Jeg kan se meg selv i henne. Nå skjønner jeg hva andre mener..

[AnonymBruker]

Dere synes sikkert dette er en rar overskrift. Men det er noe ved meg selv jeg har slitt med hele livet... Det sosiale. Jeg har alltid ville være utadvendt, selvstendig, ledende og alt det der. Men har i realiteten vært en tilbaketrukket person som har hatt lett for å overlate alt til andre. Lærere snakket mye med meg i elevsamtaler om dette. Jeg syntes jo det var jævlig å ikke føle at noen ville være sammen med meg, at ingen møtte meg. At jeg var usynlig. Det er vondt å stå utenfor og se andre finne hverandre så fort. Til og med når jeg begynte på folkehøgskole. Jeg ble så sliten av å være sosial. Likte best å sitte ved pcen. Det er egentlig ikke vente annet en at jeg ble nedprioritert. Kunne føle jeg var sosial, men i realiteten fult og helt introvert. Jeg tok aldri ansvar. Var rett og slett ikke typen til det. 

Men så kom jeg i en situasjon. Jeg var erfaren innet et område. (Kan ikke skrive for mye, vil ikke gjenkjennes). Hun er like gammel som meg. Hun tok aldri initiativ. "Lente" seg på meg. Jeg gjorde alt. Hun foretrakk også å sitte for seg selv foran PC n. Gikk rundt oss som et spøkelse. (Oss, som bor i kollektiv, er meg, to utadvendte jenter...og henne). Hun kommer bare frem til oss når hun skal lage mat. Har sånn svak stemme, man blir nesten irritert når man får svar fra henne, for man må be henne snakke to ganger. Så...jeg har tenkt. Det er egentlig ikke så rart, at jeg ikke har fått kontakt, siden jeg har vært tilnærmet slik hun er. Det er faktisk ganske kjedelig og lite underholdende med slike mennesker. Så hva mener dere?

Anonymkode: cbb7b...853

[AnonymBruker]

Folk er som de er. Jeg synes det er viktig å akseptere at andre er annerledes, men det er klart at det er lettere å komme i kontakt med noen som er mer åpen. Det viktigste for meg når jeg danner nye bekjentskaper er at man har mange fellestrekk. Utadvendte og ekstroverte mennesker er ikke de jeg danner de sterkeste relasjonene med, men de helt stille som ikke involverer seg i en samtale er heller ikke noen jeg har god kjemi med. Jeg tenker uansett ikke at disse personene er kjedelige eller lite underholdende. Det er de nok helt sikkert på sin egen måte, men personlighetsmessig passer vi ikke sammen. 

Det kan også hende at denne jenta du beskriver ikke søker særlig kontakt med andre mennesker. Det er mye mulig hun er tilfreds i sin egen situasjon. Hvis ikke kan du jo smått prøve å komme litt inn på henne. Du forstår vel ganske raskt om det er ønskelig eller ikke med den oppmerksomheten du gir henne. Man ser hele tiden på "sosial, utadvendt, mange venner og hele tiden på farten" som idealet, men jeg synes ikke det er noe galt i å være alene, introvert og ha få venner - gitt at det er av eget ønske. 

Du forteller om deg selv som om det er noe som tilhører fortiden. Føler du at du er slik som henne eller ser du henne i noen du en gang var? 

Anonymkode: 873c8...1fd

[AnonymBruker]

Så konklusjonen er at du har funnet ut at du er kjedelig og lite underholdende? Folk oppfører seg forskjellig med forskjellige mennesker. Noen er flinke til å få andre til å åpne seg mens andre igjen gjør at noen lukker seg. Det kan være veldig forskjellig. Å ha som innstilling at en selv er kjedelig, eller andre vil vel ikke akkurat bedre relasjonen deres, eller relasjonen du har til deg selv.

Innlegget ditt lyser egentlig av selvhat som du projiserer på en annen.

Anonymkode: 27f06...9a7

[Gjest Blomsterert]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så konklusjonen er at du har funnet ut at du er kjedelig og lite underholdende? Folk oppfører seg forskjellig med forskjellige mennesker. Noen er flinke til å få andre til å åpne seg mens andre igjen gjør at noen lukker seg. Det kan være veldig forskjellig. Å ha som innstilling at en selv er kjedelig, eller andre vil vel ikke akkurat bedre relasjonen deres, eller relasjonen du har til deg selv.

Innlegget ditt lyser egentlig av selvhat som du projiserer på en annen.

Anonymkode: 27f06...9a7

Selvhat altså? Du tar ikke litt hardt i nå eller?

Ts.

Jo,noen er kjedelige og lite underholdende. Ihvertfall til en blir kjent med dem. Folk er forskjellige,og det er virkelig ikke alle som hverken vil ha,eller Iker særlig med oppmerksomhet. En kan godt innse at en er "kjedelig"for de fleste,men ikke bry seg om det. 

Det er heldigvis ikke pålagt oss å underholde andre: -) Trives man ikke med inntrykket en gir,så er det jo en annen sak. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Blomsterert skrev:

Selvhat altså? Du tar ikke litt hardt i nå eller?

Ts.

Jo,noen er kjedelige og lite underholdende. Ihvertfall til en blir kjent med dem. Folk er forskjellige,og det er virkelig ikke alle som hverken vil ha,eller Iker særlig med oppmerksomhet. En kan godt innse at en er "kjedelig"for de fleste,men ikke bry seg om det. 

Det er heldigvis ikke pålagt oss å underholde andre: -) Trives man ikke med inntrykket en gir,så er det jo en annen sak. 

Nei jeg synes det var en ganske korrekt karakteristikk av hvordan jeg forsto innlegget. Ellers er jeg enig med deg her.

