Arv og halvsøsken

[Rosa Sitron]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, rett til uskifte går foran legalarvingers pliktdelsarv. Det er kun særkullsbarns arverett som går foran lengstlevendes rett til uskifte.

Men som vi vet, TS er ikke farens særkullsbarn.

Anonymkode: d8cfe...e12

Har fortsatt fått det for meg og mener å ha sett det blitt gjort slik som jeg beskriver så du må gjerne komme med kilder på det du sier. SÅ skal jeg også se hva jeg finner av kilder.

[Rosa Sitron]

5 minutter siden, VinterSnø skrev:

Har fortsatt fått det for meg og mener å ha sett det blitt gjort slik som jeg beskriver så du må gjerne komme med kilder på det du sier. SÅ skal jeg også se hva jeg finner av kilder.

Og kildene jeg finner bekrefter deg jeg sier. Så du må veldig gjerne finne noe som sier imot.

Finnes det halvsøsken blant arvingene, blir regnestykket litt mer komplisert.  Det som er viktig å huske på er at halvsøsken kun arver sin biologiske far eller mor.  La oss si at et ektepar er gått bort.  De hadde ordinært felleseie og etterlater seg 2 felles barn og 1 barn som bare er barn av mor.  Da vil de to helsøsknene dele farsarven (halve boet), og altså hver få ¼ av den totale arven.  Morsarven (den andre halvparten av boet) får hvert av barna 1/3 av, dvs. 1/6 av den totale arven hver.  Totalt vil de to helsøsknene arve 1/4 + 1/6 = 5/12 hver, mens halvsøskenet vil arve 1/6 (= 2/12).

[AnonymBruker]

7 minutter siden, VinterSnø skrev:

Og kildene jeg finner bekrefter deg jeg sier. Så du må veldig gjerne finne noe som sier imot.

Finnes det halvsøsken blant arvingene, blir regnestykket litt mer komplisert.  Det som er viktig å huske på er at halvsøsken kun arver sin biologiske far eller mor.  La oss si at et ektepar er gått bort.  De hadde ordinært felleseie og etterlater seg 2 felles barn og 1 barn som bare er barn av mor.  Da vil de to helsøsknene dele farsarven (halve boet), og altså hver få ¼ av den totale arven.  Morsarven (den andre halvparten av boet) får hvert av barna 1/3 av, dvs. 1/6 av den totale arven hver.  Totalt vil de to helsøsknene arve 1/4 + 1/6 = 5/12 hver, mens halvsøskenet vil arve 1/6 (= 2/12).

Dette svarer jo ikke på spørsmålet.

Eksemplet du trekket frem gjelder når boet skiftes. Spørsmålet er om lengstlevende (moren) har rett til å sitte i uskiftet når mannen hennes dør. Og om denne retten går foran avdødes legalarvingers arverett. Og det gjør det, arveloven § 9 første ledd.

"Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven"

TS er altså en eneste legalarvingen etter far ("arvingar etter loven"). (mors andre barn er stebarn og dermed ikke legalarvinger).

Hvis moren vil overta hele boet som hun og ektemannen har bygget opp, har hun altså anledning til det uten å først gi TS (som er ektefellenes fellesbarn og legalarving) legalarven sin. Siden hun er fellesbarn kan hun ikke kreve at boet skiftes etter at faren dør. Hadde hun derimot hvert farens særkullsbarn, kunne hun krevd at boet skiftes.

Merk at dette gjelder der testament ikke er skrevet. Finnes det et testament blir alt mer komplisert.

Anonymkode: d8cfe...e12

[Rosa Sitron]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette svarer jo ikke på spørsmålet.

Eksemplet du trekket frem gjelder når boet skiftes. Spørsmålet er om lengstlevende (moren) har rett til å sitte i uskiftet når mannen hennes dør. Og om denne retten går foran avdødes legalarvingers arverett. Og det gjør det, arveloven § 9 første ledd.

"Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven"

TS er altså en eneste legalarvingen etter far ("arvingar etter loven"). (mors andre barn er stebarn og dermed ikke legalarvinger).

Hvis moren vil overta hele boet som hun og ektemannen har bygget opp, har hun altså anledning til det uten å først gi TS (som er ektefellenes fellesbarn og legalarving) legalarven sin. Siden hun er fellesbarn kan hun ikke kreve at boet skiftes etter at faren dør. Hadde hun derimot hvert farens særkullsbarn, kunne hun krevd at boet skiftes.

Merk at dette gjelder der testament ikke er skrevet. Finnes det et testament blir alt mer komplisert.

Anonymkode: d8cfe...e12

Mor har lov å sitte i uskifte, det er vi enige om. Men det jeg har lært er at når mor som sitter i uskiftet bo dør, så skal det først skiftes for farsarven og så for resten. Det klarer ikke jeg se ar ikke stemmer ut ifra det du skriver.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han ikke skriver testament så arver TS alt. Faren til TS må skrive testament om han vil at stebarna skal arve noe som helst etter han. Utenom millionen til TS, fordeler han arven slik han vil i testamentet.

Det store spørsmålet blir heller hva som skjer når faren til TS dør før moren.

For da vil moren sitte i uskiftet med alle verdiene. Og siden TS er moren og avdødes fellebarn, kan hun ikke kreve skifte.

Når moren så dør, så vil alle tre barna hennes arve likt det som hun satt med i uskifte.

