Rømme fra familien

[G18]

Hei!
I løpet av de år jeg flittig har brukt internett, har jeg funnet ut av at det finnes ett sted på internett hvor en kan få et vettugt svar på mer eller mindre alt en skulle lure på - Kvinneguiden. Tillater meg selv derfor å starte en ny tråd her inne, i håp om at jeg kan få litt tips, råd og hjelp. Jeg beklager på det sterkeste om formuleringen min (strukturen) i dette innlegget blir temmelig merkelig, har ganske så mye å tenke på. Også er jeg et forferdelig rotete menneske... :/

 

Jeg er en gutt på 18 år, bosatt sør-øst i landet. For de aller fleste virker jeg nok som en helt normal ung mann, greit sosialliv, gode karakterer, og tør påstå at jeg oppfører meg temmelig bra. Men alt er bare en fasade - siden jeg har vært liten har foreldrene mine mishandlet meg. Fra jeg var tre-fire år og helt frem til jeg var blitt femten, ble jeg regelmessig utsatt for vold. Jeg prøvde å ta kontakt med en lærer og barnevernet en gang i tiden, men det skjedde aldri noe... Uansett, mishandlingen er ikke lenger fysisk, men psykisk. Foreldrene mine overvåker så og si alt jeg gjør, og jeg får så absolutt ikke lov til å gjøre det jeg vil.

 

For å toppe det hele, har familien bakgrunn fra Midtøsten. Konservativ, muslimsk familie, mens jeg personlig ikke vil følge noen religion. Jeg sliter psykisk på grunn av mishandlingen og volden jeg er blitt utsatt for, og har derfor måttet gå til psykolog i en stund nå. Både henne (psykologen) og jeg har kommet frem til at å flytte vekk fra familien antageligvis er den beste løsningen for meg. Har derfor valgt å søke meg til et universitet i en annen landsdel nå til høsten. Så jeg er klar til å flytte vekk.

 

Problemet mitt er bare det at æreskultur beklageligvis er en stor del av familieliv i Midtøsten, og når jeg skal rømme fra familien og slekten min senere dette året, kommer jeg til å stå helt alene. Kommer selvfølgelig til å ha en del venner, men det er ingen som skal søke seg til skoler i samme landsdel som meg. Dette blir et veldig klossete skrevet innlegg, men jeg lurer bare på om det er noen her inne som har rømt fra familie og slekt tidligere? Hvordan gikk det? Gikk dere tilbake igjen (har nemlig ingen planer om å dra hjem igjen...)? Hvordan gjorde dere det med deres økonomiske situasjon, hvor bodde dere? Jeg må holde mine planer skjult helt frem til jeg drar, noen tips til hvordan jeg skal klare det?

Takker så meget for all hjelp, og beklager for alle eventuelle tastefeil.

[AnonymBruker]

Dytter for deg.

Anonymkode: d1448...360

[AnonymBruker]

Her TS  

http://www.hjelpekilden.no/

Tror dette skulle dekke mye av det du spør om. Ønsker virkelig lykke, lykke til.

Anonymkode: 35c53...bf4

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her TS  

http://www.hjelpekilden.no/

Tror dette skulle dekke mye av det du spør om. Ønsker virkelig lykke, lykke til.

Anonymkode: 35c53...bf4

Lykke til, TS. 

[AnonymBruker]

Du må søke lån og stipend og så må du forsøke å få deg en jobb ved siden av studiet. Søk på studentboliger allerede nå. 

Engasjer deg i studentforeninger og lignende med en gang studieåret starter. Fin måte å få venner på. 

Får skikkelig vondt av deg. Bra at du går til psykolog 

Anonymkode: 2deff...454

[AnonymBruker]

Har ingen råd, men: Lykke til  Du er tøff! Glad for at du vil starte et nytt liv. Dette klarer du.

Anonymkode: 163c5...cf2

[Katten.2.0]

*klem*

Fiks deg en jobb på siden av studiene og du bør klare deg helt fint

[Lurvetjofsa]

Du har fått gode råd over her  søk om lån og stipend fra lånekassen. Søk studentbolig på stedet du skal studere. Venner får du i løpet av fadderuken, så det ville jeg ikke bekymret meg for.

 

lykke til!

