Forskjellsbehandling av søsken.livet ut?

[AnonymBruker]

Det er alltid en eller ei i søskenflokken som hyler høyest! Eller rettere sagt som foreldrene velger å lytte mest til selv om den andre også innstendig ber velger de å vende det døve øret til denne. Vil ha,vil ha vil ha. og dette barnet får oppigjennom det beste av det beste. Hvis det dertil er en aldersforskjell mellom søsknene på to tre år foreksempel kan dette brukes i den favorisertes forsvar. "Ja men vi hadde ikke så god råd den gangen og utviklingen er kommet mye lenger nå,derfor får hun fete basshøytalere i anlegget sitt,prisene på slikt har sunket skjønner du derfor fikk ikke du det samme osv......" mens du sitter der med den gamle dårlige spilleren din og lillebror gliser tilfreds når han kan overdøve deg med yndlingsmusikken sin.

 

 

Er dette vanlig prosedyre hos andre familier og fortsetter det videre i voksenalder,ambisiøse småsøsken som hyler høyest og vil ha det beste mens andre søsken blir oversett og må ta til takke med dårligere saker-foreldre som med tiden,alltid, hopper for dette bortskjemte søskenets  innfall. Ergrer vettet av meg. 

 

Andre som har erfart lignende?

Anonymkode: 5b69e...8d6

[AnonymBruker]

Jepp. Mitt yngre søsken snurrer mamma og pappa rundt lilefingeren. Jeg har et overfladisk forhold til dem - kan prate om vær og vind, men gidder ikke involvere dem for mye  mitt liv. De er ikke interessert uansett. Unntatt når de har noe å klage over, da er jeg og å ha. Mamma baktaler pappa, og pappa baktaler mamma. Og så prater de mye om min yngre bror, og forteller i detaj hvor mye de hjelper ham, men de har aldri vært interessert i å hjelpe meg selv om de vet godt at jeg kunne ha trengt det.

Anonymkode: 74ef6...609

[AnonymBruker]

Ja selv nå i voksen alder er broren min favoritten til mamma og pappa

Anonymkode: 92a36...924

[Mis(s)Understood]

Behovene varierer. I en periode er det den ene som har behov for noe. I en annen periode er det den andre (altså du).

Jeg har aldri opplevd dette som noe problem selv om søsken og deres barn har fått støtte av være foreldre når de har hatt behov for det. Årsaken er at jeg har klart meg selv, og ikke ser noen grunn til å sutre og syte over at andre har hatt andre behov opp gjennom årene.

De gamle har vært så generøse og forsøkt å hjelpe hver eneste gang noen av oss har hatt behov for det. Da teller man ikke kronestykker og er misunnelig.

[Jolene]

Kjenner til det ja, men det gjelder ikke mitt søsken heldigvis.

[AnonymBruker]

Jepp. Den yngste er ikke nødvendigvis favoritten. Selv har jeg klart meg på egenhånd med utdannelse og kjøp av egen bolig uten en eneste krone fra foreldrene. 

Jeg er også den eneste som ikke har rusproblemer siden tenårene og ble likevel den som ble hakket mest på av foreldrene. De fant alltid på unnskyldninger på hvorfor ikke storebror orket til å dra på skolen, skaffe seg jobb osv osv. Da var han for rusa til å komme seg opp av senga. Fortsatt er han gullgutten og får han peker på. Leilighet, penger til ferier til han og kona og barna eller en ny bil. Jeg måtte selv spare opp til å betale for førerkort. Jeg er ikke bitter, men stolt av meg selv for alt jeg har klart på egenhånd. Jeg har litt kontakt med familien via barna til broren. Særlig eldstemann som er blitt den nye hakkekyllingen i familien. 

Anonymkode: e906a...85e

[AnonymBruker]

Det jeg har merket meg, er at eldre søsken ofte er sjalu på den yngste. 
Eldre søsken føler det mye oftere oversett i forhold til yngre søsken.
Eldre søsken føler at yngre søsken får mye mer enn det de fikk. 

Så kan man diskutere om det virkelig er slik, eller om dette rett og slett er noe eldre søsken sliter med generelt.

Anonymkode: 934f4...f69

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg har merket meg, er at eldre søsken ofte er sjalu på den yngste. 
Eldre søsken føler det mye oftere oversett i forhold til yngre søsken.
Eldre søsken føler at yngre søsken får mye mer enn det de fikk. 

