Gift i snart 5 år og drittlei

[(U)lykkelig gift]

Hei

Møtte for noen år siden ei søt jente. Vi fant tonen sakte, men sikkert og etter ett halvt år ble vi kjærester. Flyttet sammen noen måneder senere, og ble gravide sammen kort tid etter og fikk et barn. Fra før hadde hun en gutt og jeg ei jente. Disse gikk veldig godt sammen og vi så at dette funket på alle plan. 

Nå noen år etter med krangling og konflikter, som jeg selv også kan ta min del av "æren" for, og lite sex (2-3 ganger i måneden) har futten gått mer eller mindre ut av meg. 

Selv den minste konflikt eskalerer, selv om vi begge er bevisst dette. 

Jeg blir fort sint, irriterer meg over at hun i det hele tatt prater til tider. Føler hun blander seg borti alt, og sitter igjen med følelsen av å være umyndiggjort i flere sammenhenger og hendelser. 

Jeg føler hun ikke liker min datter, hun har kastet ringen mange ganger, sagt hun vil skilles flere ganger, har snoka på telefonen min flere ganger, men funnet kun uskyldige køddemeldinger jeg har svart HENNES venninner fordi jeg har ansett det som trygt, og ikke en trussel for forholdet.

Jeg er glad i flørte, men har måttet dempe meg av respekt for henne. Men føler jeg ikke kan flørte med henne en gang. Jeg synes det er pirrende å sende "grisemeldinger" til kona mi, men responsen på dette er at hun ikke klarer sånn eller at noen kan se det fordi telefonen ligger synlig på bordet hennes. Slå av synligheten har jeg sagt.

Jeg kan finne på å sende nakenbilder for moroskyld til henne, men responsen er alltid laber og kjedelig.

Jeg gav til slutt opp å prøve meg på henne for sex, eller flørte med henne for begjæret og lekens skyld

Tidligere har jeg endret min måte å håndtere hverdagen på. Hun var sliten av å få en altfor stor byrde med de daglige gjøremål på sine skuldre, og jeg skjønte at jeg måtte bli mye flinkere i å bidra.

Dette har jeg hørt lite om negativt om i ettertid, men så dukker det opp at jeg er for lenge på jobb. Jeg har en jobb der jeg har mye ansvar og lønna er deretter. Tidligere var det klaging om at vi hadde for dårlig råd. Det er det fortsatt i tillegg til at vi har for lite hus, for lite penger, det er for rotete hos oss, jeg er for mye på jobb. Og hun har konstant vondt et eller annet sted. 

Gå til legen og finn ut av det sier jeg. Stress sier jeg også.

Til slutt måtte jeg bare sette meg ned å ta dette opp med henne at jeg orker ikke mer. Jeg sa ikke at jeg ville skilles, men at jeg ikke visste om jeg ville fortsette dette her. 

Jeg føler meg aldri helt fornøyd, og det er også mitt inntrykk av henne. For henne er aldri noe bra nok. Hverken jeg, datter, lønn eller hus. 

Jeg går raka fant ut av dette ekteskapet i verste fall, men det bekymrer meg lite da jeg heller vil være lykkelig og blakk, enn ulykkelig å "Blakk".

Sånn oppdatert fra min side.

Hun irriterer meg. Hun klager på alt ved meg. Hun vil sjelden ha sex når jeg vil. 

Jeg føler hun hverken respekterer meg eller stoler på meg. Hun sier hun gjøre det. Jeg tror ikke på henne lenger.....

Etter siste samtale har hun vært veldig søt igjen, men hvor lenge varer det før det spetakkel igjen?

Vinn eller forsvinn???????

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å lese boka "de 5 kjærlighetsspråkene" av Gary Chapman, som forklarer ganske greit om hvordan den andre personen føler seg elsket Osv. Du taper overhode ikke på det, si at kona di også skal lese den. Har redda et par ekteskap.

vet det er en del folk som synes "selvhjelps" bøker er noe visvas, men les denne, det kan faktisk hjelpe om begge tar det seriøst

Anonymkode: edc86...e50

[AnonymBruker]

Dere trenger hjelp av en nøytral tredjepart. Gå til familievernkontoret.

