Delt omsorg?

[Andrine22]

Hei folkens!

Jeg er student på førskolelærerutdanning. Vi holder på med et prosjekt om delt omsorg.

Så nå spør jeg dere her, er det noen av dere som har delt omsorg? Hvordan fungerer det i hverdagen? Har barna klær begge steder? Hvor mange dager er de hos hver? Hvordan syns barna dette fungerer osv?

Hadde vært supert om noen svarer!

[Gjest Anonymous]

Jeg opplever en diskrimering fra omgivelsene. Jeg som er innflytter på min eks hjemsted får bl.a ikke samme opplysninger som andre her fra barnehagen.

[Gjest StoreSky]

Jeg har ikke selv delt omsorg, men en nær venninne av meg har det.

De bor hos mor hele tiden, far en gang i uken og annenhver helg. Jul, påske, sommerferie rulerer.

Faren bor i 1. etg av blokka, så klær og utstyr er greit, men de har "egne" ting hos mor og far.

Den yngste er vant til å ha det slik, mens den største håpet leenge at de skulle flytte sammen igjen. Idag synes han det er helt og slik det er, mor og far er ofte sammen på enkelte ting som skolestart, foreldremøter o.l.

ps. hvilken skole går du på? Ble ferdig utdannen ved HiO nå i våres...

[Lala]

Vi hadde delt omsorg for sambos sønn inntil han begynte på skolen. Han bodde hos oss en hel uke om gangen. Noen ganger ble det litt mer om f.eks moren skulle noe eller at gutten hadde ekstra lyst til å være hos oss ect.

Han hadde (og har nå også) eget rom "fullt utstyrt". Tok ikke med seg leker mellom hjemmene. Han hadde (har)mesteparten av klærne hos moren og hadde (og har) stort sett med bag da han kom (kommer). Men vi kjøpte selsagt også klær til han.

Jeg syns at det er en fin ordning for da blir barnet like knyttet og føler seg like nær begge foreldrene. De er likestilte. Selvsagt er det jo ønskelig at foreldre skal bo sammen, men når det ikke lar seg gjøre, kan dette funke bra. Foreldrene får dessuten mye avlastning som muliggjør for f.eks ekstra jobbing, skole mm og blir dermed ikke typisk slite aleneforeldre, mens den andre blir mer og mer fremmed for sitt eget barn.

Denne delingsløsningen er en fordel for både foreldre og barn. Barna får alltid mye oppmerksomhet og blir virkelig satt i fokus hos foreldrene, samtidig som foreldrene også får hatt tid til andre ting.

Nå har vi i teorien bare barnet annenhver helg + noen ettermiddager og håper på å oppnå delt omsorg igjen når forholdene ligger mer til rette for det.

Det var altså min erfaring.

[Gjest Far til 2]

Vi praktiserer desverre ikke felles omsorg i dag, men jeg kan fortelle hvordan jeg som barn hadde det ettersom vi dengang opplevde felles omsorg på en tid da ordet var mer eller mindre ukjent.

Dette (felles omsorg) var det nok enkelte som ikke forstod eller aksepterte på den tiden, ettersom barnas behov og ønsker ikke var like sentralt som i dag (selv om barnas behov/ønsker heller ikke i dag er sentralt).

Vi (min søster og jeg) opplevde, på lik linje med dagens samlivsbrudd, at konfliktnivået var svært høyt kort tid etter bruddet. Men dette ble raskt ? (6-8 mnd) borte ettersom ingen av dem fikk en maktposisjon som ble misbrukt.

Våre foreldrene (spesielt mor) hadde sterke ønsker om at våre (barnas) behov skulle ivaretas fremfor egen interesse. Dette skapte desverre en del kritikk fra hennes venninner/naboer, som hadde massevis av kritiske bemerkninger bak hennes rygg. Kritikk vi som barn ikke skulle høre men som naturligvis ble plukket opp, enten av oss eller av våre venner.

Men hun hadde sterk nok rygg til å overse de kritiske stemmene.

I dag praktiserer enkelte av våre venner, som den gangen hadde mødre som kritiserte felles omsorg, selv felles omsorg pga gleden vi hadde ved samme løsning tidligere.

Foreldrene våre ble boende forholdsvis nært hverandre, og selv om vi var under 10 år da bruddet skjedde kunne vi sykle mellom dem når som helst (7-8 minutter på sykkel). Vi syntes nok det var litt langt noen ganger, men aksepterte likevel løsningen som bedre enn å miste det meste av kontakten med en av dem (sansynligvis vår far).

Vi hadde imidlertid bare en sykkel hver, noe som skapte litt irritasjon/problemer for oss som barn når vi ble kjørt/hentet og syklene ble stående igjen.

Klær hadde vi begge steder. Og alt kunne vi flytte slik vi selv ønsket. Det var litt viktig for oss etterhvert som vi ble eldre, fikk "favorittklær", etc.

Når vi passerte 12-13 års alderen praktiserte foreldrene våre en mer "åpen" form for felles omsorg ved at vi bare ved å ringe fortalte at vi reiste over til den andre eller fortalte at vi ble noen ekstra dager.

Men vi forsøkte oss også på trussler som at hvis vi ikke fikk det som vi ville kom vi til å flytte til den andre. For vi visste godt at våre foreldre satte pris på det samværet vi hadde med dem på samme måte som at vi var glad i begge våre foreldre. Når slike trussler kom opp snakket foreldrene våre seg imellom på tlf. slik at våre krav heller ikke ble imøtegått hos den andre forelderen. Det tok ganske lang tid før vi oppdaget deres skjulte kommunikasjon.

Det var forholdsvis enkelt for våre venner å vite hvor vi til enhver tid var ettersom det skjeldent var 1 dag her eller 1 helg der. Den stabiliteten var også god å ha i den vanskelige tiden (1-2 år) etter bruddet.

Min søster praktiserer i dag felles omsorg. Dette er medvirkende til at flere av hennes venner i omgangskretsen har valgt samme løsning.

Løsningen gir ikke et konflikfritt samarbeid med ekspartner. Men iflg henne selv var det vistnok ikke konfliktfritt før samlivsbruddet heller. Og også hennes datter har gitt klart uttrykk for at hun liker løsningen (de bor forholdsvis nært hverandre).

Også i deres tilfelle har barnet klær begge steder. Men i motsetning til oss har hun også sykkel begges steder i tillegg til en del annet fritidsutstyr (men kun ett par ski).

De praktiserer 14 dagers samvær/omsorg. Dattern er 12 år og går fritt mellom foreldrene og overnatter "der det passer" om situasjonen mht venner etc. skulle tilsi det. Men i hovedsak praktiseres 14 dagers regelen.

Også i deres tilfelle er de "uenige" om en del enkeltsaker men klarer altid å komme frem til kompromiss løsninger uten at noen trumfer gjennom eget ønske. Som oftest relaterer problemene seg til det samme som det var uenighet om også før samlivsbruddet. Dette har medført at det er litt forskjellige regler hos de to foreldrene, noe dattern ser ut til å akseptere fullt ut.

For meg ser det ut til at de som i dag praktiserer felles omsorg er

a) de som opplevde nær tilknytning til faren.

B) de som opplevde å miste kontakten med faren (f.eks. pga samlivsbrudd og flytting)

c) de som ikke ser på barna som en eiendel, men som en tidsbegrenset gledesspreder de ikke har enerett på.

d) de som vurderer barnas behov fremfor eget ønske.

Dette er ihvertfall min (og min søsters) erfaring.

Far til 2