Utblåsning

[AnonymBruker]

Nå er jeg altså så lei av alt i hele verden. Jeg er sliten av alt presset rundt meg, som jeg selv også forsterker med mine egne tanker og følelser. Jeg føler ikke at noe går som det skal, som faktisk fører til at det stemmer, følelsene mine gjør at jeg heller gjemmer meg og gjør ingenting enn å utføre oppgavene jeg egentlig må gjøre. Dette grunnlaget ødelegger livet mitt, og jeg klarer ikke å gjøre noe med det. Ikke tør jeg å si noe til noen heller, for jeg blir helt sikkert ikke tatt alvorlig. Til og med jeg selv kan be meg selv om at jeg må skjerpe meg, at jeg må bare ta meg selv i nakkeskinnet og få ting gjort. Men i realiteten er det ikke så enkelt for meg. Alt føles som et ork.. energien til å gjøre noe som helst av betydning i samfunnet er borte. Jeg er egentlig ambisiøs og ønsker å oppnå ting.. men nå virker alt helt uoppnåelig. Jeg er så redd hele tiden, fordi jeg vet at jeg ødelegger meg selv på alle måter; psykisk, fysisk og økonomisk.. jeg skyver også venner fra meg, så etter hvert er vel det sosiale livet mitt også på randen til ødelagt. Jeg skjønner meg ikke på meg selv.. hvorfor kan jeg ikke bare gjøre de tingene som må til for å ordne opp da? Jeg sliter med tanker om at jeg ikke fortjener noen ting. Dårlig samvittighet ovenfor alt og alle styrer mye av tankene og tiden min.. jeg syns det er vanskeligere å le helhjertet når noen prøver å være morsomme med meg. Jeg smiler ikke like mye lenger, og heller ikke like ærlig når jeg først prøver å smile. Jeg sliter med å lytte til andre slik jeg gjorde før, alt forsvinner over hodet på meg. Det er mer og mer fristende å bare gjemme seg vekk fra alt, drømme seg bort i bøker, filmer, serier og musikk, og late som at verden utenfor ikke eksisterer. Men jeg får meg heller ikke til å gi opp alt helt 100%.. men jeg er på bristepunktet. Det frister så innmari. Men da blir kanskje presset og stresset enda verre.. foreldrene mine vil jo at jeg skal få til ting. Men sannheten er at jeg er et vrak, og jeg tør ikke å vise det til noen. Når jeg forsøker så legger jeg ikke fram alt.. fordi jeg er så redd for at følelsene mine blir avvist, at jeg skal bli fortalt at mine problemer er lite viktige å ta tak i. Dette gjør meg så vondt.. alt sammen er utmattende og vondt.. jeg skjønner ikke hvordan folk får seg gjennom dette her. 

Det var da min utblåsning for øyeblikket. Etter en dårlig kveld trengte jeg å slippe løs følelsene mine som har sirkla rundt i meg lenge. 

Anonymkode: 0e2ba...38f

[AnonymBruker]

Ja det er vel sånn det blir når man ikke gidder å snakke ordentlig med psykologen sin når man først er der å heller pynter på tilværelsen.

Anonymkode: 33d90...7b0

[Gjest cheshirecat]

Huff, denne veggen med depressiv tekst orker jeg ikke pløye meg gjennom. Du tenker for mye. Rødvin vil hjelpe deg med det. Skål! 🍷🐥🐣

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er vel sånn det blir når man ikke gidder å snakke ordentlig med psykologen sin når man først er der å heller pynter på tilværelsen.

Anonymkode: 33d90...7b0

Jeg gikk til psykolog for 2 år siden, da var jeg 17 år. Da var ikke tilfellet på langt nær så ille som det er nå. Den gangen følte jeg en viss kontroll over livet mitt, mens nå er alt helt overveldende. 

28 minutter siden, cheshirecat skrev:

Huff, denne veggen med depressiv tekst orker jeg ikke pløye meg gjennom. Du tenker for mye. Rødvin vil hjelpe deg med det. Skål! 🍷🐥🐣

Det unner jeg deg heller ikke, det er min egen vegg av depressiv utblåsning, ingen andre har nytte av den enn jeg. Godt forslag, men jeg liker ikke vin Men takk for omtanken 

Anonymkode: 0e2ba...38f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk til psykolog for 2 år siden, da var jeg 17 år. Da var ikke tilfellet på langt nær så ille som det er nå. Den gangen følte jeg en viss kontroll over livet mitt, mens nå er alt helt overveldende. 