Anonymkode: 051b7...9fa

[Gjest Balian de Ibelin]

Skill deg.

[AnonymBruker]

Gå i parterapi. Jeg vil tro at dere begge har godt av det uansett om dere ender opp sammen eller ei.

 

Anonymkode: d767d...28f

[AnonymBruker]

Du høres ut som min eks. Det som du kanskje bør tenkte på er at alle rundt ser det også. Inkludert din datter, og familien din. Tror du ikke folk bare venter på at dere skal gi opp? 

Jeg tenker ihvertfall slik om min eks. Hvordan i alle dager holder han ut! 

Anonymkode: 31b1d...d33

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere trenger hjelp av en nøytral tredjepart. Gå til familievernkontoret.

Anonymkode: 051b7...9fa

Dere har barn i lag og begge har barn fra tidligere forhold. Kaoset blir komplett om dere også skiller lag, og barna blir sterkt lidende av at familien igjen går i stykker.

Anonymkode: 051b7...9fa

[Teethgrinding]

Mange damer er verdensmestere på å syte og klage. For de av oss som har vært i Forsvaret; den typen mennesker som ville vært de absolutt mest forferdelig rævva soldater. Du skyr dem som pesten, du hater dem. De straffes av kollektivet for å aldri bidra og å dra ned stemningen. Syting og klaging, høye krav og generelt laber sinnstemning er en killer for samarbeid. Det er synd at ikke flere kvinner ser selv hvor kjipe og destruktive de faktisk er. Så hører man masse unnskyldninger for at ting er stress, tøft på jobben, osv osv, men vi vet alle at det er bare pisspreik. Jeg har selv tilbragt en uke i 40 minusgrader med frostskader og 50 kilo oppakning på ryggen og ledd på meg influensahoste. Alt handler om innstilling - og det finnes mange damer med en patetisk innstilling til livet. Slike damer er som gift. De er ute av stand til å selv forstå at de er et problem. At måten de velger å se tingene på i livet er tullete. At de kaster bort tid man aldri får igjen på å gå rundt og være sur! Meningsløst! Mange forhold forsures og gjøres til et levende helvete på grunn av slike mennesker. 

Det virker for meg som om TS har en kone som ikke bidrar til fellesskapet mentalt. Det hjelper ikke hvor mange klær man vasker eller hvor mye støv man tørker dersom man er primus motor i å gjøre livet surt for alle rundt seg. Så vil mange damer svare at det er lett å bli sur når mannen gjør slik-og-slik. Nei, faktisk ikke. Inntil mannen har tatt livet av barna dine kan man velge å se ganske lyst på ting. Krisemaksimering, holde nag, og la seg plage av det som i det store og hele er bittesmå betydningsløse problemer er tull. Enten samarbeider man, ellers gjør man det ikke. Det finnes ingen halvveisløsning. 

Det kan tenkes at jeg misforstår TS sitt innlegg og tolker det feil, men dersom det stemmer at kona er den typen kjerring. Da ville jeg skilt meg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Arcturus skrev:

Mange damer er verdensmestere på å syte og klage. For de av oss som har vært i Forsvaret; den typen mennesker som ville vært de absolutt mest forferdelig rævva soldater. Du skyr dem som pesten, du hater dem. De straffes av kollektivet for å aldri bidra og å dra ned stemningen. Syting og klaging, høye krav og generelt laber sinnstemning er en killer for samarbeid. Det er synd at ikke flere kvinner ser selv hvor kjipe og destruktive de faktisk er. Så hører man masse unnskyldninger for at ting er stress, tøft på jobben, osv osv, men vi vet alle at det er bare pisspreik. Jeg har selv tilbragt en uke i 40 minusgrader med frostskader og 50 kilo oppakning på ryggen og ledd på meg influensahoste. Alt handler om innstilling - og det finnes mange damer med en patetisk innstilling til livet. Slike damer er som gift. De er ute av stand til å selv forstå at de er et problem. At måten de velger å se tingene på i livet er tullete. At de kaster bort tid man aldri får igjen på å gå rundt og være sur! Meningsløst! Mange forhold forsures og gjøres til et levende helvete på grunn av slike mennesker. 