Og deretter vil TS sine halvsøsken arve sin biologiske far og komme svært fordelaktig ut av det i forhold til TS.

Anonymkode: d8cfe...e12

At hun sitter i uskifte, betyr bare at hun dispnerer midlene midlertidig.
Men i arveloven står det klart at hun ikke kan gjøre noe for å forringe boets verdi, inkludert å gi gaver, eller foreta gavesalg.

Etter hennes død vil boet igjen deles opp til mors andel og fars andel, og arvingene vil ikke arve likt det som hun satt med i uskifte!

Til trådstarter:

Dine halvsøsken vil arve din mor, og sin far.
Du vil arve din mor, og din far, og hvis pliktandelen overstiger 1 million kan dine foreldre velge å testamentere resten av verdiene til hvem de vil.

Anonymkode: c03b4...1ab

[Dr. A. Kula]

54 minutter siden, VinterSnø skrev:

Mor har lov å sitte i uskifte, det er vi enige om. Men det jeg har lært er at når mor som sitter i uskiftet bo dør, så skal det først skiftes for farsarven og så for resten. Det klarer ikke jeg se ar ikke stemmer ut ifra det du skriver.

Støtter denne. Det AB ( d8cfe...e12 ) utelater i sin fremstilling er at et uskifte bo fortsatt inneholder en morsdel og farsdel.
Så om det ikke er testament tilfaller farsdelen av uskifte TS, altså halvparten (om det da ikke er testament tillfaller hele farsarven til TS som er eneste arving etter faren) mens resten av boet (mors del) deles på de tre.

Pliktdelsarven er 2/3 av formuen, begrenset oppad til 1 mill, for hver av foreldrene. Så dersom den totale formuen er over 6 mill, kan dine foreldre dele hele formuen likt på alle dere tre søsken uten å begrenses av pliktdelen. Derimot synes jeg (som en del andre påpeker) at du bør skjevdeles noe, ettersom de andre også vil arve sin biologiske far. Da vi ikke vet noe om disse verdiene, men vet at arvepotten fra dine foreldre er 6-8 mill, ville jeg nok skjevdelt deg med en sum mellom 1/2-1 mill. Dette vil typisk kunne gi en fordeling som 2+2+3 mill (deg sist) evt 2,5+2,5+3 mill. Med de summene dere snakker om, vil ingen lide nød og det er viktig at dine foreldre presiserer en evt skjevdeling, slik at det ikke blir misnøye fra dine søsken. Jeg skjønner godt du synes det kan være litt "kleint" å få mer, men den dagen dine to halvsøsken arver 1 og 2  mill hver fra sine biologiske fedre (tenkt scenario, men dog sannsynlig), og ikke du, vil nok du føle deg litt "snytt". Tror du de vil dele dette med deg?

[Dr. A. Kula]

Må korrigere meg selv litt.

Farsdelen tilsier at dersom hans del av formuen overstiger 1,5 mill, kan han testamentere bort alt over 1 mill. (Forutsetter at du er hans enebarn - at han ikke har andre barn). Er formuen mindre, begrenses han til at kun 1/3 av formuen kan testamenteres bort.

Morsdelen tilsier at hennes formue må overstige 4,5 mill for at hun skal kunne testamentere bort alt over 3 mill, som er hennes pliktdelsarv til dere 3. Om hennes del er feks 3 mill, er pliktdelen 2 mill fordelt på dere 3, dvs ca 666.667,- hver, og hun kan da skjevdele den øverste millionen.

I teorien kan fellesformuen være mindre enn 6 mill, og dere kan fortsatt fordeles likt, ettersom den frie morsdelen (1/3) kan skjevdeles for å dekke opp begrensningene i farsarven.

Om fellesformuen er 4,8, blir hver av foreldrene sin del 2,4 (alle tall i mill).
Farsdelen på 2,4 gir pliktarv på 1 mill til deg, og resten (1,4 kan testamenteres til søsken (0,7 til hver).
Morsdelen på 2,4 har pliktdel på 1,6 fordelt på 3 gir 0.53 til hver. Fri del (1/3) er 0,8
Så langt er fordelingen du 1+0,53=1,53 og for hver av dine søsken 0,7+0,53=1,23
Så brukes 0,6 (2*0,3) av mors frie del til å utligne dine søskens del til likt med din slik at alle har arvet 1,53.
Siste 0,2 fordeles likt (0,07 på hver) og dermed sitter alle igjen med 1,6 (*3=4,8).

[MapleSirup]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dette jeg lurte på. Må jeg få 2/3, selvom dette utgjør mer enn 1 mill? Trodde plikt var 1 mill. Er vel snakk om 6-8mill så trodde da det ble ca 2mill på hver av oss. Vet mor og far har testamentet, men hvordan gjelder pliktarv i forhold til det?

Jeg så for meg at vi søsken kom til å dele likt. Bryr meg egentlig ikke så mye om penger, og kunne gjerne arvet 0 om jeg var sikret et godt forhold med søsken videre!

Får lese meg opp og snakke med mor og far, begynner å høre skrekkhistorier om hva arv kan gjøre med ellers harmoniske familier og vil virkelig ikke "miste" mine søsken!

Anonymkode: 5f3ef...93b

Dere kan uansett velge å respektere testamente. Da respekterer dere jo foreldrenes ønske, og det er lettere å unngå konflikt.