Hvordan få min mor til å slutte å gjenta seg selv?

[Franord]

Jeg har en snill og god mamma, som jeg har et godt forhold til. Hun / vi har vært gjennom en del prøvelser de siste årene, noe som har medført at hun har et behov for å snakke ut.. Om alt.. Alle samtaler er enten dype samtaler om oppvekst og problemer ( hun er livredd for at jeg som datter sitter på traumer fra barndommen jeg har behov for å snakke om), eller så er det små morsomme episoder fra  gamledager.

Uansett, hun har et lite knippe historier og temaer som hun forteller eller prater om, om og om og om igjen. Og hver gang så forteller hun historien som om hun aldri har fortalt den før. Hun forventer altså at jeg gir en respons på de ( overrasket, latter, medfølelse osv), men jeg begynner jo å bli rimelig lei.

Her om dagen fortalte hun ei historie om en gang hun hadde lurt meg og mine venninner i barndommen. Artig historie, men hun forteller den altså annenhver gang vi møtes. Jeg prøvd å avbryte henne, og sa at hun hadde fortalt historia før, men da ble hun så stressa at hun ringte meg på kvelden samme dag og lurte på om jeg hadde problemer pga denne gitte hendelsen. 

 

Jeg er veldig glad i henne, men jeg blir smågal av dette 🙃

 

spørsmålet er: er det en måte jeg kan si til henne at hun må slutte å gjenta seg selv? Sånn på et hyggelig, ikke sårende vis?  

[AnonymBruker]

Har ingen råd, men har samme problem selv, så her må jeg følge med… 

Anonymkode: 4c8e3...3e9

[Kajal]

Sånn er de fleste foreldre til voksne unger jeg har vært borti...

[AnonymBruker]

Sånn er min svigermor og. Ender stort sett bare med at vi krangler

Anonymkode: d3106...c07

[Pinkee]

Dette tror jeg er helt normalt blant mødre, om det er noe man kan gjøre noe med? Tja, utenom å avbryte og si at dette fortalte du sist vi snakket og? Tviler. 

Så da får du velge, å bli sliten av samme historier, eller å gjøre mor sur/betuttet.

[hironakamura]

Både min mor og svigermor gjør det samme, jeg aner ikke hva det er eller om de i det hele tatt er klar over det selv. Følger med for eventuelle råd selv🙈

[Freia.]

Hvis dette er noe hun har begynt med den siste tida så kan dette høres ut som en begynnende demens. 

Eller har hun "alltid" holdt på sånn?

[AnonymBruker]

Svigermor og svigerfar er helt like. De er mye alene(ingen venner) og sjelden ut av huset så de har lite å fortelle som er nytt, derfor går det i de samme historiene igjen og igjen og igjen. De har vert slik så enge jeg har kjent dem, men jeg har desverre lite tips. Jeg jatter bare med stort sett.

 

 

Anonymkode: 6f57d...e6a

[Cata]

Helt normalt, min mor er også sånn (og hvis hun er dement så må hun ha vært det de siste 30 år - minst.) Riktignok kommer ikke historiene riktig så ofte som det høres ut som hos deg, men jammen kommer de ofte nok. 

[AnonymBruker]

Samme her også, "godt" å vite at det ikke bare er min mor.  Anekdoter jeg har vokst opp med forteller hun fortsatt som om det er første gang hun forteller dem. 

Men det er litt bedring, da: De siste ti årene har hun begynt å si: "Jeg har sikkert sagt dette tusen ganger før, men..." før hun gjentar anekdoten for 48. gang.

Synes det er utrolig slitsomt, for jeg klarer ikke fake engasjement for historiene lenger.

Anonymkode: 5033d...320

[AnonymBruker]

Jeg synes det hjelper å minne henne på andre historier, eller spørre om hun kan fortelle en historie relatert til påske/fjelltur/hennes barndom/onkel Jon (altså noe hun ikke er del av hennes faste repertoar). 

Anonymkode: e83ab...321

[Franord]

TS her : det var en trøst å høre at det er flere enn meg som har det slik 😀 Jeg må vel lære meg å leve med det, eller lære meg en avledningsteknikk som kan få henne over på et annet tema.  

