Problemhund?

[AnonymBruker]

Har et fryktelig trist problem som jeg sikkert kommer til å få så utrolig hets for. Men det er en ulevelige situasjon, og jeg må bare få det ut. Håper dere kan lese dette med et åpent og lite dømmende sinn;

Hunden min er nå et år gammel. Har hatt ham sammenhengende siden han var 8 uker gammel. Jeg er oppvokst med hund og har hatt dette så lenge jeg kan huske. Da min forrige døde av alderdom for ca 14mnd siden, fikk jeg derfor valp sommeren 2015.

Problemet er bare at denne hunden er så ufattelig krevende, og så langt fra rasetypisk som du får det til. Kommer ikke til å skrive hva slags rase det er, for å holde anonymiteten på plass. Ikke er det spesielt relevant heller. Jeg velger i denne tråden å kalle ham Psyko.

Psyko bjeffer på folk, på hunder, løper etter biler, sykler, folk på ski, ALT. Han bjeffer på vinden som lager rare lyder i boligen, på stemmen i andre siden av telefonen når jeg snakker med folk, og vil. ikke. slappe. av. Han har rett og slett en av-og-på-knapp, og det er de to modusene han har; av og på. Har vært innom valpekurs da han var 3mnd, dressurkurs, leid inn flere hundeeksperter etc, og jobbet HARDT med Psyko siden jeg fikk ham, men han er den staeste og seigeste saken jeg noensinne har vært borti. Alle ekspertene/lærerne vi har vært borti har sagt også at han har vært en usedvanlig vanskelig hund.

Nå har jeg hatt ham i ca 10 måneder, og er utslitt! Jeg ser ikke lys i tunnelen, og føler at den dårlige atferden hans ikke bedrer seg på noen punkter. Jeg kan ikke se for meg å fortsette slik, han har blitt et vanskelig samtaleemne mellom meg og samboer, og svekker faktisk forholdet vårt. 

Han kan være hjemme alene uten å ødelegge noe, men han klatrer opp i stuevinduet og bjeffer på alt han ser utenfor hele dagen. Han legger seg ikke ned uansett hvor lang morgentur jeg gir ham, enten jeg er hjemme eller på jobb.

For noen måneder siden fikk jeg kontakt med eierne til en av søsknene hans, og da fikk jeg vite at hunden deres var minst like ille. De hadde snakket med andre eiere igjen, og det virker som hele dette hundekullet er nærmest tilbakestående. Et kull problemhunder, med andre ord. Jeg som nå har vurdert i en god stund å kanskje gi ham opp, får selvfølgelig bittelittegrann bedre samvittighet når jeg får vite at hele kullet er slik; det er ikke jeg som har vært slapp med dressuren. 

Men kjære kg; hva synes dere jeg skal gjøre? Det er virkelig ikke "meg" å bare gi opp et dyr på denne måten. Jeg er jo glad i ham, veldig også, men jeg kan ikke leve med ham slik han er nå. Tålmodigheten min er snart tom, jeg kjenner mer bekymring enn tidligere, forholdet mitt er i fare og jeg yter mye dårligere på jobb. Har ikke sovet ordentlig på så, så lenge.... 

 

Ps; Jeg er ganske sikker på at jeg gir ham nok morsjons- og hjerneaktivitetsmessig.

La oss ta gårsdagen som eksempel på aktiviteter; en times lang morgentur klokka 9, og deretter hjernetrim i ca 1 time. Han får aldri mat i matskål, men må jobbe for den i leker osv. Han bruker gjerne en halvtime på å spise alt, og deretter koser vi litt før vi tar en ny tur rundt klokka 12-13, og her tar vi en lang, lang skogstur i marka, og bruker ca 3 timer. Da kommer vi hjem og han får igjen mat i en aktivitetsleke av noe slag som han må jobbe hardt for å få spise. Så tenker jeg at det er fint om han sover litt, men det synes ikke han. Jeg setter ham i bånd ved sofaen der jeg sitter, så legger han seg etterhvert og sover. Med én gang jeg rører en muskel er han oppe og går igjen, 100% årvåkenhet. På kvelden rundt 19 drar vi med oss samboeren og spiller tennis i 2,5 timer, og det er desidert favorittsporten hans. Etter tennis vandrer vi en stille tur i ca 30min før vi går inn. Han får en tyggesko som han jobber litt på, og må hales inn på soverommet når jeg er utslitt klokka 22 for å sove. Han bruker ca 30min i mørket på å slå seg til ro før han sovner.

Anonymkode: fc74a...88d

[Tabris]

Han høres litt ut som min. Jeg har også en forholdsvis vanskelig hund som bjeffer på det meste og har utagert på passerende folk og hunder (sistnevnte kan han gjøre enda). Så jeg forstår godt at dette er vanskelig og frustrerende.