[Strawberrygirl]

Har du mulighet til å jobbe litt nå ved siden av skolen? På den måten kan du få tjent opp litt penger til du skal flytte 😊 så kan du få deg sommerjobb i sommer og tjene en del. Ellers må du søke lånekassen om lån og stipend. Bo i kollektiv, så sparer du litt på boutgifter. 

Ellers syns jeg det er fint at du går til en psykolog du kan snakke med! Jeg ville hørt med psykologen om det er mulig at han/hun kan hjelpe deg med å finne psykolog til det stedet du skal flytte til. Da har du en der du kan lufte deg for også. 

Syns rådet om å bli med i studentsamskipnad var godt. Da får du raskt nye venner 😊 

Håper det ordner seg for deg. Klem til deg 😊

[minister-mio]

Får du psykologhjelp der du flytter til? Hvis ikke be psykologen elle fastlegen om hjelp til overføring. Søk også deltidsjobber, men hold det unna familie-pc'n, bruk bibliotek og skolen.

ellers er jeg veldig lei for at du ikke ble hørt da du forsøkte å si ifra om mishandlingen, det er skikkelig ugreit.

du skriver forresten ikke rotete, tror kanskje foreldrene dine har ødelagt selvbildet ditt, du er nok bedre enn du tror. Masse lykke til!

[G18]

Hei igjen!

Tusen takk for alle svar og råd, for ikke å snakke om støtte. Varmende ord hjelper mye mer enn man kanskje skulle anta.

 

Har nå søkt på leiligheter via Studentsamskipnaden i fylket jeg skal flytte til. Har begynt å titte litt på ulike stillinger for å finne ut av om jeg kan få spart opp litt penger. Har beklageligvis ikke anledning til å jobbe i sommerferien, skal være borte.

 

Har bare noen få spørsmål til som jeg ville satt pris på om noen kunne svare på for meg:

1. Når er det leiekontrakter fra Studenstsamkipnaden vanligvis pleier å sende ut? Står bare etter 15. mai på nettsiden, og jeg er litt avhengig av at den kommer før slutten av juni. Da reiser jeg nemlig bort, og er ikke tilbake igjen før dagen før jeg planlegger å rømme fra familien.

2. Når er det vanligvis depositum og første leie skal betales? Har søkt på leilighet fra 19. august i år, og regner med at jeg i så fall må betale i alle fall minst to uker før jeg flytter inn. Problemet er som sagt at jeg da er på ferie, kommer knapt til å ha nettsignal...

3. Noen som har erfaring med å ta opp Etableringslån Ung hos DNB? Må nok muligens ta opp lån på 20-25k for å kommegjennom de to første månedene (betale depositum og leie dersom jeg ikke får spart opp via jobb), men har liksom ikke lyst til å starte voksenlivet med å være gjeldsslave.

 

Takk igjen for all hjelp og støtte.

[AnonymBruker]

Jeg ser at du allerede har fått noen gode svar når det gjelder sosial og økonomisk situasjon. Jeg vil legge til at det ikke er forsent å gå videre med varslingen av mishandlingen. At barnevernet ikke tok tar i det er også en svært stor svikt i seg selv. Jeg baserer dette selvsagt på den informasjonen du har gitt. 

Jeg synes det høres fornuftig ut at du vil komme deg vekk fra denne destruktive situasjonen og klare deg på egenhånd - selv om det kutter all kontakt med familien din. Du kommer nok til å skape et helt nytt nettverk der du tenker å begynne å studere. Det er skummelt i starten og du kommer nok til å kjenne ekstra godt på ensomhetsfølelsen, men når du har blitt kjent med folk og kommet ordentlig inn i byen og studiet ditt kommer det nok til å ordne seg.

Det er også mange som klarer seg helt på egenhånd økonomisk sett den dagen de flytter ut. Det er selvsagt trangt økonomisk, og det er det vel for alle studenter, men dette er ikke et veldig stort problem. Du får støtte fra lånekassen og du kan ha en liten ekstrajobb ved siden av om du føler det blir trangt. De fleste første- og andreårsstudentene jeg kjenner lever bare av lånekassen. Januar- og augustutbetalingene er på ca 20 000 kr. 

Leiekontrakter kommer ofte tidlig. Når det står etter 15. mai får de som er øverst på listen gjerne tilbud kort tid etter denne datoen her. Hvis du ikke har fått tilbud før det nærmer seg ferieavreise bør du ringe samskipnaden og forhøre deg. 

Anonymkode: 452e6...147