Må alltid være den som tar initiativ

[AnonymBruker]

Med ei venninne er jeg den som alltid må ta initiativ til ting. Altså, det virker som hun koser seg og synes det er trivelig når vi treffes men jeg begynner å bli kraftig lei av å alltid være den som drar i gang ting. Hun sliter med angst så har tenkt det er derfor, men siste tiden har hun ditchet meg og mine forslag til fordel for å være med andre. "Å nei, jeg kom på at jeg skulle være med Caroline til x-sted". Hvis jeg spurte "Har du lyst til å være med på denne aktiviteten som jeg liker så godt?" Så har jeg fått til svar "NEI".

Hun har også hatt ett par utblåsninger til en felles venninne på Face om meg som person, med veldig negative og til dels paranoide beskrivelser av hvordan jeg er som menneske. Det har såret meg noe fryktelig og jeg greier ikke lenger å stole på henne og vennskapet vi hadde selv om jeg har prøvd. Jeg forteller henne ikke lenger om ting som skjer i livet mitt og hun har vel sluttet med det samme til meg slik jeg har skjønt det. Jeg har opplevd vennskapet veldig falskt siste ni-ti månedene. Det som jeg synes er mest trist er at det er ikke pågrunn av noe jeg har gjort. Vi har bare sklidd fra hverandre. 

Dette er vel en slags begravelsesseremoni for vennskapet i skriftlig forstand ser jeg nå. Det er trist når man innser at alt man har gitt i beste mening og hjulpet med utvikler seg til å bli en giftig relasjon som ikke er levedyktig lengre. 

Jeg satte veldig pris på den perioden vi begge var der for hverandre, jeg hadde på en måte gitt opp håpet at jeg skulle oppleve et slikt nært vennskap igjen men så dukket hun opp. Som voksen er det vanskeligere å finne akkurat slike nære, dype vennskap man hadde da man var yngre. En man følte man kunne fortelle alt til og få aksept, forståelse og vennskapelig kjærlighet fra og samtidig en å kunne gjengjelde det med.

Selv om slutten ikke var så fin for min del så er jeg likevel glad for å ha opplevd et slikt vennskap igjen. Det gir meg håp om å finne nye virkelig gode venner og dyrke videre på de vennskapene jeg allerede har. Jeg vet jo også at virkelig gode vennskap blir ikke alltid til ved et knips. 

 

Anonymkode: 8d189...586

[AnonymBruker]

Ååh! Slik er livet, venner kommer og går, noen består. (Et lite dikt for å muntre deg opp). Det er sant at det er vanskeligere å danne vennskap i voksen alder, alle er så opptatt med sitt, men det betyr ikke at det ikke finnes nye potensielle venner der ute, eller at man ikke kommer til å danne nye gode vennskap for plutselig skjer det. Man må nesten bare tenke at man må være to for å bevare et vennskap, hvis ikke den ene vil eller motarbeider er det ikke vits. Ja, det er trist, men et godt vennskap skal komme naturlig, det skal ikke være noe man alene må jobbe med for å beholde. Da må man bare akseptere at det var ikke oss som skulle være venner, jeg skal heller finne meg en ny venn som setter like stor pris på meg som jeg på henne. Selv om folk kan være litt tilbakeholdne så er det nok mange der ute som lengter etter et godt vennskap og som lengter etter å være en god venn for noen, blant de er det også noen som vil sette pris på å få akkurat deg som venn.    

Anonymkode: d5555...e04

[AnonymBruker]

Jepp, det har jeg forstått for lenge siden, takk for oppmuntringen, men det setter spor å bli sveket på en slik måte. Jeg angrer på sett og vis litt på all energien jeg puttet inn i vennskapet for så å bli forrådt(slik jeg ser det) på en slik måte. Men jeg vet jeg kommer til å finne nye og bedre venner, det er jeg helt sikker på. 

Jeg har i årevis slitt med depresjon og etterhvert falt mine gamle venner fra. Det å få en ny virkelig nær og god venn var en fin reise tilbake til en normalitet jeg kjente fra før jeg ble syk. Det er vel derfor jeg har sørget de siste månedene over å miste noe jeg så på som veldig verdifullt for meg og noe jeg brukte så mye energi på når jeg egentlig ikke hadde så mye energi å ta av fra før. Jeg har vel innsett at jeg er en som setter veldig pris på mine venner og at jeg setter vennskap og gode relasjoner med andre veldig høyt. Jeg får vel bare passe litt bedre på meg selv i fremtiden og ikke gi så mye til andre som ikke fortjener det eller som kan vise seg å ikke være verdt det. Jeg har alltid hatt mange venner rundt meg når jeg var frisk og jeg virkelig elsker å være sosial. Jeg er sikker på at jeg kommer til å møte mange fine mennesker fremover selv om det er litt vanskelig å vite hvor man skal starte. Takk for fint innlegg e04, det er godt å få pratet ut, det gjør det lettere å komme seg raskere videre.

Anonymkode: 8d189...586