Flere som merker

[AnonymBruker]

Flere enn meg som merker hvordan andre "er" veldig kjapt? Som merker sinnsstemninger og andres følelser veldig enkelt? Jeg får slik "informasjon" strålende mot meg som en vegg hver gang jeg er med andre mennesker og det kan være veldig slitsomt. Jeg var deprimert en periode og etter jeg kom tilbake ble jeg nesten slått i bakken av alle inntrykkene jeg fikk fra andre mennesker. 

Om andre er interessert merker jeg veldig fort bare ved å se på kroppsspråk. Er flere som har det slik? Hvordan opplever du det?

Anonymkode: f547a...c14

[AnonymBruker]

Ja. Helt jævlig. Liker ikke store forsamlinger uten å ha dempet disse følelsene med alkohol. Plukker opp alt kroppsspråk fra folk rundt meg, noe som gjør at jeg sliter med å holde fokus på f.eks en gående samtale jeg deltar i.

Anonymkode: 0234b...064

[Doge]

Jepp. Det er slitsomt og gir meg vanskeligheter med å fokusere skikkelig. 

[Fionnuala]

Høres ut som at dere kanskje er høysensitive? Har ei venninne som er veldig sånn. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Fionnuala skrev:

Høres ut som at dere kanskje er høysensitive? Har ei venninne som er veldig sånn. 

Dette skulle jeg også si. Jeg var høysensitiv i mange år og følte meg så utenfor alle andre - det virket som om alle hadde det så lett rundt meg! Beskrev det som å bo i en boble. Så snublet jeg tilfeldigvis over en artikkel om høysensitivitet, og fant ut at så mange som 1/5 av befolkningen er det. Det var ikke noe tvil og det føltes som om alt endelig falt på plass  Anbefaler dere å søke dere opp på det, lese litt artikler om det.

Anonymkode: 08003...0c0

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke jeg merker slikt så godt egentlig. Når jeg er på jobb, synes jeg de fleste mennesker som oftest er ganske nøytrale. For meg er det ingen som utstråler sterke følelser der. Når det gjelder venninner, så viser man jo mer sinnsstemninger overfor hverandre, så da merker jeg jo det selvfølgelig mer. Men generelt synes jeg nordmenn fremstår som om de ikke har så sterke følelser sånn i offentligheten. Uttrykker lite.

Anonymkode: b15aa...1ec

[AnonymBruker]

Jeg mistenker også at jeg er høysensitiv. Det å være høysensitiv handler jo ikke bare om å oppfatte andre menneskers sinnstilstand og utstråling, men også at man tar inn over seg deres sinnstilstand, har økt empatifølelse med andre mennesker, også dem vi ikke har noen nær relasjon til. I det daglige så synes jeg det er lettere nå enn det var før, bare ved å konstatere at jeg er sånn og at det finnes andre som også har det slik, og at det ikke er noe galt i det. Jeg blir ofte tatt for å være sjenert, stille og kjedelig i større forsamlinger eller i møte med nye mennesker, mens jeg egentlig holder meg på sidelinjen for å observere og vurdere menneskene og hva de utstråler. Jeg makter ikke å ta alle inn over meg når de er mange, noen mennesker er veldig mye og tar en del plass, og jeg trenger litt tid på å "blokke ut" uønsket informasjon eller utstråling. I møte med mennesker som er i en veldig klar sinnstilstand, sorg, sinne eller veldig lykkelig, relaterer jeg meg lettere til dem enn mennesker med vanlig sensitivitet. Jeg får fysisk vondt av at andre har det vondt, og jeg påvirkes veldig i positiv retning når andre er veldig glade eller lykkelige. Jeg leste et sted at høysensitive mennesker har lettere for å bli rørt og la seg røre dypt av kunst og musikk, noe som passer veldig godt for meg. Spesielt musikk og den musikalske verden treffer meg på et dypt, følelsesmessig plan, nesten på grensen til at det er litt flaut i store forsamlinger. Men jeg har forstått at det ikke er galt, det er bare sånn enkelte av oss er skrudd sammen, og jeg kan gjennom mine fritidsaktiviteter lære meg å bruke denne sensitive siden av meg til et dypere uttrykk 🙂 

Anonymkode: ee7e4...0fc

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i siste innlegg, spesielt det du skriver om kunst, musikk og andres følelser.