En del av problemene er nok forverret med tanke på alderen hans, og jeg vil tro at noe av det vil roe seg når han blir ordentlig voksen. Nå er han en unghund med fluer i hodet og hormoner til langt oppover ørene, og da er det å få kontakt og kunne jobbe med ham enda mer utfordrende.

Det ser ut som om dere har to hovedgrupperinger av problemer slik du legger det frem:

- Bjeffing og utagering på det som beveger seg
- Vanskelig for å finne roen inne

Første problemet ville jeg jobbet med kindereggmetoden. Den bruker jeg mye, og den fungerer utrolig bra på den type problematferd. Jeg har gått fra en hund som kunne rase ut i båndet og bjeffe på joggere til en hund som enten bare ignorer dem eller "sladrer" og ser forventningsfullt på meg når han ser noen komme. Utagering mot hund er litt vanskeligere og tar litt mer tid siden det for min hunds del er basert på frykt og dermed vanskeligere å bli kvitt. Hvorvidt din bjeffer fordi den er redd eller fordi den er ivrig og vil bort og leke, vet jeg ikke. Men jeg ville sørget for å aldri la den hilse på hunder i bånd.

Kindereggmetoden:

http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=226

Det er en metode som krever litt teknisk ferdighet, god timing, et godt grunnlag med kontakt før man begynner, samt at man passer på at man har avstand nok til at hunden klarer å jobbe og fokusere på deg. Sjekk gjerne om det er en Canis-avdelign nær deg som har passeringskurs. Det var der jeg lærte metoden ordentlig.

Bjeffing inne på de som passerer ute jobber jeg med i perioder. Når jeg ikke jobber med det, så har vi lameller trukket for og hunden må ligge et sted i hvor han ikke kan se ut. Når jeg jobber med det så er jeg klar med godbitpose og klikker. Jeg åpner lamellene og med en gang jeg ser at hunden min ser noen ute, så klikker jeg og belønner - helst FØR han rekker å bjeffe. 

Angående ro inne så ville jeg faktisk vurdert å redusere litt på aktiviseringen. Det er kjempeflott at dere er så aktive med ham, både fysisk og mentalt. Men det er ikke umulig at hunden stresser litt også grunnet overaktivisering. Igjen så kan noe av det skyldes alder, kombinert med mulig overaktivisering samt at han kanskje ikke har lært seg helt ro enda. 

Jeg ville fortsatt som dere gjør. Sett ham et sted i stua nær dere - og et sted hvor han ikke kan se ut - og sørg for at han holder seg der til han roer seg. Så lenge han får såpass mye god aktivisering, både fysisk og mentalt, så kan dere godt være litt strenge på at han skal være i ro inne. Med streng så mener jeg ikke kjeft og straff (det vil bare øke stresset hans), men at dere er konsekvent og tar ham tilbake til plassen hvis han går bort.

Hvis ting ikke blir bedre så kan dere også ta kontakt med en dyktig atferdsspesialist og vurdere om medisinering er et alternativ. Det kan ingen av oss her på et forum uttale oss om, men hør med atferdsspesialist og veterinær om det er noe som kan hjelpe din hund i deres situasjon.

 

[Sugerøret]

Vil tørre å si at rase har noe å si gitt.Noen raser er Hyperaktige,andre sofapoteter.Lynnet spiller inn i hvordan den oppfører seg og hva slags problemer en kan møte.

En times hjernetrim høres litt mye ut.Og resten av dagen med så mye aktivitet kan  kanskje gjøre at hunden er superstresset?

Jeg synser her,fordi jeg ikke kjenner hunden eller rasen. Noen hunder må lære seg å kjede seg,lære å sove uten at de skal sprette opp og være klar til alt fordi matmor/far retter ut leggen.

Tror jeg ville roet ned litt.Forandre rutine og kreve at hunden ligger i ro. Dvs trene det inn.

Samt ta kontakt med folk som kan hund, akkurat nå står det helt stille i hodet mitt når det kommer til navn.

Vet Tabris har noen gode råd og sikkert noen å anbefale.

 

[Sugerøret]

ah der postet Tabris før meg :D

 

[AnonymBruker]

Takk for gode svar fra dere. Jeg merker jeg kanskje må utdype et par ting for dere;

1) Grunnen til at jeg ikke føler at rase har relevanse i denne situasjonen er fordi han ikke er av en veldig "tøff" rase, eller en med mye gjeterinnstinkt som har lett for å jage ting og være urolig. Han skal heller ikke være den smarteste hunden som trenger masse hjernetrim og jobb, men har alltid en slags jobbmodus på uansett. Han har vansker for å bare ligge stille, han skal alltid gå fra én aktivitet til en annen, kan man si. Dette er heller ikke en vakthund, og skal egentlig ikke ha mye lyd, men akkurat denne hunden varsler altså om alt.