Det unner jeg deg heller ikke, det er min egen vegg av depressiv utblåsning, ingen andre har nytte av den enn jeg. Godt forslag, men jeg liker ikke vin Men takk for omtanken 

Anonymkode: 0e2ba...38f

Dra på legevakten for akutt hjelp.

Anonymkode: 33d90...7b0

[Gjest Zeitgeist]

Hold ut. Søk hjelp før det er for sent. De ekte vennene og foreldrene dine kommer til å være glade i deg selv om fasaden slår sprekker, og det hele og fulle ansiktet ditt kommer frem. Med tårer og håpløshet, med fortvilelse og desperasjon. Du er like verdifull og du betyr mer enn du tror, enda du ikke synes selv at du er bra nok og ikke klarer å gjøre alle til lags. Du vil få hjelp, du trenger bare spørre. 

Livet er brutalt og hensynsløst, men det finnes også mye fint og godt. 

Du er nitten år (?). Du har hele livet foran deg. Så mye spennende, utfordrende, lærerikt. Tusenvis av flotte øyeblikk og opplevelser, gode samtaler, interessante mennesker venter alle på deg. Og selv om dagene nå er mer mørke enn lyse, så vil også dette endre seg for deg. Akkurat nå har du det tøft, beinhardt. Og du slåss mot den verste fienden av alle - deg selv. Men hold ut. Kjemp videre, omså gjerne med hjelp. Du klarer dette. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lafemmemauvaise skrev:

Hold ut. Søk hjelp før det er for sent. De ekte vennene og foreldrene dine kommer til å være glade i deg selv om fasaden slår sprekker, og det hele og fulle ansiktet ditt kommer frem. Med tårer og håpløshet, med fortvilelse og desperasjon. Du er like verdifull og du betyr mer enn du tror, enda du ikke synes selv at du er bra nok og ikke klarer å gjøre alle til lags. Du vil få hjelp, du trenger bare spørre. 

Livet er brutalt og hensynsløst, men det finnes også mye fint og godt. 

Du er nitten år (?). Du har hele livet foran deg. Så mye spennende, utfordrende, lærerikt. Tusenvis av flotte øyeblikk og opplevelser, gode samtaler, interessante mennesker venter alle på deg. Og selv om dagene nå er mer mørke enn lyse, så vil også dette endre seg for deg. Akkurat nå har du det tøft, beinhardt. Og du slåss mot den verste fienden av alle - deg selv. Men hold ut. Kjemp videre, omså gjerne med hjelp. Du klarer dette. 

Tusen takk for støttende ord  Det hjalp virkelig å lese dette da jeg våknet i dag, som var det som skulle til for å få meg til å fortsette på skoleoppgaven min (som var dråpen som fikk det til å renne over i går. Lærern skrev på Facebook at siste frist var i går kveld, og alle som ikke leverte da ville stryke, og jeg hadde ikke sjanse til å rekke det. Heldigvis spurte jeg lærern på personlig melding om jeg kunne levere i kveld, og jeg fikk heldigvis lov til det. Så stemningen for meg er lettere i dag). Jeg har faktisk flere rundt meg som garantert ville støttet meg fullt ut om jeg bare turte å si noe om problemene mine høyt, og samtidig legge ut alt på en gang sånn at andre kan se alvoret jeg mener ved det. Men jeg er redd for å bli stemplet som oppmerksomhetssyk og ikke bli tatt alvorlig deretter. Men å prøve er jo bedre enn ingenting. Tusen takk for varmende og støttende ord, det trengte jeg virkelig

Anonymkode: 0e2ba...38f

[Gjest Zeitgeist]

Bare hyggelig! Og det skulle bare mangle. Det du beskriver er en situasjon jeg kjenner igjen såvel yrkesmessig som personlig. Samtidig tror jeg at det å være på din alder i dag er på mange vis tøffere og hardere enn det var da jeg var på din alder. Fasade-opprettholdelse har det alltid eksistert, men i dag bombarderes vi med fasader gjennom IG, FB, blogger, osv. 
Og det er veldig hjerteskjærnede å se at unge mennesker ikke har det godt med seg selv, at unge mennesker går på akkord med seg selv for å opprettholde en fasade for enhver pris. 

