Vi som aldri/sjelden har besøk

[AnonymBruker]

Skulle dere ønske at dere fikk besøk oftere?  

Jeg er litt delt på dette,  for jeg har angst og jeg blir fort sliten av å være sosial.  Er jeg ute eller hjemme hos noen andre er det mye enklere å si takk for meg og gå når jeg er sliten.  Har jeg besøk hjemme hos meg føler jeg det blir  litt uhøflig å på en måte be noen om å gå.  Så er det dette med oppvartning,  kaffe/kaker/mat som jeg aldrialdri har vært spesielt god på.  

Jeg skulle virkelig ønske at jeg fikk besøk oftere,  men det blir ofte sånn at det er jeg som må besøke andre  fordi det er et stykke å kjøre for å komme hit jeg bor,  andre har barn/kjæledyr de ikke kan forlate,  og har mye større plass og flottere hus enn hva jeg har.  

 

Jeg tok meg litt sammen forrige mnd og mannet meg opp til å spørre en venninne om hun ville ta seg en tur.  Jeg hadde bakt kake, vasket og shinet opp.  

Så kom hun etterhvert.  Men da hadde hun plutselig dårlig tid,  tok ikke av seg skoene engang.  Satte seg såvidt nedpå sofaen.  Kaffe skulle hun ikke ha, hadde ikke tid.  Kaken tok hun en liten bit av.  Besøket varte vel kanskje ti minutter før hun måtte videre.  

Følte meg litt dum der jeg satt etterpå og spiste kake og drakk kaffe helt mutters  alene. 

 

Jeg vet ikke  helt...  Hjemmet mitt er min frisone,  der kan jeg koble helt av og bare være... alene.  Men savner jo å få besøk også.  

 

Vennene mine er travle mennesker med egen familie,  hund,  hytte og mer til.  

Jeg er singel og alene.  Et veldig enkelt liv i forhold til vennene mine.  

Vet ikke  helt  hva jeg ville  med dette innlegget.  Var bare godt å få skrevet det ned:) Noen flere som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 5d7f4...64f

[AnonymBruker]

Jeg er gift og har et barn på vei + stebarn. Jeg ønsker at vi fikk besøk oftere... Det er alltid vi som eventuelt må dra til andre, fordi ingen tar initiativ til å ville komme hit. 

Inviterer vi, så kommer kanskje gjestene, men ofte bare for en halvtime eller såpass det ikke likevel. Jeg synes det er synd, for det er hyggelig å se familie og venner. 

Merker selv at jeg savner å ha besøk av venner, eller generelt treffe dem. De fleste er single og ønsker heller å bruke tiden med andre single venner virker der som :/ Så kan si at jeg har motsatt problem av deg da. De bor ikke i samme by, så når de er hjemme for ferier o.l så er allerede timeplanen deres full før de kommer hit. Og jeg er ikke enoe del av den planen. Fordi jeg har familie. Før jeg giftet meg var vi mye sammen, men plutselig var jeg "satt" og kjedelig

Anonymkode: c818e...4e2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i deler av dette. Får heller ikke mye besøk, faktisk ekstremt sjelden, men til forskjell fra deg er dette 100% selvvalgt og slik jeg ønsker å ha det. Jeg ønsker rett og slett ikke besøk og mye av de samme grunnene som deg. Jeg blir stresset av å ha folk hjemme hos meg.

Dette tar jeg selvsagt hensyn til når jeg møter venner, blir jeg invitert hjem til noen, foreslår jeg heller at vi møtes ute på restaurant eller noe. Vil ikke besøke folk fordi jeg ikke har "mulighet" til å invitere tilbake.

Anonymkode: 54b10...40e

[AnonymBruker]

Ja, skulle ønske jeg fikk besøk oftere. Er ikke så flink på dette med oppvartning, men kan kjøpe rundstykker og pålegg eller suppe å invitere til lunsj, eller lage vafler eller noe. Folk flest har det travelt og nok med sitt liksom, men jeg føler at nå når jeg har vært litt "på" med å invitere venninner så øker antall besøk. Type tlf samtale der vi snakker og avslutter samtalen med at vi må snart møtes igjen, så sier jeg ja, det hadde vært kjekt, vi kan jo ta lunsj hos meg, så inviterer jeg xxx som er felles venninne, sier jeg da. Så da skjer det  

Anonymkode: 0a09f...68e

[Gjest Raindrops]

Nei, jeg er ikke så glad i å ha besøk. Foretrekker å dra til andre slik at jeg i større grad kan styre hvor lenge besøket varer. Drar forsåvidt ikke mye på besøk til andre heller, liker bedre å treffes for å gjøre noe konkret. Nå bor jeg slik til at folk sjeldent gidder å komme hit uansett, og det er like greit. Var et mareritt å bo midt i sentrum.

