut av det da  ved å prøve med en jente, Dette er jo sikkert ikke enkelt da du ikke vet hva du går til kanskje? 

Anonymkode: 7c358...719

Hvilke omstendigheter er det du er i som gjør at du ikke kan finne ut av det da ?    

Anonymkode: 7c358...719

[Gjest Marshmallow Treat]

På 24.3.2016 den 7.38, AnonymBruker skrev:

Noen her som tror de kan være det, men ikke tør betro seg til noen om det av forskjellige årsaker? Eller ikke har muligheten til å finne ut av det pga omstendigheter? 

 

Jeg er i midten av 30årene og begynner å lure på om jeg alltid har vært det, men ikke lagt merke til det...eller uff åssen skal jeg forklare......kan jeg forklare det på den måten at jeg har kommet inn i øh... "voksenpuberteten" like forvirrende ..og sjenert/usikker som følelseslivet og den første tiltrekningen i gryende pubertet... 

Jeg føler meg ganske bortkommen egentlig.

Anonymkode: 11319...48d

Kjenner meg igjen her ja... Jeg er nokså sikker på at jeg er bifil, men kan ikke "gjøre" noe med det, er i et forhold, har barn, er fra et lite sted (skal ikke mye til før alle vet alt om deg), klarer ikke å fortelle det til venniner å sånn..  

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Marshmallow Treat skrev:

Kjenner meg igjen her ja... Jeg er nokså sikker på at jeg er bifil, men kan ikke "gjøre" noe med det, er i et forhold, har barn, er fra et lite sted (skal ikke mye til før alle vet alt om deg), klarer ikke å fortelle det til venniner å sånn..  

Hvor i landet bor du? Samme som meg, har mann og barn. Kanskje vi bor på samme sted?

Anonymkode: 7f985...d69

[Gjest Marshmallow Treat]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i landet bor du? Samme som meg, har mann og barn. Kanskje vi bor på samme sted?

Anonymkode: 7f985...d69

Vil ikke skrive det her...

[Persephone]

Jeg har vel vært heldig sånn sett, og har alltid visst at jeg var bifil. Har aldri sett noen forskjell på menn og kvinner, og forelsker meg fullt og helt i personligheten. Jeg gjorde et poeng ut av å ikke komme ut for foreldrene mine for jeg syns det er unødvendig. Enten ville de forstå det selv, eller så var det ikke så farlig. Da det kom frem i en samtale sa mamma "Er du det?", og jeg fortalte at det har jeg jo alltid vært. Så har det egentlig aldri vært noe mer snakk om det.

[Gjest Marshmallow Treat]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i landet bor du? Samme som meg, har mann og barn. Kanskje vi bor på samme sted?

Anonymkode: 7f985...d69

 

15 minutter siden, Marshmallow Treat skrev:

Vil ikke skrive det her...

Har du profil her? 

[AnonymBruker]

"Alle" jenter har vel lyst å prøve jentesex.  Og ikke så vanskelig å få til.  Be en venninne på hjemmekveld, med litt vin og bare si "Jeg har egentlig lyst å prøve litt jentesex".  Inne i mellom andre setninger, så ser du hvordan hun reagerer.  Ser du at hun ikke er negativ, så venter du litt og masserer henne i nakken.  Og går bare videre, hvis hun ikke nekter veldig. 

Anonymkode: 80ab4...76c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Alle" jenter har vel lyst å prøve jentesex.  Og ikke så vanskelig å få til.  Be en venninne på hjemmekveld, med litt vin og bare si "Jeg har egentlig lyst å prøve litt jentesex".  Inne i mellom andre setninger, så ser du hvordan hun reagerer.  Ser du at hun ikke er negativ, så venter du litt og masserer henne i nakken.  Og går bare videre, hvis hun ikke nekter veldig. 

Anonymkode: 80ab4...76c

Eh, dette vet du tydeligvis ikke mye om. Ja, mange har lyst på jentesex, men de fleste vil ikke ha det med venninna si1

Anonymkode: 54635...505

[Gogirl]

På 3/24/2016 den 7.38, AnonymBruker skrev:

Noen her som tror de kan være det, men ikke tør betro seg til noen om det av forskjellige årsaker? Eller ikke har muligheten til å finne ut av det pga omstendigheter? 

 

Jeg er i midten av 30årene og begynner å lure på om jeg alltid har vært det, men ikke lagt merke til det...eller uff åssen skal jeg forklare......kan jeg forklare det på den måten at jeg har kommet inn i øh... "voksenpuberteten" like forvirrende ..og sjenert/usikker som følelseslivet og den første tiltrekningen i gryende pubertet... 

Jeg føler meg ganske bortkommen egentlig.

Anonymkode: 11319...48d

Jeg ble forelsket i en jente for første gang da jeg va i 10 årsalderen, men det var først for noen år siden(jeg er 25 nå) at jeg ble helt sikker på at jeg er lesbisk. Noen vet ganske tidlig at de er det mens andre bruker litt tid på å finne ut av det. Bare følg følelsene dine og gi deg selv lov til å ha de følelsene du har så finner du ut av det etterhvert.

[AnonymBruker]

Ble forelsket i en kvinne for første gang i en alder av 32. Jeg er samboer med en mann, og går han fra meg vil jeg ikke ha menn lengre.

Anonymkode: 54134...2b2