Å erkjenne ovenfor såvel seg selv som ovenfor andre at man føler seg utilstrekkelig krever mye av et menneske. Å innse at man ikke klarer å få alt til slik man ønsker krever ikke bare en moden selvinnsikt, men også evnen til å observere seg selv objektivt. 

Jeg avslutter her med et dikt i tegneserieform. Mest fordi det gir en god del pekepinner hva livet angår. Og så ønsker jeg deg ei god påske. Ta et par dager ferie, senk skuldrene og pust dypt med magen. Dette ordner seg

http://zenpencils.com/comic/desiderata/

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Lafemmemauvaise skrev:

Bare hyggelig! Og det skulle bare mangle. Det du beskriver er en situasjon jeg kjenner igjen såvel yrkesmessig som personlig. Samtidig tror jeg at det å være på din alder i dag er på mange vis tøffere og hardere enn det var da jeg var på din alder. Fasade-opprettholdelse har det alltid eksistert, men i dag bombarderes vi med fasader gjennom IG, FB, blogger, osv. 
Og det er veldig hjerteskjærnede å se at unge mennesker ikke har det godt med seg selv, at unge mennesker går på akkord med seg selv for å opprettholde en fasade for enhver pris. 

Å erkjenne ovenfor såvel seg selv som ovenfor andre at man føler seg utilstrekkelig krever mye av et menneske. Å innse at man ikke klarer å få alt til slik man ønsker krever ikke bare en moden selvinnsikt, men også evnen til å observere seg selv objektivt. 

Jeg avslutter her med et dikt i tegneserieform. Mest fordi det gir en god del pekepinner hva livet angår. Og så ønsker jeg deg ei god påske. Ta et par dager ferie, senk skuldrene og pust dypt med magen. Dette ordner seg

http://zenpencils.com/comic/desiderata/

(Jeg er ikke TS), men hvordan kan du si at det ordner seg? Jeg er 19 år, og livet mitt er ødelagt. Jeg har egentlig ingen grunn til å være her. Jeg er stygg, feit, dum, kommer aldri til å få meg en kjæreste, aldri jobb eller utdanning, jeg er null verdt. Hvordan løser ting seg for meg?? 

Anonymkode: 78c4f...8b8

[Gjest Zeitgeist]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(Jeg er ikke TS), men hvordan kan du si at det ordner seg? Jeg er 19 år, og livet mitt er ødelagt. Jeg har egentlig ingen grunn til å være her. Jeg er stygg, feit, dum, kommer aldri til å få meg en kjæreste, aldri jobb eller utdanning, jeg er null verdt. Hvordan løser ting seg for meg?? 

Anonymkode: 78c4f...8b8

Selvsagt kan jeg ikke si med 100% garanti at det kommer til å ordne seg. Men det betyr ikke at jeg ikke satser på at det ordner seg, for det ønsker jeg. Og om ikke alt ordner seg, så er det trolig at i allefall noe vil ordne seg. Jeg har spankulert lenge nok på denne jordkloden til i allefall å ha forstått det (jeg er omtrent dobbelt så gammel som deg og TS).

Livet ditt er ikke ødelagt. Livet ditt er bare forbanna vanskelig for tiden. Resten av livet ditt ligger foran deg. 

Da jeg var nitten, så hadde jeg det veldig likt deg. Kropp og selvbilde var helt på ræva, og det hjalp heller ikke å få kroppsdekkende psoriasis. Skolemessig var jeg relativt flink, men sosialt sett var jeg skyldig intelligens. Et absolutt null. Og selvsagt savnet jeg noen å være glad i og noen som var glad i meg, som ikke var familie og husdyr. 

