En liten Historie om Mors Sneglekrig

22. mars 2016

MORS SNEGLEKRIG

Mor bruker mye tid på å stelle i hagen. Botanisk hage, Slottsparken og ikke en gang Edens hage kan måle seg med mors hage. Alt spirer og gror i beste velgående. Selv blomster som andre har gitt opp og kastet, kan bli plukket opp av mor og få nytt liv i hennes eget lokale paradis.

Ingen skal ei heller gå sultne fra mors hage. Katter og fugler blir fôret med all slags godsaker. De er svært fornøyd med bevertningen og kommer derfor alltid tilbake. Det nok mang en liten fugl eller sulten eierløs katt som har tegnet en ring i kartet rundt mors hage.

En annen liten skapning har også blitt glad i mors hage. Så godt trivdes den, at invitasjoner ble sendt ut til alle dens venner. Så hver kveld når solen går ned, har brunsneglene fest. Mor elsker alt levende, men hun kunne godt tenke seg at brunsneglene holdt sitt gilde i en annen hage. Ikke bare spaserer de oppå bord og stoler, de spiser blomstene hennes også. Blomster som skulle være til pynt og ikke en del av måltidet.

Barn, Barnebarn, kloke Naboer og enda klokere Gartnere kom alle med gode råd for hvordan bli kvitt brunsneglene. Men mor orket ikke engang tenke på å dele de stakkars sneglene i to, bade dem i salt eller skamklippe dem med gressklipper. Om media kalte sneglene aldri så morderiske, liv har de å føle kan de, mener mor. Så i et høflig forsøk på å få slutt på brunsnegle festen, løftet hun opp én og én og hev de over gjerdet til den kloke naboen. Men dette syntes visst sneglene bare var gøy, og ikke var naboens fjell og grusdekte hage særlig interessant, så de krabbet lykkelige tilbake for å fortsette festen og bli kastet over gjerdet igjen.

En sommer etter noen uker med ivrig flytting av brunsnegler, oppdaget mor at det var kommet noen nye gjester til festen. Disse var større, stripete, mindre slimete og så faktisk ikke så aller verst ut til snegler å være. Etter å ha fått hjelp til noen Google søk, ble det konstatert at dette var Leopard snegler. Disse ble i media snakket varmt om og anbefalt å beholde i hagen. Dette var naturens egne soldater i krigen mot brunsneglenes terror. Selv om mor ikke ville høre på når barn og barnebarn snakket om snegler som jaktet ned og spiste andre snegler i sakte film, tenkte hun nok med seg selv at dette var rett så praktisk. Nå kunne brunsneglefesten endelig avsluttes uten at hun selv behøvde å få snegleblod på hendene. Krigen kunne pågå utendørs mens hun selv kunne sitte trygt inne. Det var bare å skru lyden på TV'n litt høyere så man ikke hørte noe.

Etter hvert viste det seg at Leopard snegle soldatene som var ankommet mors hage, tydeligvis ikke var fra den mest disiplinerte armé. De brukte mesteparten av tiden på å forsyne seg av kattenes matforråd. De lå hele kvelden og dro seg i skåler med tørrfôr, tunfisk og melk, til kattenes store irritasjon. De viste seg å være ganske så løssluppene også. Alle hadde seg med hverandre uten blygsel i full offentlighet. Dermed ble troppen større og større. Og de nyankomne soldatbarna var ikke det spor bedre enn sine foreldre. Gikk rett i kattematskåla straks de var født og der ble de værende uten tanke om at det var en krig de skulle føre. Samtidig festet brunsneglene i hagen som aldri før, lykkelig uvitende om de forspiste soldaters nærvær.

Av grunner hverken min mor, kloke naboer eller enda klokere gartnere kan forklare, begynte brunsneglene etter hvert å trekke nærmere Leopard sneglenes område. Sneglespråket er enda ikke oversatt av mennesker, derfor blir det bare gjetninger. Det kan ha vært fredssamtaler og dermed et fredsmåltid. Men nå brøt det for så vidt aldri ut noen krig, så mest sannsynlige forklaring er nok at Leopard snegle soldatene var for mette til å yte motstand idet brunsneglene nærmet seg matfatet. Og hvorfor skulle de gidde å jakte på og spise slimete brunsnegler når bedre mat ble servert på fat. Det samme tenkte vel brunsneglene. Hvorfor skulle de gidde å streve med kjedelig grøntfôr som var vanskelig å fordøye, når bedre mat ble servert på et fat.

Resultatet er nå at Katter, Leopard snegler, Brunsnegler pluss en og annen Kråke, spiser alle kattemat. I det minste får plantene stå i fred, trøster min mor seg med idet hun sleper med seg enda en sekk kattemat fra butikken..