 

Men det har nå slått meg- hvis dette er et vanlig fenomen, da blir jeg kanskje likedan selv om 15-20 år? Skrekk & gru!!

[Jerry Lee]

Hmm... er dette rett sted å si...

Dump henne...   ?

[AnonymBruker]

Besteforeldrene mine gjør det samme. De sitter stort sett hjemme og opplever ikke noe, og antar at disse historiene er de som huskes best. Jeg nikker og smiler og prøver å late som det er første gang jeg hører de. 

Men jeg har jo lagt merke til at resten av familien (stor gjeng i 30-åra og resten i 50-60-åra) ofte har de samme historiene når vi er sammen og. Altså det er alltid minst en gang i løpet av jula at vi tar historien om da noen kastet feil langrennski på hytta. Med den samme hjertelige lattern hver gang. Også sier vi "ja, dette snakker vi om hver jul"  

Så jeg vet ikke om det er et fenomen bare. At vi blir sånn alle sammen.

Men skal ta til meg tipset om å spørre om andre historier til besteforeldrene mine. 

Anonymkode: c21fa...4be

[sofie777]

Min mor forteller også mange historier om igjen, men heldigvis tåler hun å høre at hun har fortalt det før. Jeg pleier å si noe om hun fortalte historien forrige gang vi snakket sammen (vi snakker sammen i telefonen hver lørdag), men om det er en stund siden hun har fortalt historien, lar jeg henne fortelle på nytt, men da blir ikke latteren så høy. Jeg kan også avslutte historien for henne og det fører bare til latter på begge sider.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Jerry Lee skrev:

Hmm... er dette rett sted å si...

Dump henne...   ?

Anonymkode: d35a5...ab9

[Zienna]

Dette er et tegn på at din mor har altfor lite hendelser i livet sitt.  Hun forteller deg om de hendelsene hun har merket seg.  Er de få, vil de gjenta seg. 

Vet ikke hvor gammel hun er, men hun behøver nye impulser i livet, noe hun kan tenke og snakke om, som ikke ligger en generasjon tilbake i tid. 

[Gjest Dypvik]

Dette er ikke unormalt nei. Det er helt vanlig at man forteller den samme historien omigjen flere ganger. Det kan også være noe ved den historien som faktisk er mye gleder for den som forteller. Derfor er det viktig at man ikke er negativt. Man kan da heller spørr pent å forsiktig hva som er så ekstra spesielt med akkurat den historien. Så kan det hende man får svar på det.

[Hactar]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her også, "godt" å vite at det ikke bare er min mor.  Anekdoter jeg har vokst opp med forteller hun fortsatt som om det er første gang hun forteller dem. 

Men det er litt bedring, da: De siste ti årene har hun begynt å si: "Jeg har sikkert sagt dette tusen ganger før, men..." før hun gjentar anekdoten for 48. gang.

Synes det er utrolig slitsomt, for jeg klarer ikke fake engasjement for historiene lenger.

Anonymkode: 5033d...320

Ja, haha! "Du har sikkert hørt denne historien før --", og så skynder jeg meg å si "Ja, det har jeg!", men det hjelper ingenting! "Ja, for da husker du sikkert at blablabla...!" og så kommer hele historien på nytt likevel.

Dette tror jeg er et ganske universelt fenomen. Jo eldre man blir, jo mer vender man blikket bakover i tid. Jeg har lovet meg selv at jeg skal prøve å skaffe meg nye impulser også når jeg blir eldre, så jeg forhåpentligvis klarer å ikke gjenfortelle de gode, gamle historiene så alt for ofte...

[AnonymBruker]

Denne tråden var litt morsom, jeg opplever akkurat det samme og visste ikke det var så vanlig. Det er samme historie, med samme tonefall, latter på samme steder, og ordrett likt gjenfortalt hver gang. Å stoppe ordstrømmen er helt umulig, så det er bare å høre gjennom historien hver gang 

Anonymkode: ad507...443