I dag - tjue år senere - har jeg akseptert at jeg aldri kommer til å bli noen supermodell, men jeg har lært å ta bedre vare på meg selv. Jeg har lært at den viktigste person jeg bør ta hensyn til, er meg selv. Jeg har lært at alle - absolutt alle - mennesker har sitt å slite med, åkke som hvor perfekt de gjerne fremstiller seg selv. Jeg har lært å hegne bedre om mitt eget følelsesliv og hjerte (for det er mange raskeladder der ute). Men den viktigste lærdommen har vært og er å kunne gi faen og gå min egen vei. Det har vært tøft, belastende, hardt, vanskelig, vondt - men du skal tro at jeg har hatt veldig mye moro, sett og opplevd mye av alt som ligger utenfor allfarvei. Og det har gjort det verdt det. 

Så trå til. Ta et balletak på livet ditt, endre det du kan endre - resten kommer av seg selv. Stå på! Og hold ut!

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Lafemmemauvaise skrev:

Selvsagt kan jeg ikke si med 100% garanti at det kommer til å ordne seg. Men det betyr ikke at jeg ikke satser på at det ordner seg, for det ønsker jeg. Og om ikke alt ordner seg, så er det trolig at i allefall noe vil ordne seg. Jeg har spankulert lenge nok på denne jordkloden til i allefall å ha forstått det (jeg er omtrent dobbelt så gammel som deg og TS).

Livet ditt er ikke ødelagt. Livet ditt er bare forbanna vanskelig for tiden. Resten av livet ditt ligger foran deg. 

Da jeg var nitten, så hadde jeg det veldig likt deg. Kropp og selvbilde var helt på ræva, og det hjalp heller ikke å få kroppsdekkende psoriasis. Skolemessig var jeg relativt flink, men sosialt sett var jeg skyldig intelligens. Et absolutt null. Og selvsagt savnet jeg noen å være glad i og noen som var glad i meg, som ikke var familie og husdyr. 

I dag - tjue år senere - har jeg akseptert at jeg aldri kommer til å bli noen supermodell, men jeg har lært å ta bedre vare på meg selv. Jeg har lært at den viktigste person jeg bør ta hensyn til, er meg selv. Jeg har lært at alle - absolutt alle - mennesker har sitt å slite med, åkke som hvor perfekt de gjerne fremstiller seg selv. Jeg har lært å hegne bedre om mitt eget følelsesliv og hjerte (for det er mange raskeladder der ute). Men den viktigste lærdommen har vært og er å kunne gi faen og gå min egen vei. Det har vært tøft, belastende, hardt, vanskelig, vondt - men du skal tro at jeg har hatt veldig mye moro, sett og opplevd mye av alt som ligger utenfor allfarvei. Og det har gjort det verdt det. 

Så trå til. Ta et balletak på livet ditt, endre det du kan endre - resten kommer av seg selv. Stå på! Og hold ut!

Du er jo så mye bedre enn meg på alle områder! Flink på skolen, flink til å skrive og formulere deg. Du er snill og godhjertet. Jeg klarer ikke å ta tak i mott eget liv, aner ikke hvor jeg skal begynne og vet ikke hvorfor jeg skal gidde det engang. Ingen mann vil noengang elske en som meg, aldri! Vet du hvor fælt det er å leve med det i visshet? Å vite at du alltid vil måtte være alene.. Jeg vet ikke om jeg klarer det. 

Anonymkode: 78c4f...8b8

[Gjest Zeitgeist]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo så mye bedre enn meg på alle områder! Flink på skolen, flink til å skrive og formulere deg. Du er snill og godhjertet. Jeg klarer ikke å ta tak i mott eget liv, aner ikke hvor jeg skal begynne og vet ikke hvorfor jeg skal gidde det engang. Ingen mann vil noengang elske en som meg, aldri! Vet du hvor fælt det er å leve med det i visshet? Å vite at du alltid vil måtte være alene.. Jeg vet ikke om jeg klarer det. 

Anonymkode: 78c4f...8b8

Men snille deg - jeg er jo over tjue år eldre enn deg. Jeg har massevis av tid til å gå på schnørra, forelske meg hodestups i følelsemessig avstumpa krapyl, ta balletak på livet mitt og feile så det sang etter, og jeg har vært så nære ved å gi opp, og det har vært ganger hvor jeg også har gitt opp (derav min oppfordring til TS om å få hjelp i en eller annen form). 