Når det er sagt kunne jeg godt ha kommet på å invitert en venninne på kake, og hadde blitt veldig skuffet om besøket endte opp som det du beskriver. Kanskje du skulle prøvd å lagt frem invitasjonen på en mer direkte måte, om det var slik at hun ikke forstod at du hadde stelt i stand så fint til hun skulle komme? Synes ikke du skal føle deg dum i det hele tatt, folk har det for travelt når de ikke kan sette seg ned å ta en kaffe med en god venn. Synes du kan prøve igjen, kanskje med en annen venninne eller to?  

[AnonymBruker]

Hm, jeg vet ikke helt. Jeg får svært sjeldent besøk, men jeg tror ikke det ville vært noe problem å få folk til å komme på besøk til meg - det er mer jeg som ikke ønsker besøk. Studentleiligheten jeg bor i nå er en toromsleilighet med bred skyvedør inn til soverommet (som er akkurat like stor som stuen) og det er ikke naturlig å ha døren inn til soverommet lukket, for da blir det ganske trangt og mørkt i stuen. Det er også kun ett bad/vaskerom og ikke noen bod, så jeg føler at det blir veldig "personlig" når folk kommer hjem til meg. Er ikke komfortabel med å få folk så tett innpå meg, selv om jeg vel egentlig ikke har noe å skjule Vet at det er litt sært, men samtidig tror jeg de færreste voksne mennesker ville vært komfortable med å invitere folk hjem til soverommet sitt? (Altså uten noen..sånne hensikter)

Til sommeren flytter jeg til en større bolig som blant annet har større stue/kjøkken og et eget gjestetoalett. Da er det bare å stenge dørene til soverommene, så er jeg klar for å få besøk! Tror jeg...

Anonymkode: baa35...cc6

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[Gjest The damned]

Vi får ikke ofte besøk og på en måte kunne jeg ønske at jeg fikk besøk oftere,men familien min bor et stykke unna,til svigers er det mer naturlig at vi drar til og venner har jeg ikke.

På nyttårsaften hadde vi besøk av svigers og det var hyggelig,men også slitsomt. Kunne jo ha gjort slike ting oftere,men det blir ofte litt vanskelig.

Det er jo også godt at hjemme er et fristed. Jeg blir alltid så stressa når folk kommer. Bekymrer meg for om det er rotete,om maten er fæl eller om det er kjedelig osv osv. Haha,blir utslitt av å ha besøk egentlig

[Gjest Balian de Ibelin]

Nei jeg er fornøyd med at det kommer sjeldent besøk. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri besøk og ønsker meg ikke besøk. Hjemmet er det stedet der jeg vil slappe av og ikke være på utstilling for andre. Min mor slipper heller ikke inn lenger, uansett hvor mye jeg ryddet før hun skulle komme så omtrent stupte hun inn i kjøkkenskapet og fant frem vaskemidlene.

Anonymkode: c3033...fab

[Gjest Blomsterert]

Syns det var interessant å se at flere ikke vil ha besøk! Når jeg ber noen,så ber jeg minimum to,for da slipper jeg å føle jeg må være den som "underholder". Servering går greit,for kaffe,te og boller eller rundstykker har jeg alltid i fryseren. Kan ikke lage mat(!),men bake får jeg nå til.

Ellers liker jeg best å dra til andre,og har flaks fordi de selv er hjemmemennesker og trives med det. Og så kan jeg gå når jeg vil: -)

Syns venninnen din var uhøflig TS. En sitter jo ihvertfall en stund,ikke bare ti minutter!

To jeg liker å få besøk av er eks-svigermor og broderen. For de har munndiare og jeg kan bare sitte der og slappe av mens de skravler: -)

[prt90]

Kommer vel veldig an på hvor man bor dette. Bosetter man seg langt ute i gokk (les utenfor ring 3) er det vel ikke så rart om man ikke får besøk så ofte?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å ha besøk for tiden. Jeg bor på en liten ettroms og jeg føler det blir trangt og ukomfortabelt med besøk. Da kan vi heller treffes ute eller hos dem. 

Når jeg får noe større vil jeg nok invitere til besøk noen ganger, men jeg må ærlig si at jeg ikke er helt den typen som ønsker mye besøk. 