Det virker for meg som om TS har en kone som ikke bidrar til fellesskapet mentalt. Det hjelper ikke hvor mange klær man vasker eller hvor mye støv man tørker dersom man er primus motor i å gjøre livet surt for alle rundt seg. Så vil mange damer svare at det er lett å bli sur når mannen gjør slik-og-slik. Nei, faktisk ikke. Inntil mannen har tatt livet av barna dine kan man velge å se ganske lyst på ting. Krisemaksimering, holde nag, og la seg plage av det som i det store og hele er bittesmå betydningsløse problemer er tull. Enten samarbeider man, ellers gjør man det ikke. Det finnes ingen halvveisløsning. 

Det kan tenkes at jeg misforstår TS sitt innlegg og tolker det feil, men dersom det stemmer at kona er den typen kjerring. Da ville jeg skilt meg. 

Jeg synes det er flott at TS erkjenner at han også har mye av skylden i dette. Det er likevel alltid noen menn som skal vri slike tråder til å felle kona/samboeren/kjæresten. Hvorfor gjør du det? 

Jeg vil faktisk tenke i de baner at de ikke liker hverandre lenger. TS forklarer at han av og til bare blir irritert av å høre henne snakke og at konflikter oppstår av den minste bagatell selv om de begge er klar over det. Ansvaret ligger på de begge to, og jeg synes det er ufyselig av deg å skylde på kona basert på ett innlegg fra en misfornøyd ektemann. Dersom kona hadde skrevet samme tråd hadde det nok vært fra et helt annet perspektiv. 

En nøytral tredjepart vil jeg i likhet med andre også råde. Da får dere finne ut av om dette er noe dere kan arbeide sammen for å komme forbi eller om løsningen er å skilles. Denne situasjonen virker uansett helt uutholdelig og påvirker omgivelsene deres også, særlig barna. 

Anonymkode: a64db...ed0

[(U)lykkelig gift]

Jeg er fullstendig klar over at en sak har 3 sider. Min, hennes og den objektive.

Hun følte seg veldig "alene" med ting tidlig i forholdet. Jeg er en til tider ganske "geskjeftig" fyr med noen hangups som jeg holder på med. Og det tar nok litt fokus noen ganger. Men det er ikke noe som blir altoverskyggende. Så ille er det ikke.

Hun følte seg så alene med den lille når han ble født, og jeg skal ærlig innrømme at til tider var jeg forferdelig urimelig og tankeløs, men når hun forteller meg at hun følte seg sviktet, og at jeg ikke viste hverken interesse for hverken henne eller den lille den første tiden så blir jeg forferdelig skuffet både over meg selv og over henne. Jeg husker nesten bare den følelsen av hvor stolt jeg var over at hun bar mitt barn og hvor fantastisk den følelsen det var å få en liten en. Jeg husker mine tanker om hvor fint ting egentlig var. Jeg var veldig fornøyd med livet.

Så når hun forteller hvor skuffa over meg hun var så tar jeg dels skyld, men synes det er like urettferdig.

I likhet med det Arcturus skriver så er jeg enig; jeg kan rett og slett ikke fordra den sytingen og klagingen når ting er egentlig helt greit. Vi har "ny" bil og "nytt" hus, fine unger, ok jobber, sunne hobbier og et ganske tilrettelagt liv.

Det er der alt skurrer for meg. Ja, vi kan ha drømmer om større hus og legge planer om hva vi kan gjøre i fremtiden, men for meg så er det like viktig å leve nå og nyte det vi har fått til sammen hittil.

Nyte hverandre, glede seg over hverandre og familien vi har lagd.

Som sagt er hun veldig søt om dagen, men jeg går rundt med en klump i magen og venter på neste gang vi skal sette i gang med det samme konfliktnivået.