Ikke gjør deg selv den bjørnetjensten å sammenligne deg med meg. For jeg er har aldersbetinget lengre fartstid, og har vært ute et par vinternetter mer enn deg. Prøv heller å tenk på at også jeg har vært like gammel som deg, og vært så misfornøyd med livet mitt. Det er fortsatt mange ting jeg er misfornøyd med - for all del - men etterhvert har jeg forstått litt mer av hva som er viktig (for meg) her i livet. 

Jeg beklager hvis jeg høres hissig ut. Det er jeg overhodet ikke. Jeg er bare stressa siden jeg er på vei ut døra. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Lafemmemauvaise skrev:

Men snille deg - jeg er jo over tjue år eldre enn deg. Jeg har massevis av tid til å gå på schnørra, forelske meg hodestups i følelsemessig avstumpa krapyl, ta balletak på livet mitt og feile så det sang etter, og jeg har vært så nære ved å gi opp, og det har vært ganger hvor jeg også har gitt opp (derav min oppfordring til TS om å få hjelp i en eller annen form). 

Ikke gjør deg selv den bjørnetjensten å sammenligne deg med meg. For jeg er har aldersbetinget lengre fartstid, og har vært ute et par vinternetter mer enn deg. Prøv heller å tenk på at også jeg har vært like gammel som deg, og vært så misfornøyd med livet mitt. Det er fortsatt mange ting jeg er misfornøyd med - for all del - men etterhvert har jeg forstått litt mer av hva som er viktig (for meg) her i livet. 

Jeg beklager hvis jeg høres hissig ut. Det er jeg overhodet ikke. Jeg er bare stressa siden jeg er på vei ut døra. 

Men jeg kommer aldri til å bli smart nok, god nok, pen nok eller tynn nok. Hva har jeg å tilby? Du er sikkert pen, slank, smart, har utdannelse og jobb. Det er ting jeg aldri vil ha eller aldri vil bli. Jeg er rett og slett ikke god nok for livet, og i hvertfall ikke får en mann.. 

Anonymkode: 78c4f...8b8

[Gjest Zeitgeist]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg kommer aldri til å bli smart nok, god nok, pen nok eller tynn nok. Hva har jeg å tilby? Du er sikkert pen, slank, smart, har utdannelse og jobb. Det er ting jeg aldri vil ha eller aldri vil bli. Jeg er rett og slett ikke god nok for livet, og i hvertfall ikke får en mann.. 

Anonymkode: 78c4f...8b8

Pen? Har du sjekket bildene mine i "Hvordan ser folk ut her inne"-tråden i Snikksnakk-forumet? Jeg mangler ei fortann! Og jeg er vindskjeiv i ansiktet pga. en nerveskade. Dessuten er den ene tanna mi lengre enn de rundt, så på enkelte bilder ser jeg ut som en amputert Dracula.
Slank? Jeg har Buddha-mage, appelsinhud nok til å se ut som en fruktdisk, psoriasis både her og der. Greit nok, jeg bruker de mindre klesstørrelsene, men frem til jeg var tretti var jeg ei lita bolle. Begynte med sport fordi jeg ble lei av å havne i åndenød av å gå opp trapper, og la om kostholdet av såvel helsemessige som forfengelige grunner (jeg spiser kjøtt kanskje to ganger i måneden, ellers mye fisk og grønt. Selvsagt fråtser jeg i søtsaker og snop av og til også).
Utdannelse? Joda, det har jeg. Men det var mer fordi det var for meg den eneste muligheten jeg hadde til å hevde meg selv i mangel på et fordelaktig utseende og vesen i min ungdom. 
Jobb? Jeg har vært arbeidsløs og husløs. Gått på eksistensielle vegger og følt meg omtrent like velkommen i verden som en fjert i en astronautdrakt. Jeg tjener av og til mye, av og til lite på jobben min (freelancer og idealist-lærer med symbolsk lønn), og skulle gjerne hatt noe fast og forutsigbart, men dette innebærer at jeg må gi opp mange friheter. 
Mann? Jeg var 33 før jeg hadde mitt første seriøse forhold. Det holdt i fire år. I tillegg er jeg ufrivillig barnløs.