Så kan man diskutere om det virkelig er slik, eller om dette rett og slett er noe eldre søsken sliter med generelt.

Anonymkode: 934f4...f69

Føler ofte omvendt jeg, at yngre er misunnelig på de eldre, for de eldre få hjelp til alt

Anonymkode: 798d4...54c

[Gjest Stringfellow1]

den eldste var desidert favoritten i søsken-flokken hos meg også.

mine eldre søsken fikk dekket mange tusen kroner til blant annet husleie, telefon-regninger, ferietur til utlandet, nye mobiltelefoner (og andre elektroniske duppeditter) og så videre hele tiden.

men jeg fikk aldri noe som helst, av dette.

 

[AnonymBruker]

Definitivt!
Mannen min er snart 50, og i hans søskenflokk er det ingen tvil om at enkelte blir tilgodesett mer enn andre. 

Anonymkode: d73fe...b0f

[AnonymBruker]

Var det ikke en tråd om dette for en stund siden? Fikk i alle fall inntrykk av at det er veldig vanlig av den i alle fall. Er stor forskjellsbehandling mellom meg og mitt søsken også, som er 7 år eldre. Søskenet mitt har fått alt i fanget; penger til depositum, møbler, førerkort, leie, telefon, pc, bil, bensin, ferie, osv. Mamma og pappa betaler. Tror jeg kan minnes å ha fått noe utenom jul og bursdag en gang, og det var penger til kino jeg ikke hadde spurt om, og det var for å få meg ut av huset.

Jeg er voksen nå og det er sånn enda, men jeg har fått en litt annen innstilling til det. Mitt søsken trenger det mer enn jeg. Noe av grunnen til det er selvsagt at h*n alltid har fått den hjelpen, men selv uten den tror jeg h*n hadde hatt mer behov for det enn jeg. Pluss at foreldrene mine ikke har så mye de skal ha sagt når det kommer til åssen farge jeg skal ha på stua, hvilken bil jeg skal ha, osv. For det har ikke de betalt for:P

Anonymkode: 3d18b...3cc

[AnonymBruker]

Det spesielle her er jo at foreldrene mine indirekte innrømmer å ha forskjellsbehandlet iom at hifiartikler og annet har sunket i pris og at de dermed kan tillate seg å gi min lillebror den feteste høytaleren osv. Nå er høytaleren bare et eksempel  men siden dette går som en rød tråd gjennom  livet blir jo forskjellene ganske formidable og merkbare. Siden fødselen har lille bror vært seg favoriseringen meget bevisst og signaliserer i sin opptreden at han er meget redd for å miste disse privilegiene. For gud hjelpe om den andre skulle oppnå mammas og pappa gunst.

Anonymkode: 5b69e...8d6

[AnonymBruker]

Ja,jeg tror det er vanlig.

Det er slik med meg og min søster. Noe av det skyldes jo at de jobber mindre og derfor har mer tid nå,men andre ting synes ikke jeg det er noen god unnskyldning for sånn sett. For min del er ikke det materialistiske som plager meg,men det at de ikke støtter meg og bryr seg om meg og mitt liv. Kun når jeg gjør det bra så er de interessert i å ha noe med meg å gjøre. Jeg har hatt behov for ekstra støtte flere ganger,men da har de bare oversett det og jeg har måttet greid meg alene.

Søsteren min derimot får alt opp i armene og de passer på henne som om hun skulle vært liten enda. De er så mye mer positiv og tilgivende til alt hun gjør og feil hun gjør. Jeg har aldri følt meg bra nok,og dette plaget meg i årevis. Jeg gikk i terapi for blant annet ting relatert til det,men også andre ting og etter det kunne jeg endelig slippe det å føle seg mindreverdig og ikke bra nok.

Sluttet å bry meg så mye og det gjorde egentlig at jeg fikk et bedre forhold til dem. Forholdet vårt er overfladisk,men jeg har godtatt at det er slik og at jeg er bra nok uansett hva de måtte mene.

Anonymkode: 1c42b...e88

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så veldig vanlig egentlig, men at i de tilfellene hvor det skjer i stor grad er det så skjevt at det vil prege hele livet til de innoverte.