Jeg opplever denne egenskapen positivt, da den bidrar til at jeg er en veldig god menneskekjenner.

Det eneste negative er at jeg blir påvirket av mennesker som er i dårlig humør også. Er heldigvis veldig bevist dette, og prøver å overstyre følelsene.

Anonymkode: a464d...938

[Eighth Planet]

Ja! Jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske. På godt og vondt  

Det er ikke alltid jeg klarer å blokke ut, spesielt i større sammenkomster (når folkemengden blir for stor blir det bare støy uansett) eller med de nærmeste. Hvis jeg blokker ut helt kan jeg heller ikke motta gode følelser. Jeg føler veldig på samboers humør og følelser. Jeg kan fort bli en "pleaser" fordi jeg lett føler hva de nærmeste "tenker". Vanskelig å forklare. 

Jeg er en god menneskekjenner og kan ofte føle på meg hvordan personer er når jeg møter dem. Det er derfor vanskelig for meg å si "feil" ting eller spesielt mislikt. Selv når jeg ikke snakker samme muntlige språk. Klarer ikke være rundt folk med dårlige hensikter eller uggen energi. Altså for meg er det folk som snakker dritt om andre, er voldelige, er utro eller som bare følger lyster (alkohol, drugs, sex++).

På grunn av alt dette er jeg en person som trives veldig godt i eget selskap eller sammen med en person. Jeg ELSKER naturen og fjellet på grunn av roen. Jeg er den som alltid har headset på når jeg ute blant folk og jeg er den som virker sjenert.

[Gjest Blomsterert]

Forstår ikke helt alt dere beskriver her som noe mer enn hva alle med normalt utviklede sosiale antenner opplever? Altså,vi blir alle påvirket av kroppsholdning da det er en stor del av kommunikasjonen mellom andre. De fleste blir jo påvirket av dårlig stemning og dårlig humør. Likeså blir vi lettere til sinns når de rundt oss er positive. 

Ingen trives vel heller sammen med folk med "uggen"energi og dårlige hensikter? Er ikke alt dette helt normalt?

Og så lurer jeg på at når dere skriver at dere "ser"og" merker"hvordan andre har det? Hvordan gir de uttrykk for det? Hvis dere merker det veldig kjapt,hvordan vet dere at det stemmer? Forteller de andre det til dere etterhvert? Ellers kan dere jo ikke vite tenker jeg,men bare tro. 

Å like musikk er heller ikke rart,da det er den formen for kunstart de fleste blir mest og lett berørt av.

 

Det jeg tenker med sensitive er at de selv er skeptiske/redde for at andre skal skjønne på dem hvilken sinnsstemning de er i. At de er mer sårbare,gråter lettere og blir ekstremt påvirket av kritikk. Og,at de blir fortere slitne av støy,lyder og vanlig prat mellom flere. Dessuten at sensitive tenker og "grubler"mer enn andre,nettopp fordi følelser overstyrer tankene sånn at de må bruke lenger tid på å finne ut hva som er rasjonelt eller ei. De tenker også ofte dypt. Det er dette jeg forbinder med å være høysensitiv.

Det dere beskriver er jo mer å være observante? 

[Gjest cheshirecat]

55 minutter siden, Blomsterert skrev:

Forstår ikke helt alt dere beskriver her som noe mer enn hva alle med normalt utviklede sosiale antenner opplever? Altså,vi blir alle påvirket av kroppsholdning da det er en stor del av kommunikasjonen mellom andre. De fleste blir jo påvirket av dårlig stemning og dårlig humør. Likeså blir vi lettere til sinns når de rundt oss er positive. 