Så jeg - vellykket? Nåja, derom strides de lærde. Men en ting er sikkert - jeg er fyllt til randen av selvironi, og en etterhvert god dose fandenivoldskhet. Det hjelper på, 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Lafemmemauvaise skrev:

Pen? Har du sjekket bildene mine i "Hvordan ser folk ut her inne"-tråden i Snikksnakk-forumet? Jeg mangler ei fortann! Og jeg er vindskjeiv i ansiktet pga. en nerveskade. Dessuten er den ene tanna mi lengre enn de rundt, så på enkelte bilder ser jeg ut som en amputert Dracula.
Slank? Jeg har Buddha-mage, appelsinhud nok til å se ut som en fruktdisk, psoriasis både her og der. Greit nok, jeg bruker de mindre klesstørrelsene, men frem til jeg var tretti var jeg ei lita bolle. Begynte med sport fordi jeg ble lei av å havne i åndenød av å gå opp trapper, og la om kostholdet av såvel helsemessige som forfengelige grunner (jeg spiser kjøtt kanskje to ganger i måneden, ellers mye fisk og grønt. Selvsagt fråtser jeg i søtsaker og snop av og til også).
Utdannelse? Joda, det har jeg. Men det var mer fordi det var for meg den eneste muligheten jeg hadde til å hevde meg selv i mangel på et fordelaktig utseende og vesen i min ungdom. 
Jobb? Jeg har vært arbeidsløs og husløs. Gått på eksistensielle vegger og følt meg omtrent like velkommen i verden som en fjert i en astronautdrakt. Jeg tjener av og til mye, av og til lite på jobben min (freelancer og idealist-lærer med symbolsk lønn), og skulle gjerne hatt noe fast og forutsigbart, men dette innebærer at jeg må gi opp mange friheter. 
Mann? Jeg var 33 før jeg hadde mitt første seriøse forhold. Det holdt i fire år. I tillegg er jeg ufrivillig barnløs.

Så jeg - vellykket? Nåja, derom strides de lærde. Men en ting er sikkert - jeg er fyllt til randen av selvironi, og en etterhvert god dose fandenivoldskhet. Det hjelper på, 

Ja, jeg har sett bilde av deg og du er pen. Get used to it. Tviler sterkt på at kroppen din er slik du beskriver. Du snakker ned deg selv uten å ha en grunn til det, hvorfor? Du har klart å begynne på og fullføre en utdannelse og du har en jobb. Mye mer enn jeg noengang vil ha. Jeg har aldri hatt et forhold og det kommer ikke til å skje. Menn vil såvidt ha sex med meg.. 

 

Anonymkode: c5c74...326

[Gjest Zeitgeist]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har sett bilde av deg og du er pen. Get used to it. Tviler sterkt på at kroppen din er slik du beskriver. Du snakker ned deg selv uten å ha en grunn til det, hvorfor? Du har klart å begynne på og fullføre en utdannelse og du har en jobb. Mye mer enn jeg noengang vil ha. Jeg har aldri hatt et forhold og det kommer ikke til å skje. Menn vil såvidt ha sex med meg.. 

 

Anonymkode: c5c74...326

Jeg skal svar deg mer utførlig i morgen, men her er en artikkel som jeg personlig finner veldig interessant og som gjenspeiler mye av min egen tankegang: http://www.nrk.no/trondelag/xl/hva-kan-antikkens-filosofer-laere-oss-om-lykke_-1.12829125

[AnonymBruker]

11 timer siden, Lafemmemauvaise skrev:

Jeg skal svar deg mer utførlig i morgen, men her er en artikkel som jeg personlig finner veldig interessant og som gjenspeiler mye av min egen tankegang: http://www.nrk.no/trondelag/xl/hva-kan-antikkens-filosofer-laere-oss-om-lykke_-1.12829125

Hvordan bli lykkelig når alt er mørkt og sjelen din er mørk? Når man vet at man ikke passer inn, og bare er en byrde.. 

Anonymkode: c5c74...326

[AnonymBruker]

..

Anonymkode: c5c74...326