Anonymkode: 34152...608

[AnonymBruker]

Jeg er som deg TS, men jeg var enda verre tidligere. Fikk akutt angst hvis noen ringte og spurte om jeg var hjemme. Noen ganger var de 10 min unna og hvor mye får du ryddet før de da står på døra????

Nå bor jeg ikke i en grisesti, jeg liker å ha det tent og ryddig, men jeg føler st ALLE andre ser ting jeg ikke ser les: rot og støv.

En god venn av meg utfordret med mye der etter at jeg ble singel. Han bare dukket opp på døra og han visste jeg hatet det. Når han først var der så beg jeg å smårydde bort feks strikketøy, bøker som lå på stuebordet. Etterhvert ble jeg helt avslappet da han kom og nå idag er jeg langt fra så ille.

Samtidig så føler jeg meg bedre ved å besøke folk fordi jeg da kan gå når jeg vil. Hjemmet mitt er min "trygge hule". En ting som jeg synes er litt rart er at hvis jeg får besøk en varm sommerdag og vi kan sitte på terrassen hos meg så føler jeg meg "tryggere" og mer avslappet.

ei venninne av meg er utdannet kokk og servitør, trur du det er ett mareritt å be henne og familien på middag eller? Jeg blir utslitt flere dager før de kommer, men de er jo noen av mine nærmeste venner så jeg må jo be de innimellom.

Jeg trives i eget selskap og vil ikke ha ett aktivt liv hver eneste dag/helg, men samtidig då savner jeg å være litt mer sosial. 

Jeg er i full jobb og gjør faktisk en svært viktig jobb også. Aldri fått klager, så er helt tilbakestående er jeg vel ikke, bare føler meg sånn selv til tider.

 

Anonymkode: bd507...699

[AnonymBruker]

Sliter med litt angst, og i tillegg er jeg en person som blir sliten av å være sammen med andre mennesker. Angsten var mye verre før, og jeg trakk meg unna andre og satt mye hjemme alene.
Dette gikk utover det sosiale nettverket mitt. Nå i dag er det sosiale nettverket mitt kjempelite, og det er veldig sjelden jeg får besøk. Jeg har noen venner/bekjente, men de er opptatte med jobb og sitt, føler ikke for å mase noen hit heller.
Savner å få besøk nå som jeg har blitt eldre, og angsten akkurat på dette området er mindre tilstedeværende.
Har fortsatt behov for å være ''hjemme-alene'' da, og trives i eget selskap, men det blir fort stusselig når det går over lengre perioder.

Anonymkode: 0e415...35b

[AnonymBruker]

Ja. Hadde vært hyggelig om noen faktisk tok initiativ av og til. Jeg har prøvd, men gitt opp.

Anonymkode: 2593a...d3e

[AnonymBruker]

Får ikke ofte besøk. Til daglig er det stort sett mine foreldre som stikker innom i ny og ne. I feriene er ofte mine venninner hjemme og da inviterer jeg gjerne til en samling. Jeg er ikke glad i å være vertinne, men det går greit. Samboeren min er mye verre enn meg. Han hater det over alt på jord. Han plages av at huset ikke er fint nok eller ryddig nok og at maten ikke er god nok, og sånne ting. Jeg synes vi kunne hatt besøk litt oftere, men stort sett er det deilig at folk ikke renner ned dørene. 

Anonymkode: ba104...4fc

[AnonymBruker]

Liker å få besøk av folk jeg føler meg på bølgelengde med. Er blitt mer kresen med årene hvem jeg inviterer hjem til meg og ikke.

Syns ofte at det er mest slitsomt på forhånd, dette med handling, matlaging og rydding. For ikke å snakke om å reie opp senger og slikt hvis de skal overnatte. Og så liker jeg å vite det i god tid på forhånd, slik at jeg slipper å stresse. Men når vi først har satt oss ned og åpner ei flaske vin, så er det jo ganske hyggelig da.

Anonymkode: eadac...3f1

[Anglofil]

Nei, er ikke så glad i ha ofte besøk.

Mvh Yvonne  

[Hecubaa]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å ha besøk for tiden. Jeg bor på en liten ettroms og jeg føler det blir trangt og ukomfortabelt med besøk. Da kan vi heller treffes ute eller hos dem. 

Når jeg får noe større vil jeg nok invitere til besøk noen ganger, men jeg må ærlig si at jeg ikke er helt den typen som ønsker mye besøk. 

Anonymkode: 34152...608

Dette.

TS, så trist med besøket som ikke ble helt som du hadde tenkt