Anonymkode: 27f06...9a7

[AnonymBruker]

Tenker at folk får være slik som de er. Har ikke behov for at andre skal underholde meg. 

Anonymkode: 4980e...3ae

[QueenOfTheSidewalk]

La henne være i fred. 

[AnonymBruker]

Altså, jeg har samme "problem" med å være med henne, som kanskje andre har hatt med meg. Hun er så sykt stille at om jeg går sammen med henne, så føler jeg likevel ikke at det er noen der. Men det er så vanskelig å forandre på dn man er . Jeg vil ikke være stille...jeg ser jo hvor kjedelig det egentlig er å øre mæ stille personer.

Anonymkode: cbb7b...853

[QueenOfTheSidewalk]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg har samme "problem" med å være med henne, som kanskje andre har hatt med meg. Hun er så sykt stille at om jeg går sammen med henne, så føler jeg likevel ikke at det er noen der. Men det er så vanskelig å forandre på dn man er . Jeg vil ikke være stille...jeg ser jo hvor kjedelig det egentlig er å øre mæ stille personer.

Anonymkode: cbb7b...853

Men ingen tvinger deg til å være sammen med henne vel, trollemor  

[Nana]

Problemet er vel ikke hun andre jenten i kollektivet. Problemet er at TS kjenner seg igjen i henne, ser seg selv utenfra og skjønner hvorfor andre har reagert som de har på TS sin manglende sosiale interaksjon.

TS - enten får du godta at du er sånn, eller gradvis jobbe med de tingene du vil endre. Kognitiv terapi vil nok være nyttig til dette for da må du gjøre praktiske øvelser for å gjennomføre endringen.

 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg har samme "problem" med å være med henne, som kanskje andre har hatt med meg. Hun er så sykt stille at om jeg går sammen med henne, så føler jeg likevel ikke at det er noen der. Men det er så vanskelig å forandre på dn man er . Jeg vil ikke være stille...jeg ser jo hvor kjedelig det egentlig er å øre mæ stille personer.

Anonymkode: cbb7b...853

Det synes jeg ikke er noe hyggelig sagt om din romkamerat. Hun har da ikke gjort deg noe vondt, så at du snakker om henne på denne måten synes jeg er ganske stygt gjort - selv om du føler at du har vært slik tidligere. Synes du det er hyggelig at andre tenker sånn om deg? 

Det første du bør gjøre er å endre holdningen din. Man er ikke kjedelig selv om man ikke er en åpen bok eller ikke gir så mye av seg selv. Hvis du ikke har lyst til å interagere med henne så kan du la være, men å snakke om stillheten hennes som et problem for deg og dere andre synes jeg du skal holde deg for god for. Enten så har hun ikke behov for så mye kontakt eller så avhenger det veldig av selskapet hennes. Man skulle ha trodd at du i det minste hadde forståelse for hennes situasjon og vet hvordan man skal nærme seg slike mennesker, men tydeligvis ikke. 

Anonymkode: 873c8...1fd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg har samme "problem" med å være med henne, som kanskje andre har hatt med meg. Hun er så sykt stille at om jeg går sammen med henne, så føler jeg likevel ikke at det er noen der. Men det er så vanskelig å forandre på dn man er . Jeg vil ikke være stille...jeg ser jo hvor kjedelig det egentlig er å øre mæ stille personer.

Anonymkode: cbb7b...853

Hvorfor har hun ingenting å snakke med deg om tror du?

Anonymkode: 27f06...9a7

[AnonymBruker]

Det er fint at du har begynt å forstå deg selv litt bedre - det er jo en del av å bli eldre.

Jeg er selv en introvert som veldig lett blir sliten av mye sosialt. Jeg er riktignok ganske ambisiøs og forstår at det sosiale er nøkkelen til mye her i livet, så jeg presser meg en del utenfor egen komfortsone.

Det som kan være "problemet" - for meg, og kanskje for deg - er at jeg har et ganske rikt indre liv, og noen ganger er det rett og slett mer interessant enn livet utenfor. Jeg kan så lett fordype meg i litteratur og film og interessant stoff, og menneskene utenfor blir liksom...intetsigende i forhold. Det handler ikke om å ikke bli kjent med folk, bare at man ikke har behov for den sosiale komponenten like mye som andre, og dersom man er en person som mener samtaler handler mer om kvalitet og kunnskap enn samhold, så blir det til at man søker til andre måter å stimuleres på. Jeg har en søster og venninner som prater så mye fjas (i mine øyne) at jeg ofte sjekker ut av samtalen. Jeg føler noen ganger at mennesker som faktisk har noe interessant å by på er sjelden vare. Dette er kanskje et pessimistisk menneskesyn, men jeg har faktisk ikke gjort meg andre erfaringer i voksen alder, selv om jeg har truffet langt fler mennesker og blitt mer sosial enn jeg var. 

Det ligger jo en viss arroganse i dette, og man kan ikke forvente at folk forstår hva en har å by på uten at en byr på seg selv. Folk ser ikke på deg som et slags stille geni, de kjenner deg rett og slett ikke. Det er vel dette du kanskje begynner å innse.

Jeg tror det er viktig å skille mellom hva som er genuin intoversjon og hva som er en mild sosial angst - at du ikke tør helt være deg selv eller "ta plass". Sjenansen som antakelig ligger der (hos de fleste mennesker som ikke er veldig sosialt trent) må jobbes med. Når du har gjort det kan du omfavne behovet du har for å være alene. Da er det et valg, og ikke noe du gjør av ren komfort for å slippe sosialt "mas".

Anonymkode: 6cad9...0f1