Ingen trives vel heller sammen med folk med "uggen"energi og dårlige hensikter? Er ikke alt dette helt normalt?

Og så lurer jeg på at når dere skriver at dere "ser"og" merker"hvordan andre har det? Hvordan gir de uttrykk for det? Hvis dere merker det veldig kjapt,hvordan vet dere at det stemmer? Forteller de andre det til dere etterhvert? Ellers kan dere jo ikke vite tenker jeg,men bare tro. 

Å like musikk er heller ikke rart,da det er den formen for kunstart de fleste blir mest og lett berørt av.

 

Det jeg tenker med sensitive er at de selv er skeptiske/redde for at andre skal skjønne på dem hvilken sinnsstemning de er i. At de er mer sårbare,gråter lettere og blir ekstremt påvirket av kritikk. Og,at de blir fortere slitne av støy,lyder og vanlig prat mellom flere. Dessuten at sensitive tenker og "grubler"mer enn andre,nettopp fordi følelser overstyrer tankene sånn at de må bruke lenger tid på å finne ut hva som er rasjonelt eller ei. De tenker også ofte dypt. Det er dette jeg forbinder med å være høysensitiv.

Det dere beskriver er jo mer å være observante? 

Nei. Å være høysensetiv er mer enn vanlig observering. Du kan Google det. Høysensetive er nok hakket mer var på andre sin adferd/sinnsstemning. Det er noe de gjør ubevisst konstant ovenfor alle De tar ofte inn de fleste inntrykk  (lyd/lys/) mye mer enn andre. 

[Gjest Blomsterert]

5 minutter siden, cheshirecat skrev:

Nei. Å være høysensetiv er mer enn vanlig observering. Du kan Google det. Høysensetive er nok hakket mer var på andre sin adferd/sinnsstemning. Det er noe de gjør ubevisst konstant ovenfor alle De tar ofte inn de fleste inntrykk  (lyd/lys/) mye mer enn andre. 

Men det disse over her skrev hva jeg oppfatter hva er observasjon av andre i flere tilfeller.

Stemmer det ikke at høysensitiv er mer vare for hva andre oppdsger/ser og merker seg ved de selv altså? 

At de er ekstra vare for kritikk mm,og derav overfølsomhet for andres resksjoner?

[Gjest Linaria]

Har det ikke sånn i det hele tatt. Jeg forstår sosiale situasjoner, og klarer å lese kroppsspråk, men legger ikke merke til det utover det som er nødvendig i sosial sammenheng. Føler også sjelden empati med folk jeg snakker med... Jeg forstår om noen er triste og prøver å trøste, men jeg føler meg ikke trist selv pga. dette.
Jeg skjønner hva folk beskriver her, men tror ikke det er helt vanlig at alle er sånn, som en over her påstår. 

[Gjest cheshirecat]

2 timer siden, Blomsterert skrev:

Men det disse over her skrev hva jeg oppfatter hva er observasjon av andre i flere tilfeller.

Stemmer det ikke at høysensitiv er mer vare for hva andre oppdsger/ser og merker seg ved de selv altså? 

At de er ekstra vare for kritikk mm,og derav overfølsomhet for andres resksjoner?

Ja og nei. Først av alt, så må jeg poengtere at jeg tror ikke høysensetive er en egen rase mennesker. Vi er så veldig opptatt idag av å sette merkelappe på ting; Introvert, ekstrovert, psykopatisk, boarderline, høysensetiv, personlighetstype ditt og personlighetstype datt. Ulempen med dette er jo så klart at man generaliserer og stigmatiserer andre og seg selv i unødvendig stor grad. "Sånn er du" og "sånn er jeg".. Men det er ikke slik mennesker fungerer. Jeg tror alle kan ha et snev av de ulike karakteristikkene,noen i større grad enn andre, og man kan skifte mellom dem gjennom et langt liv.