2) dere har rett i at han er unghund og at mye av atferden hans vil bedres med alderen, men samtidig kan jeg ikke sitte og se på at problematferd fester seg. Tror neppe han vil plutselig våkne en dag og ikke bry seg om det han dagen før bjeffet som et uvær på, om dere skjønner. Mine tidligere hunder har vært over den verste knekken når de er ca 10mnd, men han her har bare ikke blitt bedre. Nå er han 12.

3) Jeg har forsøkt kindereggmetoden, den ga resultater i starten, men deretter "tilpasser" han seg den nye metoden og vil ikke høre lengre etter nok repetisjoner. Det virker nesten som han synes at varsling er større belønning, kan man si. 

4) har vært i kontakt med hundetrenere, atferdsspesialist og privattimer med lærere fra dressurkurs, og de har hjulpet og forklart mye, alle sammen, men resultatene er alltid så minimalistiske. Det lille resultatet forsvinner også etterhvert som tiden går fordi han igjen "tilpasser seg" den nye måten.

5) dette med mye aktivitet; grunnen til at det blir så mye tur og hjernetrim er fordi han er i denne jobbmodusen hvor han hele tiden der han ikke bare kan legge seg, men trenger noe å gjøre. Det er ikke hver dag han får så mye aktivitet, men jeg liker å gå mye tur og være aktiv og vil ha en hund som kan være med på slikt. Han er av en veldig aktiv rase og skal tåle det fint. Når det gjelder så mye hjernetrim så er dette noe jeg ble anbefalt fra den ene spesialisten å gjøre for å slite ham mest mulig ut slik at han blir enklere å arbeide med. Det har forsåvidt fungert i noen grad, han sover bedre om natten. Skulle bare ønske han kunne sovet litt på dagen også.

Anonymkode: fc74a...88d

[Tabris]

Hva mener du med at han tilpasser seg? I hvilke situasjoner har du prøvd, hvordan har du prøvd og hva ble resultatet?

[Fiberhusk]

Min bjeffet på absolutt alt og alle, og løp etter biler, sykler, ski, barnevogner, hylte av angst mot barn og bjeffa på alt av folk.... Til hun var over ett år. Hun er snart to år og nå er hun en helt annen hund. 

Jeg tror det kan gå fint, men vær konsekvent. Jeg trodde jeg skulle dø! Men én dag bare gav det seg. Jeg er helt satt ut! Det er så deilig.... Trodde aldri det skulle gå. Men hunden din er fremdeles ung og det kan vare litt til. 

Jeg gir hunden min til hun er 4 år med å kvitte seg med de værste tendensene (fordi da er hun voksen)..  men hun er alt en helt annen hund nå, enn for to måneder siden. 

[kvinneguide]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har et fryktelig trist problem som jeg sikkert kommer til å få så utrolig hets for. Men det er en ulevelige situasjon, og jeg må bare få det ut. Håper dere kan lese dette med et åpent og lite dømmende sinn;

Hunden min er nå et år gammel. Har hatt ham sammenhengende siden han var 8 uker gammel. Jeg er oppvokst med hund og har hatt dette så lenge jeg kan huske. Da min forrige døde av alderdom for ca 14mnd siden, fikk jeg derfor valp sommeren 2015.

Problemet er bare at denne hunden er så ufattelig krevende, og så langt fra rasetypisk som du får det til. Kommer ikke til å skrive hva slags rase det er, for å holde anonymiteten på plass. Ikke er det spesielt relevant heller. Jeg velger i denne tråden å kalle ham Psyko.

Psyko bjeffer på folk, på hunder, løper etter biler, sykler, folk på ski, ALT. Han bjeffer på vinden som lager rare lyder i boligen, på stemmen i andre siden av telefonen når jeg snakker med folk, og vil. ikke. slappe. av. Han har rett og slett en av-og-på-knapp, og det er de to modusene han har; av og på. Har vært innom valpekurs da han var 3mnd, dressurkurs, leid inn flere hundeeksperter etc, og jobbet HARDT med Psyko siden jeg fikk ham, men han er den staeste og seigeste saken jeg noensinne har vært borti. Alle ekspertene/lærerne vi har vært borti har sagt også at han har vært en usedvanlig vanskelig hund.

Nå har jeg hatt ham i ca 10 måneder, og er utslitt! Jeg ser ikke lys i tunnelen, og føler at den dårlige atferden hans ikke bedrer seg på noen punkter. Jeg kan ikke se for meg å fortsette slik, han har blitt et vanskelig samtaleemne mellom meg og samboer, og svekker faktisk forholdet vårt. 