Vi har vært innom parterapi et par runder, men skal jeg være ærlig er det hun som er minst mottakelig for ekstern hjelp. Hun viser det i så fall forferdelig dårlig.

Jeg føler jeg har tilpasset meg henne mye, men terskelen for å møte meg halvveis på det ene eller det andre er mye høyere for henne virker det sånn.

[stan]

Det har kommet noen råd. Det med boka om de 5 kjærlighets språkene kan jeg anbefale, men den reddet ikke ekteskapet mitt men gjorde det tydelig at det ikke var noe vits i å fortsette. Men kunnskapen har vært verdifull i mitt nye forhold. 

Familievernkontoret kan hjelpe, hvis dere begge vil hjelpes. Men det er ikke magi. 

Å bli på grunn av ungene fører lite godt med seg. Men kunsten er å bryte ut på en måte som begge er komfortabel med, så kan dere har konstruktiv kontakt vedrørende ungene også etterpå. 

 

[Knocks]

Høres ut som dere ikke er på lag lenger. Det er ikke noe god situasjon. 

[Marie90]

Er litt todelt her.

På den ene siden virker kona di som stereotypen på "sytete dame". Jeg er vokst opp i et hjem med mor og søster som har max dose av de mest irriterende kvinnelige egenskapene som finnes (overdreven skravling, mye følelser, passiv-aggresivitet), så jeg er disponert for å føle sympati. 

På den annen side får jeg følelsen av at du ikke akkurat er ekspert på å omgås og lese kvinner. Nå er det ikke slik at alle menn er fra Mars og alle kvinner fra Venus, men det er jo litt forskjell på hvor flinke vi er til å forstå hverandre. Med den rette partneren trenger ikke typiske mannlige eller kvinnelige negative egenskaper bli noe stort problem, da den andre vil plukke opp signalene, se hva det egentlig er uttrykk for og handle deretter. 

Du sender henne nakenbilder for å tenne henne. Er dette noe hun noensinne har uttrykt ønske om? Hele fenomenet "dick pics" er jo oppstått utifra menns misforståtte bilde av hva som tenner kvinner - de vil selv se bilder av kvinners kjønnsorganer, og antar at det samme gjelder andre vei (hvilket det stort sett ikke gjør). Dersom dine forsøk på å sprite om sexlivet stort er gjort etter hva som tenner deg, uten særlig mye visshet om hva som fungerer for henne, så er det klart det blir et problem. Og dessverre er det slik at når menn tråkker i salaten med sine seksuelle forsøk fremstår de ikke bare "ikke tennende", men direkte usexy. At hun er "redd noen kan se meldingene på skjermen" er nok bare en unnskyldning for at hun egentlig overhodet ikke vil ha dine "grisemeldinger".

Hvis dere åpnet slusene i parterapi, regner jeg med at dette ville kommet ut. 

Endret 23. mars 2016 av Marie90

[(U)lykkelig gift]

1 minutt siden, Marie90 skrev:

Er litt todelt her.

På den ene siden virker kona di som stereotypen på "sytete dame". Jeg er vokst opp i et hjem med mor og søster som har max dose av de mest irriterende kvinnelige egenskapene som finnes (overdreven skravling, mye følelser, passiv-aggresivitet), så jeg er disponert for å føle sympati. 

På den annen side får jeg følelsen av at du ikke akkurat er ekspert på å omgås og lese kvinner. Nå er det ikke slik at alle menn er fra Mars og alle kvinner fra Venus, men det er jo litt forskjell på hvor flinke vi er til å forstå hverandre. Med den rette partneren trenger ikke typiske mannlige eller kvinnelige negative egenskaper bli noe stort problem, da den andre vil plukke opp signalene, se hva det egentlig er uttrykk for og handle deretter. 