 Tidligere ville vel kanskje "følsom" lett bli brukt om høysensetive. Det har nærmest en negativ klang til det; man er svak og ynkelig. Overreagerer og overdramatiserer. Og det er nemlig HER det positive med alle disse merkelappene og karakteristikkene kommer inn; gjennom å bli kjent med dem (og dermed også oss selv) - i ett mer konstruktiv og nyansert lys, kan man bruke sine karakteristikker på en positiv måte, endre dem, styrke dem. Alt avhengig av hva man ønsker.

-- En som er høysensetiv kan nok lett bli oppfattet som følsom og "sårbar" (ut ifra de kjennetegnene som du beskriver) Jeg personlig tror det kommer av at den høysensetive "lytter" mer til måten ting blir sagt på, kroppsspråket, når og hvor det blir sagt, hva unnlater man å si, hvordan ble det formulert det som ble sagt. - Ja, de aller fleste tenker slik, men ikke til enhver tid. Og ikke nødvendigvis i samme grad og scala som en som er høysensetiv. Jeg snakker ikke om å analysere bare hva nære familie sier.. eller en kollega eller venn. Det er alt ifra bussjåføren, kassadama, en tilfeldig person som går forbi deg på gata,noen man såvidt hilser på, på en fest. En høysensetiv person "leser" så som si ALT rundt seg. Alle inntrykk fremstår nok som langt sterkere enn hos ganske mange andre. Enkelte kan ha problemer med å sile ut enkelte inntrykk, eller ikke la seg påvirke av dem. Årsaken til at man da kan virke "følsom" er at den høysensetive tidvis merker ting andre kanskje ikke merker om seg selv engang. Den høysensetive kan da respondere på det, langt mer enn det vedkommende mener selv han/hun - forsøker å si. En høysensetiv kan også tolke eller lese feil, eller overvurdere hvor "dypt" noe egentlig stikker. 

Å være høysensetiv er dermed (som så mange andre karakteristikker) noe som kan være en belastning og en byrde, men også noe som er fint, flott, og et veldig praktisk verktøy. Overtolker man, tar mye inn over seg, blir sliten av alle inntrykk, klarer ikke sile ut hva som er relevant og ikke - er det åpenlyst negativt. Det positive er at man er veldig årvåken. Man kan lett lese andre og dermed deres behov, ønsker, eller status. På den måten kan høysensetive være det motsatte av det du foreslår; de er ikke usikker,da de kan kalkulere og analysere ulike sosiale situasjoner.veldig kjapt. 

Jeg tror de høysensetive som fremstår som usikker og sårbar er de som rett og slett ikke VET helt selv hva de er. Så når de får disse sterke, åpenlyse beskjedene ("leser") blir de veldig usikker på segselv, og om det er korrekt det de observerer eller ikke. Usikkerheten tror jeg fører til at de søker en bekreftelse fra andre, eller den gjeldende part (" er det slik jeg har forstått det") - og ofte kan den høysensetive ha rett, men gjennom direkte konfrontasjon eller å stille spørsmål oppstår en ubehagelig setting.Kunsten er derfor å vite hvilke signaler man skal lytte til og hvilke man skal ignorere, samt kalkulere hva utfallet blir av ens egen respons i de ulike gitte settingene.

Som i sjakk, så kan den høysensetive spå veldig mange trekk fremover, fordi man leser brettet mer tydelig enn mange andre spillere.  

 

 

Endret 26. mars 2016 av cheshirecat

[AnonymBruker]

Jeg er selv høysensitiv, men likevel tror jeg man skal være forsiktig med å bare anta hva andre mennesker tenker og føler. Tross alt kan man tolke signaler feil, selv om man er sensitiv. Derfor forholder jeg meg til hva folk daktisk sier, ikke hva jeg tror de tenker og føler. 

Anonymkode: bb279...0f4