Han kan være hjemme alene uten å ødelegge noe, men han klatrer opp i stuevinduet og bjeffer på alt han ser utenfor hele dagen. Han legger seg ikke ned uansett hvor lang morgentur jeg gir ham, enten jeg er hjemme eller på jobb.

For noen måneder siden fikk jeg kontakt med eierne til en av søsknene hans, og da fikk jeg vite at hunden deres var minst like ille. De hadde snakket med andre eiere igjen, og det virker som hele dette hundekullet er nærmest tilbakestående. Et kull problemhunder, med andre ord. Jeg som nå har vurdert i en god stund å kanskje gi ham opp, får selvfølgelig bittelittegrann bedre samvittighet når jeg får vite at hele kullet er slik; det er ikke jeg som har vært slapp med dressuren. 

Men kjære kg; hva synes dere jeg skal gjøre? Det er virkelig ikke "meg" å bare gi opp et dyr på denne måten. Jeg er jo glad i ham, veldig også, men jeg kan ikke leve med ham slik han er nå. Tålmodigheten min er snart tom, jeg kjenner mer bekymring enn tidligere, forholdet mitt er i fare og jeg yter mye dårligere på jobb. Har ikke sovet ordentlig på så, så lenge.... 

 

Ps; Jeg er ganske sikker på at jeg gir ham nok morsjons- og hjerneaktivitetsmessig.

La oss ta gårsdagen som eksempel på aktiviteter; en times lang morgentur klokka 9, og deretter hjernetrim i ca 1 time. Han får aldri mat i matskål, men må jobbe for den i leker osv. Han bruker gjerne en halvtime på å spise alt, og deretter koser vi litt før vi tar en ny tur rundt klokka 12-13, og her tar vi en lang, lang skogstur i marka, og bruker ca 3 timer. Da kommer vi hjem og han får igjen mat i en aktivitetsleke av noe slag som han må jobbe hardt for å få spise. Så tenker jeg at det er fint om han sover litt, men det synes ikke han. Jeg setter ham i bånd ved sofaen der jeg sitter, så legger han seg etterhvert og sover. Med én gang jeg rører en muskel er han oppe og går igjen, 100% årvåkenhet. På kvelden rundt 19 drar vi med oss samboeren og spiller tennis i 2,5 timer, og det er desidert favorittsporten hans. Etter tennis vandrer vi en stille tur i ca 30min før vi går inn. Han får en tyggesko som han jobber litt på, og må hales inn på soverommet når jeg er utslitt klokka 22 for å sove. Han bruker ca 30min i mørket på å slå seg til ro før han sovner.

Anonymkode: fc74a...88d

Hvis det er problemer med hele kullet er det nærliggende å spørre hva slags oppdretter dette er? Har de avlet på dyr som ikke er egnet? Er det seriøs oppdrett? 

[AnonymBruker]

Hunden er stresset. Han er "der oppe" hele tiden.. han trenger å lande. Han er i stress modus hele tiden. Det tar lang tid for hunder som er stresset/ blir stresset av en situasjon å bli rolige. Han er vant til en hverdag hvor det skjer mye, derfor krever han det også. Du må rett og slett overse han inne.. la han være. Hver gang du ser han i øynene i en situasjon hvor du mener han gjør noe galt vil han forstå dette som en godkjennelse på at du har godkjent dette. Selvfølgelig skal dere gå tur, og han trenger jo å aktiviseres. Nå høres det ut som du har en rase som trenger mye trening/stimuli, type gjeterhund kanskje? hvis rasen egentlig ikke krever så mye aktivitet og trening som du gir han er han i hvertfall stresset, det blir rett og slett for mye. Og det kan være grunnen til at han reagerer som han gjør med og bjeffe. Han er rett og slett ikke seg selv når han er stresset... hilsen en som har en stresset gal bjeffende hund selv... men som nå har blitt mye roligere!

Anonymkode: f15d7...ec2

[Gjest Hapi]

Dette høres ut som alt for mye aktivitet for meg, jeg teller opp i 7-8 timer aktivitet her, det er ikke normalt med mindre det er en fullvoksen malinois eller noe.
Men siden du har hatt hund så lenge så heller jeg mot å tro at det er noe galt med han, at han har ADHD eller noe.
Kan anbefale dette iallefall, selv om jeg ikke vet om det kan hjelpe. Det hjelper for både stress, traumer og fysiske plager. De har et gratistilbud nå der du kan se alle videoene, og blant dem er det flere hyperaktive hunder som slokner mens eierne ser forbløffet på: https://trust-technique.com/