Du sender henne nakenbilder for å tenne henne. Er dette noe hun noensinne har uttrykt ønske om? Hele fenomenet "dick pics" er jo oppstått utifra menns misforståtte bilde av hva som tenner kvinner - de vil selv se bilder av kvinners kjønnsorganer, og antar at det samme gjelder andre vei (hvilket det stort sett ikke gjør). Dersom dine forsøk på å sprite om sexlivet stort er gjort etter hva du tror fungerer utifra egen standard uten særlig mye visshet om hva som fungerer for henne, så er det klart det blir et problem. Og dessverre er det slik at når menn tråkker i salaten med sine seksuelle forsøk fremstår de ikke bare "ikke tennende", men direkte usexy. At hun er "redd noen kan se meldingene på skjermen" er nok bare en unnskyldning for at hun egentlig overhodet ikke vil ha dine "grisemeldinger".

Hvis dere åpnet slusene i parterapi, regner jeg med at dette ville kommet ut. 

Hehe... Jeg sender overhode ikke dick -pics... Det er for lavmål. Jeg vil si at jeg langt i fra en person uten sosiale antenner.

Jeg var en gang singel og lekte lignende leker, men havna aldri i den fella.

Som sagt terapi er forsøkt, men alle terapeutene vi møter "passer" ikke henne.....Hun har et navn på den type mennesker...... 

[Marie90]

Et øyeblikk siden, (U)lykkelig gift skrev:

Hehe... Jeg sender overhode ikke dick -pics... Det er for lavmål. Jeg vil si at jeg langt i fra en person uten sosiale antenner.

Jeg var en gang singel og lekte lignende leker, men havna aldri i den fella.

Som sagt terapi er forsøkt, men alle terapeutene vi møter "passer" ikke henne.....Hun har et navn på den type mennesker...... 

Jeg ser du skrev nakenbilder, men konseptet er uansett det samme - hun (som mange andre), tennes ikke av det.

 Hevdet heller aldri at du var uten sosiale antenner. Kun uten antenner for henne. 

Du får spørre henne hva hun vil. Dersom hun ikke vil fikse ekteskapet, er det ikke mye å gjøre. Vil hun det, så får hun selv finne frem til en terapeut som kan passe. 

[(U)lykkelig gift]

3 minutter siden, Marie90 skrev:

Jeg ser du skrev nakenbilder, men konseptet er uansett det samme - hun (som mange andre), tennes ikke av det.

 Hevdet heller aldri at du var uten sosiale antenner. Kun uten antenner for henne. 

Du får spørre henne hva hun vil. Dersom hun ikke vil fikse ekteskapet, er det ikke mye å gjøre. Vil hun det, så får hun selv finne frem til en terapeut som kan passe. 

Bildene er hverken vulgære eller viser ting som er mindre estetisk. Det er mer humor i de. 

[AnonymBruker]

Hvis du seriøst tror, at du ved å fremstille din side av saken på et nettforum, kan få fornuftige råd om hvordan du skal forholde deg til din partner og ditt ekteskap, så skjønner jeg jo på en måte at du er i trøbbel. Ta med deg kona di til familieterapi! 

 

 

Anonymkode: 7e8be...64a

[Marie90]

Et øyeblikk siden, (U)lykkelig gift skrev:

Bildene er hverken vulgære eller viser ting som er mindre estetisk. Det er mer humor i de. 

Humoristiske nakenbilder er sjelden tennende. Om så noen synes det, eller du synes det, er det vel uansett irrelevant - kona di synes ikke de er tennende. 

Jeg ville forsøkt noe så enkelt som å la andre ta barna og ta en helg bortreist med hotellrom og god vin. Hvis hun ikke er åpen for, eller interessert i det, så er det ikke så mye å hente. 

[(U)lykkelig gift]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du seriøst tror, at du ved å fremstille din side av saken på et nettforum, kan få fornuftige råd om hvordan du skal forholde deg til din partner og ditt ekteskap, så skjønner jeg jo på en måte at du er i trøbbel. Ta med deg kona di til familieterapi! 

 

 

Anonymkode: 7e8be...64a

Nei, jeg tror egentlig ikke det, men det hjelper litt på perspektivet å høre hva andre gjør og tenker. 

[Antoinette]

Slutt å sutre og slutt å flørte med hennes venninner.

Familieterapi next.