Ett eksempel jeg kjenner til:

Barn A får: 16 år: Moped og mopedlappen, 18 år: Bil og førerkort, 19 år: Kjøpt leilighet av far og mor, 21 år: by bil, 18-nå betalt en rekke faste utgifter av mor far (offentlige avgifter, lisens, veiavgift, forsikringer osv), 25 år får ferdig nedbetalt hus av mor og far.

Barn B: 24 år: Får førerkort, 28 år: Får beskjed om at om h*n ønsker hjelp til oppussing av bolig som er kjøpt selv så skal mor og far ha betalt pr time.

Barn A har nær kontakt med foreldrene og har alltid fått både praktisk og økonomisk hjelp. Foreldrene skryter til oss som kjenner dem hvordan de har hjulpet barnet, og klager over at Barn B ikke ønsker å være nære dem. Barn B ble ofte satt alene for å klare seg selv alt i ungdomskolealder. Da begge barn bodde hjemme ble den 16 år gamle favoritten tatt med på ferie (og blir det fortsatt!), og den 18 år gamle andre hadde ikke fått være med fra h*n ble 16 fordi foreldrene synes at så store barn burde ikke bli påspandert ferie og burde klare seg selv. Når vi som kjenner foreldrene har forsøkt å komme med noen spørsmål eller betraktninger rundt dette under foreldrenes klaging over Barn Bs manglende interesse og ønske om å være med dem eller å snakke med dem så reagerer de med sinne, og de forstår rett og slett ikke hva vi snakker om...

Folk liker å lyve til seg selv, og det er nok slik forskjellsbehandlingen oppstår.

 

Anonymkode: 34977...870

[Gjest caramiacaramella]

Jeg vil ikke si at mine foreldre har favorisert noen i søskengjengen og ikke andre, men det har helt klart vært forskjellsbehandling. Det var noe jeg reagerte på da jeg var barn/ungdom, og jeg opplevde det som trist/vanskelig. Nå som jeg er voksen forstår jeg det bedre, og er ikke sint eller bitter for at det har vært forskjellsbehandling - jeg tenker bare at visse barn kanskje krever eller trenger mer enn andre, og at det kanskje er naturlig at foreldre forholder seg litt annerledes til forskjellige barn. 

[Gjest Blomsterert]

Jeg var ihvertfall ikke noe favorittbarn i barndom og oppvekst. Vi var fem søsken,og min bror fikk mest oppmerksomhet.Mine andre tre fikk kompensasjon i forhold til materielle ting: -)

Jeg var feb Ellen som gikk mine egne veier,og det mine foreldre sa var: -du klarer deg du!

Vel,jeg følte  rimelig utenfor,Men syns jo jeg fikk godt igjen for det etterhvert da. De fleste lever a-4 liv med hus og faste jobber og flotte barn. Brodern lever på kanten,men er jo interessant i det minste. På godt og vondt. Selv lever jeg veldig fritt,og har fått fine unger som er i ordnede forhold men liker meg i det minste: -D deres partnere også. Jeg lever ikke et "vanlig"liv,men det blir akseptert. Jeg er glad i livet,både når det er hardt og best. Og så opplever jeg så mye,hvilket kan underholde mine nære stort: -) og et lite barnebarn som er min lille hjertevenn <3

Sier ikke alt har vært lett,det har vært helsikes utfordringer,men jeg er den som går på. Så,favoritt barn eller ei. En må skape sitt eget liv,og kanskje vi som ble noe neglisjert,får jobbe litt mer. Ikke nødvendigvis så galt det: -)

[AnonymBruker]

Barn 1 får hytta

Barn 2 får mye økonomisk hjelp

Barn 3 får overta foreldres hus mye under takst 

Barn 4 får ingenting

Anonymkode: 785a4...7e4

[Gjest Blomsterert]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn 1 får hytta

Barn 2 får mye økonomisk hjelp

Barn 3 får overta foreldres hus mye under takst 

Barn 4 får ingenting

Anonymkode: 785a4...7e4

Det er jo ikke riktig. Da får barn fire finne en mening i livet likevel. Mulig det blir den mest rettferdige personen mot andre? Men,nei,ikke alltid. Det er faktisk i følge meg ikke en mening med alt! Men det er viktig å finne den,og så gjøre det beste ut av det! Bitterhet er farlig. Vet det er lett å falle i det,men det ødelegger kun for en selv altså. Heier på det 4.barnet jeg.